Vi har dårlig råd. Hvordan spare penger

[Anonym bruker]

med stebarn i hus?

Vi har tilsammen 5 barn. Jeg synest jo det er greit at vi sparer litt, og jeg synest det er helt ok å begrense barna litt også. Åpner vi en flaske brus så trenger vi ikke bøtte nedpå for å tømma flaska på 3 minutter, for så å rope på mere. Vi trenger ikke ha fire skinkebiter på på en skive, og en trenger ikke spise is hele dagen. Vi trenger ikke kjøre ens ærend på butikke for å kjøpe ting vi ikke trenger, vi kan bade i gang avstand fra hjemmet, men stebarna insisterer på at vi skal gå på den stranden vi må kjøre en halvtime til. Bensin prisene er så høye, så jeg prøver jo å handle på veien hjem. Har vi glemt å kjøpe bleier så må vi jo utigjen, men vi må ikke kjøre en ekstra gang for å kjøpe nugatti.

Når jeg prøver å gi tilsvarende begrensninger til stebarna, som jeg gir mine egne barn, blir de rett og slett sure. Faren er ikke så flink å støtte meg. Vel han godtar ikke munnbruk, eller i en diskusjon så er han jo enig, men han støtter ikke meg ved å følge opp.

Viblander vanligvis vann i appelsin jus og eplejus, rett og slett for å spare penger. Det gjør vi alltid, men stebarna liker ikke dette, og han er ikke flink til å minne dem på det. Han vil vel ikke.

De kverket forleden nesten en hel nugattiboks til frokost. Det er jo 20 kroner kun i nugatti på halve familien, så er det jo brødet og ikke minst all melka de heller i seg i tillegg. Det blir jo 60 kroner bare i frokost til halvparten. vi har ikke råd til det hver dag i hele ferien!

Jeg har kjøpt små pinne is til å ha fryseren så vi kan ta en slik innimellom, men den ble borte på et blunk. Det er jo til de grader usunt også.

En pakke med skinke koster jo nesten 30 kroner, vi kan ikke spise opp en slik til kvelds. Vi andre i familien tar en skinkee mellom to skiver slik som normale mennesker gjør. Har litt paprika på, eller agurk.

Jeg er egentlig ikke så gjerrig, men vi sliter for å få endene til å møtes, vi er alltid bevisste på bensin, strøm, mat. En uke med stebarna så bruker vi kanskje 1500,- mer. Det er jo 6000 i måneden. Vi har ikke de pengene. Jeg vil jo bare at de skal gjøre slik som vi gjør det. Og ikke bare ture frem og sløse i vei, så må vi spare enda mer etter at de har reist. Men det tror jeg egentlig er det faren foretrekker, fordi han er litt redd for å si fra.

[29:)]

Sånn har vi det også. Min manns to særkullsbarn spiser oss ut av huset. De helgene og feriene vi har de hos oss, så vet jeg ikke hvor mye vi egentlig handler, men at det er stor beløp mer enn til vanlig, det er sikkert. De nøyer seg ikke med to-tre skiver.....nei de må da ihvertfall ha fem......med rikelig pålegg på. Det er nesten som om de demonstrerer. Jeg blir så irritert, for det er motbydelig å sitte ved samme bord og spise. De eter i en sånn fart også, at det henger ikke på greip. Jeg vet ikke hva vi handler for når de er hos oss, men at vi handler MYE MYE mer enn til vanlig,det er sikkert.

De maser stort sett bare om hva de kan få, og om hva de SKAL ha, og om hva vi skal bruke penger på neste.

De henger seg opp i hva vi(min mann,jeg og våre to barn) bruker penger på, og de skal vite hva alt koster. Jeg føler ikke at jeg kan ha noe nytt når de kommer, for de legger merke til alt. Og de kommenterer det.

Sier vi nei til å kjøpe noe, så argumenterer de med at vi må da ha mye penger vi, siden vi allerede har kjøpt DET og DET. Vi har søren meg ikke noe privat lenger. Dritt bale!!

Vi har ikke mer penger enn de fleste andre, men det kan jo vere at vi prioriterer på en annen måte.

Jeg er så lei av ¨å måtte svare for alt vi har kjøpt. Og jeg er så lei av å bruke penger på utakknemlige barn. Vi betaler bidrag i bøtter og spann, og mye av de andre utgiftene som ang. særkullsbarna hans, som ikke inngår i bidragsavtalen. Allikevel så skal de ha MER!!!!!

[Anonym bruker]

For oss dreier det seg ikke så mye om prioriteringer. For oss dreier det seg om å ikke bruke penger vi ikke har. Vi kan ikke låne penger til vanlig bruk, kan ikke låne penger til å leve for.

Etter at vi har betalt huslånet, kommunale avgifter, strøm, veiavgifter og forsikringer, telefon og internet, bensin på bilene så vi kommer oss til og fra arbeid og barnehage så sitter vi igjen med 6000,- kroner til mat og alt annet, klær, frisør, samt uregelessige utgifter som nye dekk, verksted, eu-kontroll etc. Dette er helt i minste laget for hva vi kan tåle. Han betaler også barnebidrag på privat ordning, kan tenke meg at bidragsevnen hadde blitt satt til 0, om det ble fastsatt gjennom nav.

Men vi skulle ha klart det, om de kunne bare levd slik som oss andre, og ikke bare sløst og fråtset.

[Gjest Antarctica]

Moren deres har sikkert pumpa dem hodet fullt av hva faren fråtser i nå de ikke er der, og at hun får lite i bidrag osv. Jeg ser ikke noen løsning på dette dersom ikke mannen din er med på det, for ellers er det jo du som får rollen som kjip og gjerrig stemor som nekter dem ting.

 

Eller du kan ta kontroll over innkjøpene, og dersom de vil ha pålegg får de spise det som finnes der. Ikke kjøp skinke eller nugatti, kjøp kaviar på økonomitube og syltetøy i billige kilosglass. Sett foten hardt ned mht handling utenom faste butikktider. Og krev at mannen følger opp i alle fall sånne ting.

[Anonym bruker]

Til Anonym; dersom dere kun har 6000 kroner å leve for etter at faste utgifter er betalt, synes jeg faktisk dere skal vurdere å endre bidragsavtalen. Bruk NAV sin modell. Det er ingen mening i at dere skal leve unødvendig trangt fordi dere skal underholde en eks. Dersom bidragene blir lavere kan dere heller bruke mer penger på stebarna direkte fra dere og ikke gjennom mor via "deres" penger. Det blir riktigere overfor stebarna også. Slik dere har det nå vil det bare bli ennå større gnisninger og irritasjon etter hvert.

[Anonym bruker]

Gå på billigere pålegg, kutt nugatti o.l. Si at det ikke er sunt, og dermed ikke å finne her i huset. Billig pålegg fra first price o.l. er bare å handle inn, og kanskje smør smårbrød til kvelds? Dobbeltdekkere med tannpirker gjennom eller noe? forsøk å gjøre det positivt å spare - det dere sparer kan legges på en boks som kan gå til en ferietur, badeland eller noe annet gøy.

dersom dere ikke kan spare noen sum, men kun må redusere forbruket, så er det faktisk opp til dere å gjøre det! Det er de voksne som styrer økonomien, så kan de styre ukepengene sine. Spare og ønske seg til jul og bursdag er stikkord.

Man trenger jo ikke skinke til alle måltidene - det kan holde med servelat for eks?

 

Ta grep, styring og slutt å la ungene kontrollere dere - for det er det de gjør! Og de trenger ikke ubegrenset juice eller melk. Bland ferdig juice i mugge med vann, så får de drikke det eller la være. Og er det tomt, så er det tomt! Men det er vann i springen!

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Det er opp til de voksne å spare eller stramme inn. Nå har ikke vi dårlig råd, men vi har hatt våre tider hvor det har vært trangt med penger. Da lager man stramt budsett.Vi gjorde det slik:

 

- butikken drar vi i en gang i uken. Da handler vi bevisst det billigste alternativet (ofte first price). Det det blir tomt for i løpet av uken, blir det tomt for og om noen furter av denn grunn, så er det bare å overse de.

 

- Vi skriver alltid handleliste og kjøper KUN det som står på den. Alt annet blir lagt tilbake om det skulle "snike seg" opp i handlevognen.

 

- Barn som er med i butikken og maser, blir sendt ut i bilen og må tålmodig vente der.

 

- Brus og godteri hører lørdager til, og first price er billigere på begge deler der også.

 

Ang det å reise i en halvtime for å komme til en strand de vil til hadde vært uaktuellt for meg. Kommer ikke på tale at noen skal overstyre det jeg har bestemt. "Nei, vi kjører ikke til den stranden i dag, men vi kan se det an til i morgen. Hvis dere ikke maser mer om det nå, kan vi kanskje gjøre det sånn at vi kan kveldsfiske krabber (eller fisk om det er ferskvann) og da kan alle få lov å legge seg en halvtime senere siden vi er så nærme hjemme" er et forslag for å løse det så smertefritt som mulig. Barna bestemmer jo ikke dette på noen måte.

[Anonym bruker]

Ja, det er vel slike drastiske mål som må til, at vi ikke skal kunne ha normal mat i hus, bare fordi stebarna ikke gidder å innordne seg husets regeler.

Er så utrolig dumt at vi skal bli tvunget til å kjøpe "dårligere" mat når stebarna er her, enn ellers, bare fordi det skal spises alt alt en kommer over. Vi setter jo pris på å ha grei og god mat i huset, skal vi gjemme det til ungene hans kommer? Det skulle jo være helt unødvendig.

En skulle jo tro at det gikk an å få igjennom budskapet om at en må dele og ta hensyn, at vi ikke har råd til ALT, men må prioritere hvor en skal bruke pengene, uten ved å tvinge det igjennom?

Men takk for mange svar. Bidraget er riktig fastsatt, det er boutgiftene som er høye, men en må jo ha plass til alle ungene også. Det er ikke lukerativt å være samværsforelder, det er i alle fall helt sikkert.

HI

[Singelmamma og banden]

Dette syntes jeg var et veldig bra innlegg! Selv om jeg ikke har noe konstruktivt å komme med, så fikk jeg mange gode tips - TAKK! Og dine stebarn har nok også godt av å lære seg litt forsiktighet med penger. Vi har foreløpig bare mine barn i huset, men venter vår første felles. Problemet er at mannen nå er blitt arbeidsledig, og jeg er student og jobber deltid, så vi får det trangt fremover :-S Passet dårlig får man si, og det er ikke så mange andre jobber for ham i dette området, så ser for meg at det vil vare en stund før han får ny jobb.