hva gjør dere når barna trasser? 9 mnd

[Emma +???]

Jeg har litt vanskeligheter med å finne ut hva som er best å gjøre i disse situasjonene... det hender hun ikke vil noe som helst og bare sitter å sutrer/griner. Da finner hun kanskje ut at der eneste hun vil ha er ting hun ikke får leike med osv...hva gjør jeg? det virker som hun er mer sutrete med meg enn med samboeren, og han lurer på om jeg tar henne litt for fort opp når hun kommer sutrende bort til meg....har prøvd og ignorere men hun hyler bare værre da. skal jeg bare fortsette da eller ta hu opp å bære, bære,bære.....

 

har ikke en spesielt sutrete unge altså.....nokså normalt sutrete tenker jeg;)

[Glad tobarnsmamma]

Jenta mi har vært slik den siste uka før tennene kommer - kan det være noe slik på gang? Hun er 11 mnd nå, og er nok mer sutrete sammen med meg enn med andre. Men jeg synes det er litt vanskelig dette...er de ikke for små til å forstå at vi prøver å lære dem til å sutre mindre om vi ikke tar dem opp? Er redd hun skal føle seg avvist av sin egen mamma... Hun er heller ikke uvanlig sutrete, men det hender i blant at hun har slike dager. Da holder jeg på å bli gal av den konstante sutrelyden...hehe...

[Zupermam]

ja det synes jeg du skal. hun er 9 mnd, og det er ikke trass når de er så små. Hun er fremdeles en baby husk .

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg er fremdeles veldig svak for babygråt, så hvis hun gråter og vil opp får hun komme opp- og får trøst, kos og oppmerksomhet. Men hvis hun vil leke med en "ulovlig" ting, får hun klar beskjed (vi sier NEI- det forstår hun helt klart hva betyr nå)- og hvis hun begynner å sutre da, tilbyr jeg henne bare en annen leke istedet, og som regel slutter hun å sutre da=)

[blomstre]

Heisann

 

Oppdragelse er ingen enkel kunst. Her er litt hva jeg har tenkt om dette.

 

Synes ikke sutring er trass. Babyer sutrer og griner av en grunn, og bør da få trøst og oppmerksomhet. Man skal selvfølgeligsette grenser for de på hva de får og ikke får. Men oppmerksomhet kan de ikke bli bortskjemte på :-)

 

Fra 8 mnd alder begynner de foresten å knytte sterkere bånd til sine omsorgspersoner. Mange kan fra da få mer eller mindre separasjonsangst. Dette kan være greit å være litt obs på. Viktig at de ikke føler seg avvist da, det kan resultere i enda sterkere separasjonsangst. Så når de er klengete så la de være det. Selv om det er slitsomt og man til tider ikke kan forlate rommet en gang... Dette går over heldigvis :-) Oppmerksomhet og inkludering gir trygge barn!

 

Håper det går seg til hos dere :-)

[Emma +???]

takk for svar:)

 

trur jeg fortsetter å ta henne opp å gi oppmerksomhet en stund til ja:) det er bare det at det heller ikke hjelpernoen ganger....men går nok over:)

[*sutrikus-trassaldrius*]

Jeg ville aldri kalle en 9 mnd for trassent?!!

Er det virkelig mulig da...

Prøv og finn på noe spennende og utforskende for henne, det er jobben din også og utfordre henne litt.

 

Kanskje hun har separasjonsangst i noen grad også...siden hun var værst med deg..ikke noe unormalt og vil nok gå over..men for all del ikke ignorer henne.

Hun vil ikke lære noe av det så du vil ikke oppnå noe annet enn å få en trist baby