Jeg blir gaaaaaal av samboeren min!!

[Anonym bruker]

 

Han fikk beskjed av legen for noen mnd. siden at han har veldig høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Han er normalt slank, men trener ikke og røyker. Fikk beskjed om at pga. familiehistorien bør han kutte røyken og begynne å trene. Jeg røyker og, forferdelig uvane, og har hatt lyst til å slutte lenge. Tenkte at dette var en god grunn til å slutte begge to. Så vi inngikk en "pakt" om at vi skulle slutte 15. juni. Fryktelig vanskelig og jeg har slitt med humøret, men bitt tennene sammen og ikke røyka. Har fortalt til sambo hvordan jeg har slitt, men han har ikke hatt det på samme måte, synes ikke det var så vanskelig han.

 

Så oppdager jeg i går at han smugrøyker!! Jeg skulle møte ham i byen og var litt tidlig ute. Der ser jeg en på avstand som ligner på sambo og som røyker. Jeg tenkte at jeg hadde sett feil, men neida, det var jo ham. Før jeg kommer frem har han stumpa røyken og når jeg spør om han hadde røyka nekter han! Jeg lukter på hånda hans og det stinker jo, og han har en lighter i lomma. Likevel fortsetter han å blånekte!!

 

Jeg ble skikkelig sint, mest fordi jeg er redd for helsa hans og fordi han liksom har sagt til meg at det ikke var noe vanskelig, han hadde ikke røyksug han etc etc. Ikke rart det da, når han fortsatt ikke har slutta!!

 

Argh, og at han lyver meg rett opp i ansiktet i tillegg. Har ikke snakket med han siden, jeg ble så sint at jeg tok bussen hjem og har oversett ham siden.. Jeg har IKKE lyst til å bli enke tidlig og har IKKE lyst til å ha en mann som lyver til meg! Aaaaargh! Frem til nå har jeg prøvd å støtte han alt jeg kan, men hva gjør jeg nå? Gir opp hele greia? Lar han røyke til han faller om? Ikke vet jeg...

 

 

[Anonym bruker]

Å, herregud!! Ja, skjønner godt at du ble forbannet! Og så står han å lyger slik til deg da?? Han må jo ta vare på helsen sin! Det høres jo ut som han (som alle andre) tar virkelig skade av denne røykingen. Og du som var så snill og støttende, skjønner veldig godt din skuffelse!

 

Har dere barn sammen? Og ønsker han selv å slutte?

 

Men det finnes mange måter å slutte på. Og slik som det ble gjort nå fungerte ikke for han. Har dere pratet med legen ang forskjellige metoder? Det finnes også en bok som heter "Endelig ikke-røyker" av Allan Carr som har hjulpet mange.

[Anonym bruker]

Tak for svar! Ja jeg ble skikkelig sint og er det enda... Jeg har lest Allan Carr boken og synes det hjalp meg. Foreslo at han skulle lese den og, men det trengte han jo ikke, var jo ikke så vanskelig å slutte... Neida.

 

Det verste er egentlig at han lyver om det. Akkurat som om jeg så syner??

 

Han har ett barn fra før, vi prøver på vårt første. Jeg trodde jo og han ønsket å slutte, men nå vet jeg ikke lenger. Kanskje han er fornøyd så lenge "alle andre" tror han har sluttet... Han tror han lurer oss, men han lurer jo seg selv minst like mye. Argh, fortsatt sint ja!

[Anonym bruker]

Jeg ville vært veldig betenkt med å fortsette prøvingen slik som situasjonen er nå. At han har både høyt bt og kolesterol i ung alder (?) er jo veldig ugunstig. Hvis han ikke klarer å passe på seg selv, hvordan skal han ta vare på et barn? Han vil jo havne på medisiner hvis han ikke tar disse signalene fra kroppen sin på alvor.

 

Samtidig går det ikka an å "tvinge" han til å slutte, han må komme til det av seg selv. Men du kan jo velge å ikke få et barn med han slik som situasjonen er nå, han må virkelig ta ansvar for seg selv først. Som du skrev selv er det ikke bra å bli enke tidlig heller.

 

Håper at du klarer å fortelle han hvor skuffet du er fordi han løy til deg og gikk bak ryggen din. Det kan jo hende at han prøver å slutte igjen, og da er det beste om han kan prate med deg og fortelle deg at han ikke klarte det, hvis han sprekker. Det kan jo hende at han trenger noen forsøk før han lykkes.

[Anonym bruker]

Han er ung ja, begynnelsen at 30-åra. Og legen ga han medisiner for både blodtrykket og kolesterolen, kolesterolmedisinene må han sannsynligvis ta for alltid. Tror egentlig han ble ganske deprimert av det. og det kan jeg jo egentlig godt forstå. Jeg ble kjemperedd selv, og tenkte at vi nå var det ingen bønn, vi må bare slutte å røyke begge to.

 

Er ikke så lett å slutte med prøvingen da synes jeg... Jeg vil jo gjerne ha barn, sammen med ham. Er det ikke litt drastisk å slutte å prøve? Jeg ser poenget ditt altså, men synes nesten det blir litt utpressing fra min side. Vet ikke helt hva jeg skal si til han jeg, er stygt redd for at jeg bare blir rasende igjen hvis jeg snakker med ham om det og da sier erfaringen meg at vi ikke kommer noen veg.. Skulle ønske han kunne innrømme at han hadde sprukket hvertfall, istedenfor å lyve om det.

[Anonym bruker]

Da har dusten hvertfall innrømmet det deeeelvis... Dvs han tok bare ett trekk da, og han har egentlig sluttet, og blalabla. Er visst sammen med en løgner jeg, det er jo fint..

[Anonym bruker]

Mender dere virkelig at smugrøyking er grunn til å stoppe prøving på barn??? Dere overreagerer ikke en smule her vel...?

 

Greit nok at mannen her er kjip som lyver etc. men faen heller, smugrøyking er vel ingen skilsmissegrunn?

[Anonym bruker]

Å slutte er vanskelig. Han skammer seg sikkert for at han ikke klarer det. Vil ikke skuffe deg osv. Det blir ikke noe bedre av at du blir sint. Skjønner selvsagt at du blir det. Ikke noe moro å bli ført bak lyset.

 

Men jeg lover deg at det ikke er for å være ekkel med deg han gjør det. Det er nok ekstra vanskelig å innrømme nederlag når han har sagt at det var så enkelt å slutte.

 

Forskjellen på deg og ham er nok at du ønsket å slutte. Mens han føler at han MÅ slutte. Men kanskje innerst inne ønsker å fortsette. Det går ikke. Han må finne lysten til å slutte. Den kommer ikke frem av skremselspropaganda som helsefare osv. Eller at du forsøker å få ham til å slutte. Han må innse at han egentlig ikke har lyst å slutte og finne årsaken til dette. Med litt mer selvinnsikt kan han forstå hvor problemet ligger og innse at han egentlig ikke trenger røyken, og at det å slutte blir en befrielse.

 

Men du må ikke dømme ham eller bli sint. Pust dypt. La ham vite at han kan fortelle deg at han har røkt uten at du blir sint. Si at du ble skuffet for at han løy, men at du forstår at det er vanskelig å holde opp. Oppmuntre ham og si at det er bare å fortsette å prøve, en dag går det bra.

 

Forsøker ikke unnskylde oppførselen hans, men forklare den for deg. Dere kommer mye lengre sammen enn om du skal gå rundt å bli sint på ham. Tenk bare hvordan det var som barn og du hadde gjort noe galt. Du ville jo helst ikke innrømme det for foreldrene dine, for da fikk du kjeft... Du ønsker jo ikke at han skal føle det slik ovenfor deg?

 

Ønsker dere lykke til! Ikke gi ham opp, men ikke legg for mye press på ham. Dette er noe han må klare selv, du kan ikke gjøre det for ham. Du kan kun støtte og oppmuntre. Ikke døm og vær sint.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fornuftig svar : ) Du fikk meg til å se hans side av saken litt bedre. Jeg er litt sint enda, men ikke like mye.. Og jeg sa til han at jeg vet det er vanskelig, men at det er mye bedre at han innrømmer det til meg enn at han lyver om det.

 

Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppmuntre ham heller. Jeg tror han er av den oppfatningen av at han kan trappe ned drastisk, men ikke slutte helt. Han røyker og mer når han kjeder seg eller er stresset, mens jeg var alltid en sosial røyker. Han tror at så lenge det er stress i livet hans (= alltid...) så vil han ikke klare å slutte. Jeg føler meg jo bare dust hvis jeg skal gå rundt og skryte og oppmuntre en som i smug gjør det motsatte av det han får skryt for.... Og føler kanskje at han ikke GIDDER å prøve ordentlig - og da blir jeg litt, vel ja, sint..

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener. Har selv hatt en samboer som har strevd med røykeslutt. Og man blir oppgitt og frustert når man ser at de gir opp, eller ikke tar det så alvorlig som man ønsker.

 

Du må bare si at du synes det er flott at han har kuttet ned så mye. Hvis du vet at han har hatt veldig lyst på røyk en dag og han har klart å la være, så si at du er stolt. Og oppdager du at han har tatt en røyk, så se heller det positive ved at han har kuttet drastisk.

 

Legg den Allan Carr boka på toalettet eller annen egnet plass der du vet han kan finne på å bla litt i den. Men la ham finne ut av det selv. Du kan jo også nevne noe av de tingene som står der som du selv har fått nytte av. F.eks dette med illusjonen om at røyk minsker stress.

 

Min erfaring er at man må trå forsiktig. Tenk på hvordan støtte du ville hatt om det var deg. Forståelse og støtte er mye mer viktig enn noen som skal passe på deg, dømme eller overvåke.

 

Anonym 09:44

[Anonym bruker]

Lyktes mannen din til slutt da?

 

Godt å få litt andre svar enn "denne mannen må du ikke finne på å få barn med"! Det var kanskje bare 1 som sa det da, men jeg begynte jo å lure litt her jeg satt og raste, hehe...

 

Skal legge Allan Carr på do - det var lurt : )

[Anonym bruker]

Han lyktes ja :-) Han har vært røykfri et halvt års tid. Forskjellen på denne gangen og de andre gangene han har sluttet er at han nå virkelig hadde lyst å slutte. Han sa at nå var det helt slutt. Tidligere har han liksom sagt at han skulle holde opp, men ville ikke si det var over for godt. Mens denne gangen var han bare ferdig! Holdningen var en helt annen, og jeg har stor tro på at han ikke får tilbakefall.

 

Jeg synes jo sånne kommentarer om at du ikke skulle få barn med han og sånt var litt dramatisk... Vitner om litt lite forståelse for andres situasjon. Man må prøve å se saken fra flere sider. Det kan jo godt hende han er en kjempegod mann og vil bli en helt super far selv om han har slitt litt med røykeslutt. Betyr ikke at han er ansvarsløs eller kommer til å lyve til deg på andre områder.

 

Det er jo mange kvinner som ikke greier å slutte å røyke under graviditet, og tilogmed lyver til partner om det. Men det betyr jo ikke at de er dårlige mennesker eller blir dårlige mødre. De har det helt sikkert kjempevanskelig!

 

Min erfaring er at man kommer mye lengre med forståelse enn fordømmelse :-)

[Anonym bruker]

Hurra for deg og samboeren din, og tusen takk for hjelpen! Håper vi kommer dit en dag vi og, JEG skal hvertfall ikke begynne igjen : )