Noen med erfaring med barnevern og fosterhjem?

[Anonym bruker]

Føler det er litt mye og ta inn. Noen som får hjelp fra barnevernet, eller har barn i fosterhjem her?

Føler jeg trenger høre litt om andres erfaringer her, og kanskje få noen gode råd og ta med meg videre.

[Anonym bruker]

Gode foreldre har ikke barn i fosterhjem Her inne er det stort sett gode foreldre som henger.

[Anonym bruker]

Beklager at jeg spurte da.

[Gjest]

Det synes jeg var ett stygt svar! Er selv fosterbarn,og hadde VELDIG gode foster foreldre. Og de hadde barn selv,og var veldig gode foreldre til dem også,så det var et tåpelig utsagn av deg anonym......

[<3 Adrian <3]

Et veldig "vidt" spørsmåldu kommer med her HI -vanskelig å vite hva du egentlig er ute etter.. Hva er det du vil vite? Om du har noen mer konkrete spørsmål, så er det sikkertflere som kan svare deg:)

Har ikke barn i fosterhjem selv, men jobber innen barnevernet- og er selv fostermor til en gutt!

[Anonym bruker]

Det der var stygt sagt! Og man kan være en god forelder selv om man trenger hjelp fra barnevernet.

 

HI - har dessverre ingen erfaring. men har lest historier her inne om slike ting tidligere, så det er nok noen her som kan fortelle. Lykke til!

[Gjest Orkideen]

21:15 Det var et stygt svar. Du vet ingenting om HI sin situasjon og burde ikke slenge slike kommentarer.

Min tante og onkel har et fosterbarn. Han bor hos dem, men har mye kontakt med moren sin.

Hvis du av ulike grunner ikke greier å ta deg av barnet ditt vil et fosterhjem kunne være en god løsning. Folk som er fosterforeldre har gjerne masse tid og kjærlighet å gi til barnet ditt.

Vet ingenting om din situasjon, så det er vanskelig å uttale seg. Men jeg ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Lurer vel på det meste. Hvordan det er og samarbeide med barnevernet og fosterhjemmet. Hvordan man takler hele situasjonen rett og slett.

Jeg synes selv at alt kan være tungt og ta inn. Hvor mye har man rett på og få vite og være med og bestemme? Hva gjør man dersom man overhodet ikke liker fosterhjemmet? Hvordan snakker man med barnet om saken? Ja jeg lurer vel egentlig på det meste. Vil gjerne høre andres erfaringer, og da gjerne ikke bare fra barnevern/fosterhjem siden men også fra min side, hvis det finnes noen her i det hele tatt i lignende situasjon som min da.

[serin@]

Hei du.. overse tullingen over her!!!

 

Jeg får hjelp av barnevernet, frivillig tiltak fra min side men alikavel.

Sønnen min er i besøkshjem hver 4. helg. Altså et tiltak fra BV i hjemmet.

Kommunikasjonen med barnevernet er veldig fin, mendet kjentes litt ubehagelig i begynnelsen når de måtte "vurdere" min omsorgsevne som del av prossesen. Hjemme besøk, samtaler og rapport fra barnehagen ble nøye gjenomført, men alikavel følte jeg meg alltid respektert og godt i varetatt.

 

BV har også andre tiltak som kan settes i gang i hjemmet.. Feks barnehageplass, foreldre veiledning, kurser, gratis ferier/turer osv.

 

Så om du sliter i mors rollen er det hjelp du kan få uten at barnet må plasseres i fosterhjem. Regner med at du ikke ØNSKER å miste barnet?? Fosterhjem er jo et ganske drastisk skritt å ta uten å ha prøvd andre alternativer.

 

Lykke til! Ikke glem at BV er der for å hjelpe!

 

 

[Anonym bruker]

Hei. Jeg tok kontakt med barnevernet i vinter, når jeg kjente at det blei for mye for meg og ta meg av alt med flytting fra bf, ny leilighet, styr med nav og en kjempe aktiv gutt på 1 år. (uten barnehageplass)

Han var i beredskapshjem i 5 mnd.

Jeg trengte tid til å få orden på alt praktiske og meg selv.

Hadde hele tiden full omsorg og samvær flere ganger i uken. Det var ikke no problem å samarbeide med beredskapshjemmet eller barnevernet. Men det hadde mye med min situasjon å gjøre, jeg tok kontakt helt frivillig.

 

Jeg er ikke sikker på hva som er forkjell fra beredsapshjem og fosterhjem.. Beredskapshjem er vel for kortere perioder, tror jeg..

[Anonym bruker]

Glemte å skrive at vi nå har fått besøkshjem hver 3. helg og gutten min har fått barnehageplass. Barnvernet har vært til stor hjelp!

Anonym 22.00..

[Anonym bruker]

Tror ikke dette er rette stedet og spørre på.

[Anonym bruker]

Jeg jobber innen barnevernet og delvis med fosterhjem, bare spør hvis det er noe jeg kan svare på...

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er ganske utrolig at folk ikke engang klarer å ta seg av egne unger. Det å måtte ha 5 mnd fri fra egen ettåring er BEDRITENT. Jeg er glad jeg ikke har tapere som dere min nærmeste omgangskrets.

[Anonym bruker]

Så bra for deg anonym 00.36, at du ikke ser noen grund til at noen trenger tid uten barnet sitt. Det betyr at du har ett liv som fungerer godt. og dere har det bra, sånn som dere har det.

Det er dersverre ikke alle som har det sånn hele livet. Noen kommer inn i en krise som er vanskelig å komme seg ordentlig ut av, hvertfall når man har ett lite barn.

Jeg tok den besluttningen at jeg trengte hjelp, jeg ba om det.

Jeg har fra dag en! fått skryt av alle, barnevernet om at den avgjørlsen var riktig, og jeg gjorde det som var best for meg og sønnen min.

Sønnen min er det viktigste for meg.. Derfor bryr jeg meg ikke om hva sånne som deg finner på å tro eller skrive.

Anonym 22.00.

[erteposen + 4]

Mine foreldre har vært fosterforeldre til mange barn, og jeg har flere bonusøsken. Vi har vært avlastningshjem for to barn fra ulike familier, og det var absolutt flinke og gode foreldre i hjemmet. De trengte bare noen å støtte seg på, og spesielt siden de var alene og uten særlig nettverk. Vår familie og mine bonusøsken har stort sett gode erfaringer med barnevernet, og i ettertid så er vel alle enige i at barnevernet kom for sent inn i bildet. Ikke med å sette barna bort, men verne og støtte familien. Jeg tror færre av de hadde endt opp som tenåringer hos mine foreldre om foreldrene tok kontakt og fikk hjelp av bv tidlig.

 

En kan selvsagt være uheldig med bv, og de er på barnas side, men stort sett er det flinke og dyktige mennesker som jobber der. De sakene jeg selv har god kjennskap til og som har blitt "jævla barnevern ødela livet mitt" saker i media, kan jeg med hånden på hjertet si at bv har handlet rett.