Mammas lille venn heter Liam Skrevet 5. juli 2009 #1 Skrevet 5. juli 2009 Det var en gang en liten gutt som lett ble sint. Hans far gav ham en neve spiker og sa til ham at hver gang han ble sint, skulle han gå ut bak huset og slå inn en spiker i stakittet. Første dagen slo gutten inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han seg å kontrollere sitt sinne og antall spiker han slo inn minsket hele tiden. Han merket at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå inn en spiker i et stakitt. Til slutt kom den dagen da gutten ikke ble sint en eneste gang. Han fortalte dette til sin far, og denne foreslo at han skulle dra ut en spiker fra stakittet hver dag han ikke ble sint i det hele tatt. Dagene gikk, og etter en tid kunne gutten fortelle sin far at det ikke fantes en eneste spiker igjen i stakittet. Da tok faren guttens hånd og leide ham ut til stakittet. Der sa han til gutten: Det var bra gjort, min sønn; men se på alle disse hullene. Dette stakittet blir aldri mer som det har vert. Når du sier noe i sinne, etterlater du nettopp et slikt arr. Som om du skulle stikke en kniv i et menneske og dra den ut igjen. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du ber om forlatelse, skaden er allerede skjedd. En skade forårsaket av et uvennlig ord gjør like vondt som et fysisk slag.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2009 #2 Skrevet 5. juli 2009 Det var fine ord! Flere burde ha dette i mente daglig, men det kan være vanskelig å huske i øyeblikket..
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2009 #3 Skrevet 5. juli 2009 Ja, lærte denne beretningen selv i unge år, og har fortalt den videre til guttene. For medfødt legning til bråsinne finnes det både hos foreldre og barn her! Bare viktig at det er en legning under kontroll for oss alle! For ord kan gjøre mye større skade enn fysisk slag! Ikke minst fordi det så lett kan skjje i mye mer "akseptable" former enn en knyttneveslag! Som vi også lærte i skolen: Eit ord er ei pil Og det flyg avstad utan stogg eller kvil Du kan ikkje vita kor vida det fer Det såra kan uven og ven du har kjær Eit ord ein gneiste som kveikja kan brann DU sløkkja 'kje kan! Ein uvøren munn Sår ugraset tjukt i den grornæme grunn Di ureine banning og ditt arge snakk Som kvefsar med giftbrodd ikring seg dei stakk Og brodden dei sette i reinaste blod Så giftmerket stod! Tilgivelse fjerner ingen giftbrodd. Men tilgivelse (bedt av hjertet!) er legende salve! Og, i motsetning til sår i skakittet, kan sår i et menneskehjerte leges. Men det leger seg ikke selv! Og husk: Stor er den som evner å styre en by vel! Større den som evner å styre et land vel! Men aller størst er den som alltid evner å styre sin egen munn og sitt eget bråsinne!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå