Dere som har tatt Keisersnitt...

[Anonym bruker]

Jeg skal ta keisersnitt denne gangen, etter mye tull der nede,

Setter kjempe stor pris på råd,åssen det var, osv..

Jeg gruer meg kjempe masse:(

 

Kjenner man at dere blir skjært i? En venninne sa det, kjenner jeg blir super stressa:/

[Anonym bruker]

Jeg hadde hasteKS, fikk epidural og noe anna bedøvelse tror ejg (var ikke helt med) Og jeg hadde INGEN smerter! Noe ubehag idet de hentet ut ungen, men kjente ikke kuttet i det hele tatt, og jeg er PYSETE når det gjelder å skjære meg:p Det var ikke vondt på noen som helst måte, kun det fiffige ubehaget når de hentet ut babyen;)

 

Siden hasteKS ikke kan sammenlignes med planlagte KS så kan jeg dessverre ikke komme med noe mer info. Men du kjenner det garantert IKKE!

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Jeg hadde katastrofekeisersnitt da, så jeg var jo i narkose og kjente ingenting når de skjærte. Det jeg har hørt er at du kjenner at de holder på inni der, som om noen roter nedi en veske, men det gjør visst ikke vondt.

 

Jeg var ganske dårlig etter keisersnittet, og klarte ikke å gjøre noenting selv første dagen. Måtte ha hjelp til å snu meg rundt i senga, klarte ikke holde babyen osv. Men mitt beste tips er å komme seg opp av senga så fort du klarer, for jeg ble ihvertfall myyye fortere bra da. Kom seg med en gang=)

 

Ha gjerne et sammenrullet håndkle som du presser mot såret når du skal snu deg, hoste osv. Da gjør det ikke så vondt. Sørg for å få hjelp til ting som er smertefulle så du ikke sliter deg helt ut. Kanskje du kan få litt ekstra hjelp når du kommer hjem fra sykehuset også, av f.eks mor, svigermor e.l.? Spesielt om de større barna ikke er så gamle...

 

Jeg trodde aldri det skulle slutte å gjøre vondt, men passet på å bevege meg mye siden sykepleierne sa jeg fortere ble kvitt smerten da. Etter en uke fungerte jeg for det meste som normalt, så det går over!

[Anonym bruker]

Vel... ikke garantert det!!! Men jeg tilhører unntakene. Jeg fikk ks etter at fødsel hadde blitt forsøkt igangsatt i flere dager uten å komme lengre enn 4 cm åpning. Hadde epidural i ryggen da jeg ble trillet fra fødestua til operasjonssalen. Da jeg kom opp dit ble jeg løftet over på operasjonssenga, spent fast på et vis og magen vasket og klargjort samtidig som anestesilegen fylte på mer epidural.

 

Etter en liten stund, sa de at de ville begynne, og kløp meg i magen med en tang eller noe for å teste om jeg avr bedøvd. Jeg kjente det godt og sa fra, så da gikk de litt bort og sa de skulle vente noen minutter til på bedøvelsen. Etter en liten stund til, kom de bort igjen og jeg hørte hun ene legen si "ok, da tror jeg vi begynner!". Man har jo et forheng over magen så man ikke ser noe, men jeg forventet jo da at hun skulle klype meg på nytt for å teste- men hun bare skar!!! Og jeg KJENTE det!!!!! Jeg ropte ut at jeg kjente det og ble temmelig stressa der jeg lå. Det var en intens svie bortover magen. "Oi, du kjente det ja. Ehmmm ja, nå skal de bare knyte for en blodåre som står her og pumper, så skal vi vente litt til" sa anestesilegen. jeg lå bare litt i sjokk og venta, og etter enda en stund fortsatte de med å kutte opp og hente ut barnet. Da var jeg omsider helt bedøvd, og da var det akkurat som det jeg hadde lest i bøkene at det skal være; ,man kjenner ikke smerte, men kjenner likevel en merkelig fornemmelse av at de roter rundt i magen og drar i deg (åpningen er jo ganske liten så barnet må dras ut).

 

MEN- ikke la deg skremme av dette. Jeg kjenner mange som har hatt ks og lest utallige innlegg her inne om dette og ingen har vært utsatt for det samme som meg!! Antakelig antok de at jeg var mer bedøvd enn det jeg var pga at jeg hadde hatt epidural fra før, men jeg hadde ligget ganske lenge og ventet så effekten hadde avtatt mye. Men det kan jo være verdt å ta med seg, så det ikke skjer med flere. Si klart i fra at du vil klypes og sjekkes ordentlig rett før de kutter så du er HELT sikker på at du ikke har noe følelse igjen!!!Men som sagt- jeg var nok et engangstilfelle

[Gjest Tale30]

Jeg hadde planlagt KS, og det var en kjempefin opplevelse. Jeg var jo utrolig redd i forkant, men de var så positive på operasjonsstuen at det straks ble bedre. De spøkte og lo med hverandre hele veien, så jeg følte liksom ikke at dette var så farlig

 

Først møtte jeg opp på sykehuset. Der fikk jeg briefing om hva som skulle skje og ble klargjort av jordmor, det vil si at hun festet veneflon osv. Å sette veneflon var IKKE vondt, det kjentes bare ut som blodprøve. Jeg ba om å få satt kateter etter at jeg hadde fått spinalbedøvelse, så jeg kjente ikke noe til kateteret heller. Legene som skulle være med på inngrepet kom inn for å hilse på meg, og fortelle om hva de kom til å gjøre.

 

Når vi kom opp til operasjonsstuen satte jeg meg på operasjonsbordet. Jeg lente meg mot samboeren min og krummet ryggen slik at de skulle kunne sette spinalbedøvelsen. Dette var ikke vondt, bare lit trykkende følelse. Like etter at denne var satt ble jeg tippet tilbake på operasjonsbordet i liggende stilling, for jeg mistet følelsen i underkroppen. Dette var noe jeg trodde jeg ville få fnatt av, å føle meg lammet, men det var ikke noe problem.. bare en litt varm følelse. Det eneste ubehaget kom nå. Jeg fikk ikke puste skikkelig, en følelse man kan få når spinalbedøvelsen setter inn. Men når de sa at oksygentilførselen var helt normal og at alt var som det skulle, ble jeg bedre med en gang - jeg var nok litt engstelig og det skapte en følelse av å ikke få puste.

 

Legene sjekket at bedøvelsen virket, og når de så at den gjorde det satte de igang. Samboeren satt ved siden av meg og holdt meg i hånda, og to anestesisykepleiere var også ved hodeenden min og snakket meg gjennom hva som skjedde. Jeg kjente at det romsterte i magen min, de rev og slet på en måte uten at det gjorde vondt. Jeg likte faktisk denne følelsen jeg, for da følte jeg liksom at jeg kjente fødselen. Men det var IKKE vondt. Etter ti minutter hørte vi to små klynk (hun klynket når de åpnet) og deretter et sinnsykt høyt hyyyyyl (når de hentet henne ut) Jeg fikke henne til meg med en gang for å hilse på henne, også gikk jordmor og samboer ut for å stelle henne. De startet å sy meg, og etter ca 10 minutter kom samboer og jenta inn igjen så hun fikk ligge på brystet mitt. Det var helt magisk!

 

Jeg ble kjørt til postoperativ etter en havvtimes tid, når de var fedige å sy. Jeg hakket tenner som en gal, og klarte ikke snakke. Dette er helt vanlig når spinalbedøvelsen starter å gå ut. Jeg fikk da litt morfin inn i veneflonen, og alt ble bare helt nydelig, hehe. Jeg hadde en herlig svensk sykepleier som sa når han kom med morfinen: "Her får du ungafär två glas vin", og jeg som ikke hadde smakt alkohol på et år var fullstendig klar, hehe. Jeg lå på postoperativ ca et par timer, til jeg kjente at jeg kunne bevege tærne igjen. Samboer og jenta mi var der hele tiden. Hun ble lagt til puppen og det var så herlig!

 

Vi ble så kjørt til barsel, og jeg var i en slags lett bris Følte meg helt klar, men videoopptaak viser en lettere bedygget versjon av meg selv. Vi fikk enerom og koste oss sammen frem til at samboer måtte gå rundt klokka elleve. Da kom de og tok jenta med seg slik at jeg kunne få sove, men de kom inn med henne så snart jeg ringte på dem.

 

Du må ikke være redd! Dette går så utrolig bra! Jeg har hørt så mye om KS her inne, og var livredd. På barsel fikk jeg derimot vite av sykepleiere og leger at de så og si aldri ser komplikasjoner hos mødre eller barn hvor det er foretatt planlagt KS uten foranliggende sykdom. Masse lykke til! Jeg tar gjerne KS igjen dersom det blir nødvendig.

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Oj, så ekkelt da! Men forhåpentligvis var du et engangstilfelle ja! Glad jeg var i narkose jeg, hehe, syns KS er så skummelt... =P

[Anonym bruker]

Jeg er første anonym igjen, og kan jo ihvertfall glede m å si at jeg hadde veldig lite problemer etter ks. Mange blir jo i ganske dårlig form, men jeg merket ikke noe særlig til smertene i etterkant. Kjørte rullestol første dagen, mne etter det var jeg oppe og gikk- myyyyyye hver dag. Barnet lå nemmelig på barneavdelingen og jeg på barsel (så pasienthotell) på Ullevål, og det er et stykke å gå mellom, hvilket jeg gjorde maaange ganger hver dag. Så følte jeg ikke hadde gått så mye som den første tiden etterpå på lang tid. Og det er bra, for da kommer man seg mye raskere igjen! Fikk en del smertestillende de første 3-4 dagene, men detvar abs ikke kjempevondt. Det som var ganske vondt var ikke sårsmertene men luftsmerter i tarmen (magen stopper jo opp etter et slikt inngrep og det er vanlig med "kolikksmerter"). Men det var ikke lenge dette varte. Sårte grodde fint og fort og har ikke plaget meg i ettertid. det går jo bra, du er jo under oppsyn hele tiden!

[It's all about me]

Jeg kjente at jeg ble skjært i, men må legge til at det er IKKE vanlig eller noe som skal skje.

 

Hos meg funket ikke bedøvelsen skikkelig, noe de burde ha klart å tenke seg til siden de brukte samme sted som epidural satt.....noe som heller ikke funket da.

Dessutten skal de gjøre flere tester på om bedøvelsen virker før de gjør snittet. Noe de tydligvis ikke gjorde hos meg.

 

Men så fort jeg utbrøyt at jeg kjente snittet og bekreftet til dem at det gjorde vondt (for et spørsmål å stille i en slik situasjon...) la de en maske over munnen og kastet meg rett i narkose.

 

Hadde flashback fra kuttet lenge etterpå, men nå husker jeg ikke følesen lenger heldigvis.

 

Skriver ikke dette for å skremme, men for å fortelle hva som skjer hvis det skulle forekomme.

Må også understreke igjen at dette er sjelden opplevelse og at de skal kontrolere dette skikkelig på forhånd.

 

 

[Gjest Tale30]

Jeg hadde forøvrig ingen problemer i etterkant heller. Jeg var oppe og dusjet neste morgen, og trengte ikke noe utover vanlig smertestillende. Legen som skulle skrive meg ut var faktisk litt overrasket når hun så hvor lite smertestillende jeg hadde fått. Jeg var selvsagt groggy og sånn, og man kjente det godt i kroppen.. som en ekstremt hard treningsøkt. Men jeg hadde det ikke vondere enn at jeg klarte meg helt fint. For meg var det verste å ligge på barsel. Er ikke det minste glad i sykehus, og følte meg veldig ensom om nettene da samboer ikke var der..

[Anonym bruker]

Hei

Synes ikke det er nødvendig med noeen lang beskrivelse av mitt planlagte KS, men ville bare si at dette gikk kjempefint! Hadde spinal, ingen smerter, ikke noe ubehag. Var ikke så mobil de første dagene, pes å komme ut og inn av sengen osv., men ingen smerter å snakke om. Var på bena første kvelden. Ting kan jo skje, men det går som oftest kjempefint!! Skal ha mitt 2. KS i september, gruer meg jo litt jeg også, men ikke på grunn av dårlig erfaring!

Masse lykke til, det går helt sikkert kjempegreit!!

[Anonym bruker]

nå er det slik at en av fem får komplikasjoner ved ks og sjansen for komplikasjoner er mye høyere ved ks enn vanlig fødsel, så at de ikke har opplevd det er meget rart.

 

Men bra du hadde en god opplevelse med det!! :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde planlagt keisersnitt. Gruet meg veldig på forhånd og gråt mens de forberedet meg til snittet.

 

De var kjempeflinke på operasjonsstuen og anestesilegen pratet oss gjennom hele operasjonen. Han holdt den ene hånden min og mannen den andre. Lokalbedøvelsen kjentes som et vepsestikk deretter kjente jeg ingenting.

 

Det mest plagsome for meg var faktisk katetet. Ble endel venting før snittet skulle tas. Og følte jeg holdt på å tisse på meg hele tiden+kramper.Ved et eventuellt nytt snitt(kan ikke føde vaginalt av med.årsak) kommer jeg til å spørre om å få katetet satt etter bedøvelsen.

 

Man kjenner at de romsterer inni magen, ikke ubehagelig men en underlig følelse!

 

Keisersnittet gikk så bra. Jeg lå kort på oppvåkningen ca 2 t(mannen min og barnet vårt kom inn til meg)før vi ble kjørt tilbake til barsel.

 

Jeg stod samme kveld og var i veldig god form.

 

Lykke til! Tenk på hva som kommer etter keisersnittet!!!

 

[It's all about me]

Anonym 13:44

 

Hvilket sykehus var dette?

 

Jeg opplevde jo akkurat det samme, at de fylte på epiduralen og stolte på den.

Dette var Haukeland.

Selv komenterte jeg at det føltes kaldt men godt da de steriliserte magen like før kuttet, alikvel bar skar de.

 

Men til forskjell fra deg så la de meg rett i narkose da det gikk opp for dem hva som skjedde, ikke om jeg vet at det var noe bedre enn å vente på at bedøvelse skulle funke skikkelig.

[Gjest Tale30]

Anonym 14:10

 

Et problem er at denne statistikken smæler sammen alle som har tatt snitt. Den skiller ikke mellom planlagte snitt uten sykdom i forhistorie, og snitt som følge av problemer hos foster eller mor (for eksempel svangerskapsforgiftning) eller som følge av et langt fødselsforløp som ikke fører frem. Som sagt var det planlagt snitt uten noen problemer hos mor eller foster i forkant de snakket om når de sa at de så og si aldri så noen komplikasjoner i forbindelse med dette.

 

Hvis du interesserer deg for det, eller lurer på om jeg snakker sant kan du jo alltids ta en telefon til barsel på Ullevål. Tviler på at de lyver til folk akkurat..

[Anonym bruker]

Frokostquiz; dette var på Ullevål. Jeg leste det du skrev, og antar vi er den lille promillen som er så uheldige:) Men skjønte ikke helt det du skrev her:

 

"Hos meg funket ikke bedøvelsen skikkelig, noe de burde ha klart å tenke seg til siden de brukte samme sted som epidural satt.....noe som heller ikke funket da."

 

Vil det si at hverken epidural eller annen bedøvelse funket ordentlig på deg, så de bare måtte gi deg narkose? Merkelig ellers at de ga deg narkose med det samme, mens jeg bare måtte ligge der og vente Rart at de faktisk bare skar også, da du jo sier at du kjenner det er kaldt på magen!! Det er jo temmelig uproft!

[Anonym bruker]

nå jobber jeg selv på sykehus, og har vært med på flere planlagte ks

så jeg vet også hva jeg snakker om, og mange får komplikasjoner etter planlagt ks også.

[Gjest Tale30]

Merkelig.. da hadde vel de som jobber på barsel på Ullevål bare vært heldige da..

[Anonym bruker]

Kan det ha noe med å gjøre at de fleste KS kommer som en konsekvens av komplikasjoner?

[Gjest Tale30]

Bare sånn for å legge til, nå skrev jeg "så og si aldri" da.. At det forekommer betviler jeg ikke, men man kan ikke bruke denne 1 av 5 statistikken når man snakker om planlagt KS. Det burde være en egen statistikk som dekket planlagte snitt hvor mor og foster er friske i forkant av inngrepet..

[Anonym bruker]

Jeg er bare nysgjerrig; hvilke komplikasjoner etter ks snakker vi om da? Hva er vanlig å få?

[Gjest Tale30]

Man snakker jo om blodpropp og infeksjon først og fremst, det var i alle fall det jeg fikk høre om. De på barsel sa at blodpropp er svært sjelden å se fordi man får blodfortynnende medisin, og de aller fleste er sterke nok til å komme seg i bevegelse allerede neste morgen. Blodpropp er da en komplikasjon man tar høyde for ved enhver operasjon. Infeksjonsfaren var i følge dem jeg snakket med lavere på barsel enn andre avdelinger fordi dette er en avdeling hvor folk ikke er syke. Sårstellet er også svært grundig.

 

Det er også komplikasjoner som astma hos barnet og andre luftveisplager som følge av at vannet ikke presses ut av lungene som ved vaginal fødsel. Barnet kan også få låsninger som følge av å bli dradd ut gjennom magen.

 

Det snakkes også om komplikasjoner ved neste svangerskap som følge av at livmoren har vært operert, og dermed vil være skjørere enn hos dem som har født vaginalt.

 

Det man ikke trenger å bekymre seg over er jo da komplikasjoner hos mor som revning, som kan medføre livslang inkontinens. Man trenger heller ikke være redd for skader på fosteret som CP som kan komme grunnet manglende oksygen ved en fødsel som har stoppet opp..

[It's all about me]

Det jeg mente var at når epiduralen virket så dårlig som den gjorde på meg, og det jo er en kjent sak at epidural kan svikte hvis den ikke settes 100% riktig så burde de vært mere obs og tenkt litt da de brukte samme til ks'et. Ikke bare fylte på den jeg allerede hadde.

 

Da jeg skrev om det i her i ettertid var det flere som kommenterte at den kjølige steriliseringen er et av flere sjekkpunkter de bruker for å se om bedøvelsen virker.

Derfor burde det ha lyst enda en varsellampe hos de da jeg komenterte det.

Men samtidig kan det tenkes at de ikke hørte det heller......men med så mange personer i rommet er jo det rart også, det burde vært en av anestesilegen sin oppgaver.

 

Ba om alle mine papirer i ettertid og dette ble ikke nevnt med et ord. Virker som de prøvde å hysje det ned.

Uproft.

[Anonym bruker]

Ja, det har de sikkert Tale 30, Det er jo ikke som om de har så mange fødsler pr år på Ullevål...

[Alle gode ting er 3:)]

Jeg hadde planlagt KS, og det verste var å fått satt i veneflon. Spinalbedøvelsen var mindre vondt enn en blodprøve, og jeg fikk ikke bedøvelse først før spinalen. Kateteret var ikke vondt å få satt inn, men det føltes som om jeg måtte tisse hele tiden.

 

Jeg merket ingen verdens ting under inngrepet. Merket ikke at de romsterte inni meg eller dro ut barna, var fullstendig lam fra puppene og ned. Jeg fikk blodtrykksfall et par ganger under inngrepet, føltes som om jeg holdt på å besvime. Sa i fra og fikk efedrin og det gikk over i løpet av få sekunder.

 

Var litt groggy noen timer etterpå pga morfinen, men egentlig litt deilig også. Fikk smertstillende i 2 dager, og etter det bare paracet. Jeg var oppe å gikk 5-6 timer etterpå, satt mest i rullestol den første dagen, men gikk også en del. De neste dagene gikk jeg mye(litt store avstander på sykehuset) og det gjorde ganske vondt når jeg gikk fort og langt, men det var jo kun min egen feil.

 

Hadde ikke magemuskler som virket på en stund, og å hoste, nyse og snu seg i sengen var ganske så vondt de første dagene. Men alt i alt var det en veldig positiv opplevelse for meg:) Håper jeg kan ta KS neste gang også Lykke til