Å elske et dyr.....

[Anonym bruker]

Bare vent til du får barn, sa de...

Da kommer du til å forstå hva kjærlighet og lykke er. Ikke bruke all din tid, krefter og penger på en hest. Du burde komme deg mer ut. Fest og ha det gøy med venner mens du enda er ung. Hva skal du på hesteryggen hele dagen???

 

Vel, er nå så heldig å være mor til to. Og, jo. Morskjærlighet kan ikke sammenlignes med noe i hele verden. Prioriteringene mine er nok litt anderledes, ting er nok viktigere.

 

Men... selv om noe har blitt enda viktigere, synes jeg ikke "min første kjærlighet" er noe mindre viktig nå enn den var da.

I disse dager er det nå fire år siden jeg mistet min beste venn gjennom 12 år. Og jeg savner den så mye at det fortsatt gjør vondt å tenke på at den ikke er mer. Det felleskap og den nærhet man kan føle til et dyr, det kan ikke sammenlignes med noe i hele verden. Alltid noen som har tid til deg, den baksnakker deg aldri som veninner kan finne på, den elsker deg uansett og for en 14-15 åring med kjærlighetsorg er det gull verdt.

Den lærte meg mye om ansvar og respekt. Og om kjærlighet til naturen og om det å mestre ting. Jeg kan helt ærlig si at jeg er et bedre menneske fordi jeg kjente denne hesten! Jeg er også utrolig taknemlig ovenfor mine foreldre som kunne gi meg muligheten til det.

 

Så kan folk si hva de vil.. Si det er bare et dyr, gjør narr... Men jeg vet at jeg er den heldige som fikk oppleve dette, ikke de som ikke vet hva jeg snakker om. Og jeg kommer til å gjøre hva jeg kan for at mine barn skal få det samme.

 

Vet ikke helt hvilket budskap jeg vil gi med dette innlegget. Kansje bare gi min gode venn litt plass??...

[LillaGorilla♥♥]

Det du sier er veldig sant.. For oss som elsker dem, blir de aldri 'bare et dyr', de er familiemedlemmer, venner og humørspredere. Den gleden og kjærligheten de gir, er vanskelig å forstå for dem som aldri har opplevd det.

 

Selvsagt kan ingenting måle seg med kjærligheten til et barn- jenta mi vil alltid komme før dyra-, men det er ikke det det er snakk om. Det går an å ha to tanker i hodet på samme tid, og jeg elsker dyra mine (har hund og to katter) veldig høyt, og gjør mye for at de skal ha det bra.

 

Jeg gråter enda over min forrige hund, som døde for flere år siden, og jeg grøsser av tanken på at jeg en dag skal miste de dyra jeg har nå.

 

Det er synd man skal bli gjort narr av når man har mistet en av sine beste venner, for det er vondt å miste noen man er glad i, enten det er menneske eller dyr.

[Anonym bruker]

Jeg har flere dyr jeg savner, årevis etter de ikke er i livet mitt lengre.

 

Det å kunne elske dyr og å ha opplevd den ubetingede kjærligheten man blir gjengjeldt med er ulikt alt annet.

 

Vet ikke helt hva mer jeg skal si, er bare veldig enig.

 

Hilsen ei som savner...

[Anonym bruker]

Mor og hennes bestevenninne sa til meg en gang at bare vent til du får barn, da blir ikke hunden din verdt en damn shit i forhold. Lurer på hva som får folk til å si noe sånt?!

Har ei dachstispe som jeg elsker, og jeg kommer alltid til å elske henne. Hun er som et barn, hadde ikke klart meg uten, og ville aldri forlatt henne. Hun er blitt et familiemedlem. Nå har ikke vi fått barn enda, men jeg er 5 mnder på vei. Og hunden kommer aldri til å bli stuet bort uansett. Man får en enorm tilknytning til dyrene man har så kjært..