Dere som har vært/er gravide med tvillinger:

[MegSelv82]

Jeg er gravid i uke 21, føler jeg er veldig stor allerede... hvordan kommer dette til å gå??? Ser for meg den lille kroppen min (165 cm) med gedigen mage. Syntes det er skummelt:-) I tilegg har jeg en liten en på året som jeg løfter og steller med, skjønner ikkehvordan jeg skal klarere dette om noen mnd...

 

I tillegg er det mange tanker rundt dette å bli tvillingforeldre og ha en halvannetår gammelt barn i tillegg, blir jo nesten som trillinger:-) Guri malla.... blir sikkert mange fine stunder, gleder og gruer meg litt. Men først og fremst skal jeg gjennom graviditeten, det skremmer meg litt..

 

Hvordan er deres erfaringer??

[Anonym bruker]

Hei snart voksen. Jeg er gravid med tvillinger, er 35+5 i dag. Jeg synes ikke jeg er noe voldsomt stor. Noen synes jeg er stor, andre ikke.

Men, det er mer enn slitsomt nok for å si det sånn

 

Det er så fryktelig forskjell på folk vedr mage str. Mange kommenterte at jeg var så liten til å vente tvillinger, tok dette opp både med fastlege og sykehus, men jeg var visst slik jeg skulle

 

Jeg er selv bare 1.60, så jeg trodde jeg skulle tippe fremover på slutten, men det går bra skal du se. Er du alene med sønnen din, eller har du en mann som kan hjelpe deg?

 

Jeg har ingen fra før, og det er jeg glad for nå, for jeg hadde ikke maktet å tatt vare på et barn under dette svangerskapet, synes ikke det har vært lett i det hele tatt.

 

Nå som det nærmer seg fødsel på meg, må jeg si jeg har mange tanker, gruer meg snart mer enn jeg gleder meg, he he. Men to på en gang er jo supert på mange måter. Vet du kjønn?

 

Hvordan er formen din? Min er ok nå, bare sliten og har endel nedpress, har livmorhals på under 11 mm, så har ligget en ukes tid på sykehuset til observasjon, men er hjemme nå

 

Lykke, lykke til

[Gjest ✿biss med twins✿]

Hei og gratulerer begge to:-)

 

Jeg gikk jo bare til uke 29 ( pga alvorlig forgiftning og morkakesvikt ) men jeg var diger likevel..svær mage;) Og hadde gått opp 42 kg med vann så kanskje like greit at jeg ikke gikk lenger:)

 

Jeg hadde heller ingen fra før og det er jeg glad for, vi måtte bo på sykehuset i 10 uker. Det blir nok slitsomt i begynnelsen med en liten i tillegg, men det viktigste er å prøve å få inn rutiner så fort som mulig og få dem samkjørte, det letter veldig:)

 

Har du vært på tvillingkurs? Du kan få mange fine tips på tvillingforum eller sjekke www.tvillingforeldreforeningen.no:) Lykke til da!

[MegSelv82]

Heisann begge to:-) Takk for svar!! Formen min er heldigvis ganske så bra, er vel kanskje tanker og følelser som sliter litt... men ikke mer enn at det er normalt med tanke på situasjonen:-)

 

Er veldig greit og høre hvordan andre har det! Det hjelper på.

 

Jeg er ikke alene med minsten, og pappaen er flink til å hjelpe til når han ikke jobber... noe han gjør en del, men det er for å bli ferdig i huset her. Vi kjøpte gammelt hus for 2 år siden, og har pusset opp siden, så nå prøver vi å bli ferdig siden vi blir en familie på 5 + 1 på 40%. En stoooor familie.

 

Vi har meldt oss inn i tvillingforeningen.no:-) Blir gøy og lese og lære litt mer om dette, har ingen som nære som har tvillinger, så greit å lese litt om det da!

[MegSelv82]

Forresten, vi venter 2 gutter:-) Så da blir jeg eneste jenta her i familien!! Hehe... hva med deg?

[Megawhat har ♀ + 2 nyankomne]

Heisann! Jeg er gravid i uke 38 nå, skal legges inn på fredag for å ta vannet. Er da 38+0. Grunnen til det er at de er estimert til å være over 3kg hver allerede, så for min del (og siden jeg er så moden som jeg er + 2cm åpning) setter de meg igang.

 

Jeg har ikke veldig stor mage, men større nå enn da jeg gikk en uke på overtid med førstemann. Jeg er 180cm høy, så jeg bærer dem med lengden min. Men allikevel sprengte jeg symfyseskalaen i uke 30... Men magen har ikke blitt så veldig mye større siden det egentlig. Vokste mest mellom uke 20-30. Den har bare forandret form og jeg har heller ikke lagt på meg noe særlig siden det. Som ei over her sa, veldig individuelt dette med magemål...

 

Nå er barnet vi har fra før 4 år, så er ikke så slitsomt som en 1åring vil jeg tro. Det har gått bra, men hadde jeg hatt en 1åring i dette svskapet hadde jeg fint klart å bære h*m helt til nå.. Jeg har hatt lang cervix så trengte ikke være redd for å føde for tidlig av den grunn eller ta spesielle forhåndsregler. Dette finner du jo ut i uke 24 ca. Men jeg skal innrømme at jeg har vært mer sliten de aller siste ukene nå enn jeg var sist. Men allikevel har det gått supergreit. Bekkenet har vært min største belastning. Bortsett fra det har jeg klart meg fint. I dag feks skal jeg vaske bad og stryke klær... Men da er det det jeg orker og, og ikke noe mer. Man bruker seg lett opp føler jeg. Må legge meg nedpå og ta en hvil. Men det kommer mye av lite nattesøvn pga bekkenet.

 

Når det gjelder tanker rundt livet etter fødsel, så er det ikke skremmende lenger. For nå har jeg fått så godt forhold til livet i magen og jeg har vasket søte små klær og gjort klart senger og vogn, så da forsvant alle skremmende tanker. Har bare gode tanker og føler meg veldig klar nå for å hilse på dem - selvom jeg er realistisk og innser at det er mye jobb. Det hjalp også å få knust NAV litt å få igjennom det som rett er - at far kan ta litt av sin pappaperm sammen med meg de første ukene etter fødsel. Det roet meg veldig å vite at vi er sammen om dette til rutinene er på plass med tre barn. NAV nektet nemlig først, sa bare at de seks første ukene måtte jeg være alene - men de kjenner ikke sine egne regler alltid. Så mitt råd er;planlegg tiden etter fødsel godt så slipper du å føle at du blir alene med alt og ikke har kontroll...

 

Det tar noen mnd før barna kommer og det er nok av en grunn - at vi også psykisk skal bli klare. Du vokser nok med oppgaven! Lykke til! Fokuser på dobbel glede og den gleden dine barn vil ha av hverandre opp gjennom årene!

[MegSelv82]

Hei:-)

Blir spennende for deg på fredagen! Spennende! Lykke til!!

 

Er så godt å lese om andre tvillinggravide:-) Enig med deg om at det er nok en grund til at vi må gå i 9 mnd før vi får barna, man trenger den forbredelsen ikke bare fysisk, men psykisk. Tenker en del på disse tingene, men greit og få tenkt de ut... om dere skjønner hva jeg

mener:-)

 

Gledesfølelsen over at det er tvillinger kommer stadig oftere og nå kunne jeg vel egentlig ikke ønske at det var anderledes enn det er! Men reaksjonen til andre er litt spesiell noen ganger... når folk fikk vite at vi var gravide og lillegutt kom til å være 16 mnd da den nye kom til verden, reagerer de me: oyoyoy det var tett... det blir slitsomt osv, så da kan dere jo tenke dere når vi sier at det blir tvillinger!!! Men nå har jeg bestemt meg for at jeg bare overser disse komentarene, selv om jeg innser at det blir en del ekstra med to, men dobbelt så mye glede!!:-)Ikke bare for meg, men også for barna når de blir litt eldre og ser gleden av hverandre. Jeg er veldig glad i mine søsken, og er veldig glad for å kunne gi barna mine søsken selv:-)