Ååååå.... Vanskelig samboer :'(

[Anonym bruker]

Han blir skikkelig sur for ingen ting! Og så er det så innmari tydelig når det "er noe". I går f.eks skulle vi til et sted han aldri har vært før. Jeg sa at han skulle ta av til høyre fra motorveien og etter 200 meter kom vi til en rundkjøring. Her stoppet han og sa høyt og irritert "JA, OG NÅ DA!!!" Han ble sur fordi jeg ikke hadde sagt at han skulle ta til høyre...! Herregud.... Jeg satt og så på sønnen vår og tenkte ikke over at han ikke visste hvor han skulle.

Det går jo an å spørre på en vanlig måte. Sånn er det med stort sett alt. I stedet for å be meg om å flytte meg for eksempel så dytter han meg bare bort med et irritert ansikt.

 

Han er rett og slett skikkelig uforskammet mot meg. Oppfører seg som en drittunge, hvis han f.eks sitter på nettet og ser på en campingvogn til salgs og jeg sier at vi kanskje skulle få oss et eget sted å bo først, blir han sur og bare skrur av pc'en. Hvis jeg da sier at vi kanskje kunne sett på en litt billigere en, sier han bare "nei, du skulle jo ikke ha noen campingvogn"... Sånn er det med alt. "Nei, du skulle jo ikke..." "Nei, du har jo allerede bestemt deg" osv... Jeg er villig til å sette meg ned og diskutere jeg, men hver gang vi diskuterer noe ender det med at han bare sier "Jaja, sikkert", når han går tom for argumenter. Uansett hva jeg sier, avbryter han meg da med det.

 

Ååååå, jeg blir så frustrert!

 

Hvordan få en drittunge på 28 år til å bli litt mer voksen?

[Anonym bruker]

Hehehe, er det min samboer du snakker om?

 

Han var sånn for et par mnd siden. Grinete rett og slett.

 

Du må nok ta en prat med ham. Advar ham først. "Jeg har noe jeg vil snakke med deg om, når kan vi snakke?" Si hva du føler: "Jeg blir lei meg når du blir irritert på meg. Jeg føler at du ikke er glad i meg lenger og at alt jeg gjør er feil. Jeg skulle ønske du kunne fortelle meg rolig hva jeg gjør feil i stedet for å skrike til meg. Da kan jeg forstå deg bedre og innse hva du forventer av meg. Jeg vil ikke at vi skal ha det sånn som nå. Jeg har det ikke bra, og tror ikke du heller har det. Hvis vi kan jobbe litt med kommunikasjonen og bli tydeligere med hva vi mener, så slipper vi å mistolke situasjoner. Vi må nok begge bli flinkere til å lytte og ikke avbryte hverandre. Så har jeg lyst at vi skal snakke til hverandre med respekt."

 

Nå kan det virke som jeg mener du skal ta på deg skylden. Det er ikke det jeg mener. Men tror du kommer lengre med å legge det frem slik. Kanskje han tenker seg litt mer om. Hvis du skal bebreide og fortelle ham hva han gjør galt risikerer du at han havner på det "jaja, sikkert" nivået sitt. Det er viktigere at du gjør deg litt ydmyk for å få dette til enn at du skal kjøre hardt mot hardt. Da blir det bare verre.

 

Når det kommer til diskusjoner har han nok tapt så mange ganger at han ikke orker å bry seg. Når han merker at han er i ferd med å tape, da driter han i å høre resten av argumentene. Han blir sur. Du kan forklare ham at du vil bare si din mening om saken, men samtidig være villig til å lytte til hans argumenter. Mange ganger har vi nok en tendens til å tre argumenter over hodet på samboeren uten å i det hele tatt høre etter på hans. For våre argumenter er kanskje sterkere eller mer hold i. Men det betyr jo ikke at han ikke kan ha et poeng. Ikke forkast hans meninger, men ta de til etterretning. Si gjerne også at det var et godt poeng, eller at du ikke har tenkt på det på den måten. Så kan du fremlegge ditt argument, som din mening.

 

Min samboer titter også mye på Finn og dagdrømmer om det ene etter det andre. Fikk også litt hetta før, for jeg mente at det ikke var noen vits for vi ikke hadde råd til noe. Men en dag forklarte han at han bare likte å se og dagdrømme. Kunne si at han ville ha en sånn. Men at han ikke mente noe mer med det. Og da slappet jeg mer av, og forstår at han ikke har tenkt å kjøpe noe nå. Bare drømme litt og ønske litt :-)

 

Ikke gi ham opp. Alle kan ha dårlige perioder. Noe han helt sikkert trenger også er litt tid for seg selv. Høres nok litt egoistisk ut, men for å kunne gi av seg selv til deg, må han ha litt "egenpleie". En guttetur eller noe sånt hadde gjort ham underverker.

 

Vi kvinner har en tendens til å ville holde mennene ennå mer igjen når de forsøker å distansere seg litt. Vi er redde for at de blir borte. Men det er ikke det de ønsker. De trenger bare litt "frihet" for så å kunne komme tilbake ennå sterkere. Han vil garantert sette pris på om du foreslo for ham, eller sa at han fortjente en kveld med gutta eller noe.

 

Det er mye vi kvinner kan gjøre for å få en litt blidere mann. Men vi må ofre oss litt også. Men tro meg, det er verd det!!

 

 

[Anonym bruker]

HI: Hør på det anonym 10.45 sa, var veldig fornuftig =) Har hatt et konflikthånteringskurs en gang i tiden, og da sa de akkurat det samme. Hvis du virkelig vil ha en forandring, så må du tenke smart. Og da nytter det ikke la følelsene koke over, ikke anklag, men påpek at det er et problem som dere begge kan løse sammen. Få den "spille på lag" følelsen og energien, ikke at dere er på hver deres side.

 

Noen ganger oppfører menn seg som noen kjærringer altså hehe, håper det ordner seg. Er ikke gøy å bli snakket til på en sånn respektløs måte..har opplevd det selv maaange ganger med min eks.