Sitat fra helsesøster

[Anonym bruker]

(Når det allikevel er endel ammetråder her)

 

"Det er en ting jeg har lært meg i mine år som helsesøster, om man får til å amme eller ikke handler bare om viljen. Vil man amme, så får man det til uansett"

 

Hva tenker dere om den uttalelsen?

[Mammas lille venn heter Liam]

Tror mye handler om viljen....men det handler også om å få være i fre og slappe av slik at en finner ut av det selv. Dessuten, det er ikke alle barn som har sugerefleksen veldig godt inntakt, og da krever det mye av mor for at amming skal gå...greit nok vilje. Ikke alle som får skikkelig med melk heller, selv om jeg personlig ikke har hatt noe problem med det, heller motsatt.

 

Mange som sliter med mye såre brystvorter også, som blør og er "stygge" og det er da heller ikke bare bare å få til amming, selv om det finnes mye fine kremer og sjold...

 

Jo, mye står vel på viljen, men ikke uansett!

[Anonym bruker]

Tja, jeg fikk jo til å amme, ungen fikk melk den...

 

Men legene på sykehuset anbefalte meg å slutte da barnet var 3 mnd gammelt, da hadde jeg hatt kronisk brystbetennelse hele tiden. På 3 mnd hadde jeg SEKS(!) tidagers antibiotikakurer, over 40 i feber og gørrsyk så fort kurene var over, sinnsyke smerter og var totalt utslitt og ønsket enten jeg eller barnet bare kunne dø.

 

Så jeg mener denne helsesøsteren tar feil. Heldigvis var min helsesøster av en annen oppfatning, da jeg kom på kontroll og sa jeg hadde sluttet amme sa hun at etter å ha lest epikrisen fra sykehuset synes hun jeg var utrolig flink som holdt ut så lenge som jeg gjorde.

[Gjest Tale30]

Sitat fra barnepleier på sykehuset når jeg sleit med amminga (og var oppløst i barseltårer): "Det er en mors plikt å vite når barnet suger riktig"

 

Det er ikke alle disse i ammepatruljen som er riktig nagla

[Anonym bruker]

Det var et uproffesjonelt utsagt fra Helsesøster...

Jeg har kjempelyst å amme... Men jeg kan rett og slett ikke, fordi jeg har gjennomført brystreduksjon

[Anonym bruker]

Kan man ikke amme når en har hatt reduksjon? Trodde ikke det var noe annerledes enn med innlegg.....der kan en se hva uvitenhet kan gjøre/føre til. Er nok mange utdaterte helsesøstre/barnepleiere rundt om.

[Anonym bruker]

er det noe du har fått beskjed om eller antar du det selv, anonym 21.21?

Det er ikke strlsen det kommer an på, brystreduksjon, da tar de vel bare vekk fettet? Ikke melkekjertlene som forøvrig dannes og utvikles under graviditeten?

[Anonym bruker]

bullshit!!!

tipper hun ikke har barn selv.

jeg fikk til å amme førstemann, men ikke andremann...gjorde alt likt og hadde like lyst å amme nr2, men fikk ikke melk i brystene/ikke utdrivningsrefleks. stod ikke på viljen min ihvertfall.....

herregud...

[Anonym bruker]

At hun ikke vet hva hun snakker om!

 

Ganske langt handler det nok om vilje ja, men det finnes de tilfeller hvor det slett ikke er verd det.

[Anonym bruker]

Stemmer i 99% av gangene tror jeg. Jeg gav opp for lett første gangen.

[Anonym bruker]

Jeg som hadde tatt brystredusksjon.

Mangen kan amme etter brystreduksjon. Men ikke alle.

De fjernet fett og kjertler hos meg, men en del av brystreduksjonen innebar at de flyttet hele brystvorten lengre opp. Når de gjør det kutter de melkestrengen. Hos noen gror melkestrengen på plass som den skal, men ikke hos alle.. Ikke hos meg

[Countess]

Tror man gir opp for raskt nå fordi man vet at uansett om man ikke ammer vil kunne mate barnet sitt.

[Anonym bruker]

 

Jeg er enig med det de fleste over her skriver, at i de aller, aller fleste tilfeller så står det på viljen.

 

Mange griper enhver motstand i ammingen med omhu og bruker den som unnskyldning for å slippe. De vil ikke være "bundet" til barnet, men ønsker at far skal delta i matingen på lik linje. De er redd for å få hengepupper. De savner å drikke alkohol. Eller som en venninne av meg sa: Hun sluttet av ren trass, for hun syntes personalet på barselavdelingen maste så fælt!

 

Og som det ble sagt over her: Alle vet at ingen barn trenger å sulte selv om mor ikke ammer.

 

Men klart det er endel som har problemer med ammingen, enten i starten eller permanent. Og noen få av disse har ikke sjans til å få det til, enten på grunn av tilstander hos mor eller hos barnet.

 

Synd hvis disse få har dårlig samvittighet. Men ellers har jeg sett svært mange som jeg personlig synes gir opp for lett.

 

 

Hilsen en mamma som slet og gråt seg gjennom over en uke med sårhet og blødende brystvorter, men som til slutt fikk skikkelig veiledning og opplevde at riktig ammeteknikk gjorde at det ikke gjorde vondt å amme selv om jeg var kjempesår i utgangspunktet, og fullammet i over et halvt år:-)

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde det bare vært så enkelt...lurer på om helsesøster har hatt skylapper foran øynene sine i alle de åra hun har jobbet?! Viljen spiller nok helt klart inn, men det handler ikke om den ene og alene. Det er mange faktorer som spiller inn.

 

Hilsen en som har arbeidet med ammeveiledning og har gått ammeveiledningskurs for helsepersonell....

[S.]

Det jeg tenker om den uttalelsen er at jeg er utrolig glad for at ammingen har gått bra hittil, for det er søren meg mye "dritt" å få dersom man ikke klarer å amme. Jeg hadde syntes det var veldig trist dersom jeg ikke hadde fått til ammingen, og tror ikke det hadde hjulpet så veldig på humøret å høre slike uttalelser.

 

Vet om så mange som biter tenna sammen for å slippe sanksjonene man får ved å ikke amme.

[Anonym bruker]

Dette er det største pisspreiket jeg har hørt!!! Men prematurt sugesvakt barn var ammingen et helvete!! Jeg prøvde dag og natt i månedsvis helt til det gikk på helsa løs og jeg ble bedt om å slutte..

 

En venninne av meg selte med amming. Men fortsatte fordi hun ble rådet til det. HUn trodde ikke hun hadde melk men fikk beskjed om at det hadde hun nok.

Veeel, det endte med at babyen på tre mnd ble innlagt på sykehuset grunnet underernæring og uttørring..

 

Fatter ikke at slike folk får lov å jobbe med sånt når de er så uvitende!!!!

[Anonym bruker]

Jeg tror det går mest på viljen, men det er ikke dermed sagt at det er galt å gi seg med ammingen.

 

Noen sliter seg gjennom brystbetennelse etter brystbetennelse og til slutt klarer de å amme etter problemer, mens andre gir seg etter et par betennelser. For noen er det kjempeviktig å amme og da har de viljen til å streve 2-3mnd med betennelser og er egentlig fornøyde likevel, mens for andre er det viktigst at barnet får mat og blir utslitte og klarer ikke å kose seg med barnet når de er så plaget av betennelser.

 

Ingen av delene er feil, men de med størst vilje får det til etter mye strev, mens de med minst vilje til å amme koser seg med flaska.

[Anonym bruker]

At det var en uprofesjonell uttalelse!

 

Aner jo ikke hva slags personer denne helsesøsteren har møtt på, men for meg og de jeg kjenner så er det ikke viljen det går på. Viljen er kanskje der for hvor lenge man vil, men ikke de første månedene.

[giggsi]

Ja,da kunne hun fått prøve å amme ei lita på 600 gr.

 

 

[Anonym bruker]

Det er sant med modifikasjoner. På premature barn tror jeg det ikke er mulig noen ganger. Når det gjelder oss andre (inkludert meg selv) så kan det godt være jeg ga opp for fort. Jeg ga meg etter fire måneder med en unge som fikk altfor lite mat. Kunne selvsagt fortsatt å gi ungen altfor lite mat.... og hørt på skrikingen hans døgnet rundt. Men når du har sittet med puppen ute i fire måneder døgnet rundt og ungen fremdeles er sulten så gadd jeg altså ikke mer. Dere har helt rett i at jeg kunne sultet ungen noen måneder til. Hadde sikkert blitt mye friskere av det.

 

Helsesøsteren min sa at alle hadde nok melk. Men jeg klarte faktisk aldri å gi sønnen min nok. Så ja, jeg er glad jeg kunne kjøpe mme. Men klart han hadde klart seg i gamle dager også. Dog noe sulten.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke melk som mettet. Så knøttet her spiste og spiste og spiste, til han spøy spektakulært og var like sulten igjen. Sjekket for reflux, og han hadde ikke dette. Prøvde med litt NAN (beskjed fra HS å prøve) og ungen ble mett og glad i 3-4 timer. Så da fortsatt jeg ammingen litt til, og tenkte at det kun var varmen som gjorde melka tynn, og at det ville bedre seg. Men det fortsatte med lange ammeøkter og stinn babymage som ga alt tilbake til mammas skulder. Så etter 2 mndrs slit så ga jeg pent opp og kjøpte NAN og flasker for alle penga;)

 

Ja, jeg kunne fortsatt, babyen la jo på seg noe. Men han koste seg ikke med maten eller amminga, han bare spiste febrilsk for å føle seg mett, men kastet opp alt igjen fordi det ble for mye i magen. Tror det hadde vært anderledes hvis jeg hadde født på vinteren. Da tror jeg melka ville vært tykkere og mer næringsrik enn den var på knallvarm sommerstid.

 

Kan jo også ha noe med hastesnittet mitt. Kroppen var i forferdelig fatning i lang tid etterpå, så jeg tror ikke kroppen min klarte å gi næringsrik melk.

 

Men det er nok en del som velger å la være å amme fordi de ikke orker/ønsker. Og det er HELT GREIT. Erstatning er flott, og babyen får det den trenger:)

[Anonym bruker]

Hva mener hun med viljen egentlig? Vilje til å forsømme barnet sitt for å ikke selv lide nederlaget å ha gitt opp ammingen?

 

Det er så vannvittig slitsomt at folk mistror en med en gang en ikke ammer. Hadde 30 ml maks, som regel 15 ml hver tredje time (det VET jeg pga veiing før og etter), og melkespreng kjente jeg aldri, ikke en gang den dagen babyen ikke ville ta brystet mer. Babyen min hadde refluks, gulpet opp alt og hadde masse ubehag. Det ble forsterket voldsomt av 30 minutter amming og en drøy time med flaske etterpå. Hun var rett og slett utslitt og dårlig. Pumping etter hver amming (som ikke økte produksjonen over hodet) gjorde at hun måtte legges ned med én gang og ikke fikk nærheten prematuravdleingen sa hun sårt trengte. Jeg gjorde en kjempeinnsats i 4 mnd før jeg innså hva jeg prioriterte bort for de små dråpene. Barnet mitt sitt velbefinnende og min egen helse, både psykisk og fysisk. Jeg trappet først ned til å amme på annenhvert måltid, og etter en uke var hun helt uinteressert i pupp.

 

Det var ikke lett, men det var helt riktig for mitt barn at vi sluttet å utsette henne for ammingen. Denne helsesøsteren bør virkelig trø mer forsiktig.