Hva skjer egentlig med samfunnet?

[solstråle69]

Ser i et annet innlegg her at faktisk flesteparten mener at det er helt greit at mor drar på stranda alene etter å ha levert barnet i bhg.

 

Forklaringen er i kortform at mor trenger alenetid, pga høyt tempo med jobb, barn, husarbeid, etc.

 

Men er det ikke noe som er riv ruskende galt da??? Hvis hverdagen er så hektisk, at det å være sammen med sine egne barn er "pes"??? Er det virkelig sånn vi vil ha det?

 

Fyr løs...

 

 

[Gjest]

mange argumenterer visst med at barn har ulike behov. Jeg mener imidlertid at noen velger å skape disse behovene. For andre er det fakta..

 

Ellers er jeg dønn enig i budskapet ditt..

PM på vei til deg:-)

[Gjest]

Synes da det er like ille å ta abort pga. ulike dysfunksjoner på barnet...

 

Hvis samfunnet ikke klarer å ha mennesker som ikke er like velfungerende her i verden mener jeg det må være noe riv ruskende galt med samfunnet...

[Gjest]

Det har noe med vaner, rutiner og perspektiv å gjøre. Kanskje også til en viss grad selvbilde, selvfølgelse og egoisme.

 

Noen trenger alenetid på den måten, andre ikke.

Noen mener det er helt greit, andre ikke.

 

 

Min perosnlige mening er;

Har jeg mulighet og tid, altså fri fra jobb, så vil jeg være sammen med ungene mine! De er to fantastiske små mennesker, de er uendelig glad i meg og jeg i dem. De vet ikke om jeg er på jobb eller på stranda men jeg tror helt klart at nå som jeg er i full jobb så fortjener de all tid jeg har mulighet til å sette av til dem.

 

Før jeg ble tobarnsmamma, og de første månedene etterpå var jeg jo hjemme, da kunne det hende jeg leverte eldsta i barnehagen og dro på cafe. Det hendte også jeg parkerte babyen med pappaen slik at jeg fikk alenetid. Men da var også ungene mye mer hjemme enn hva de er nå, de fikk mer av min tid og jeg var mindre sliten.

Når minsta så også begynte i barnehage og jeg jobbet ca 60% tok jeg meg også gjerne tid til å dra en tur på cafe selv om de var i barnehagen, jeg hadde en dag fri i uken, den var de hjemme, men dagene jeg sluttet tidligere på jobb hentet jeg likevel ikke tidligere.

 

Kort sagt har jeg funnet noe som har passet for meg og min samvittighet, og ikke minst mine barn.

Noen andre velger annerledes.

[Sjefsmegga]

Jeg er av typen som sier, alt med måte!

Om mor eller far tar en fridag en gang i blandt ( være seg alt fra å shoppe, sløve på sofan, sitte på nett, svømme en tur, slikke sol, spa, osv.) så tar ikke barn skade av det. Folk flest trenger å lade batteriene.

 

Husker selv en fridag vi har had for ikke lenge siden, vi leverte barna i barnehage/ på skole, dro å handlet litt før vi dro hjem og elska hele formiddagen i ro og fred, uten frykt for at en eller annen av ungene skulle våkne, høre noe eller ta oss på fersken. Sikkert egoistisk det også da? At det styrker forholdet, holder spenningen oppe og gjør at vi har det bedre som kjærester er vel ikke så viktig for barna, for foreldre skal vist bare eksistere, med barna hengdende fast i seg etter navlestrengen, å leve er jo ikke lov??

 

 

[Gjest]

neffi; disse barna er født, så dette er ingen abortdiskusjon, det kan du ta i en egen tråd.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

at en god del småbarnsforeldre der ute er utslitt og trenger tid alene tviler jeg ikke på. og jeg syns ikke at det er værre og bruke barnehagen som barnepasser en foreksempel besteforeldre.

 

jeg er så heldig at jeg studerer og har lang sommerferie og masse tid med småen ellers i året også. i tillegg er småen på vanligsamvær hos faren sin, så jeg har jo heller for mye en for lite barnefri.

 

men mange jobber fullt, har lite avlastning og derfor også travle dager. jeg forstår godt at de trenger litt tid for seg selv. om det er på stranda en sommerdag i juni eller en lørdagskveld på byen i november tror jeg ikke spiller noen stor rolle for barnet. (sånn om man antar at den lørdagskvelden fører til at man sover lenge dagen etter mens barna er et annet sted)

 

 

 

[PrettyPink]

JUHU!!! Da var vi igang igjen.....At dere ikke blir lei slike diskusjoner?? La oss nå endelig få et innlegg med over 200 svar. Mye å ta tak i nå i sommervarmen!! Abort, barn i barnehage og foreldre som vil ha litt fri. Ikke glem å ta med hvor lenge man må ha barnet bakovervendt i bilen!!

 

God Sommer!!

[solstråle69]

Bla, bla, bla... Dette her blir jo det samme om igjen.

 

For å spørre anderledes - HVORFOR er foreldre så slitne at de trenger fri UTEN barna? Det kan jo umulig være barna man blir så sliten av, for de er jo i barnehagen?

 

Med andre ord - det er andre ting som gjør foreldre så slitne at de må velge bort samvær med egne barn for å "hente seg inn igjen".

 

Og er det egentlig "rettferdig" overfor barna? Hvorfor velger vi egentlig å få barn, hvis samværet bare er "pes"?

 

Jeg stiller spørsmålstegn ved at foreldre mener at barna har det bedre i bhg enn å være med foreldrene på stranda?

 

Er rett og slett samfunnet blitt for "kravstort"?

[Gjest]

Nå er jo ikke vi uenige, for å si det slik så jeg kan egentlig ikke svare deg.

Men jobb, hus, krav, forventninger osv legger jo sine føringer, og barn i tillegg, jeg tror kanskje mange blir slitne av seg selv, for der ligger de fleste og største forventningene og kravene.

Men mon tro om det rett og slett er blitt litt for mye for dagens foreldre?

Serviceforeldrene som man blir omtalt som går jo legnder og enda litt for ungene NÅR DE SER DEM, og fortsetter å kjøre seg selv i ferier og på fridager for at ungene skal oppleve, se, lære, oppleve, oppleve og oppleve. Uvisst hvorfor. Mine beste sommerminner er de rolige og varme dagene hvor jeg kunne plukke markjordbær, bade i spreder i hagen og leke boksen går med naboen.

 

Fasiten ligger nok kanskje (i alle fall for meg) i at ting er hva man gjør dem:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror samfunnet i stor grad har blitt for kravstort for mange. man skal ha en utdannelse, man skal ha penger, man skal ha bolig, man skal ha ferie der man helst skal reise bort, man skal ha sikker bil. og dette koster penger, skal man ha penger må man jobbe. så må barna i barnehagen, når de kommer hjem skal det lages middag, og legges og ryddes og fikses til dagen etter på og helst gjøres litt arbeid på kveldstid. også er det morning igjen.

i helgene må man gjøre alt det man ikke rakk tidligere i uka, og helst skal svigerforeldrene besøkes, og mamma og pappa, som kanskje er skilt. også skal man se vennene sine og lage søndagsmiddag. og så er det mandag...

[Sjefsmegga]

Må man være slitne av barna, eller synes barna er pes for å unne seg en fridag uten barn en og annen gang da? Er ikke derfor vi gjør det tross alt. Og skal vi nekte barna og besteforeldrene alenetid sammen oga at vi må tilbringe hvert ledige minutt utenom arbeidstiden sammen med barna? Stort sett så tar vi barna fri vi når vi har en mulighet til det, men vi har ikke dårlig samvittighet om vi velger anneledes.

Elsker man barna noe mindre tror du? Eller er man noe mer egoistisk?

 

Tror du mødre var særlig mer sammen med barna før i tida? Kan fortelle at babyer lå i enten vogna eller i senga hele dagene snart, utenom mat og stell, reiva, og da de ble større ble de sendt ut med trillepiker, senere jaga på dør.

Hva skjer med samfunnet? Jeg tror faktisk ikke foreldre har had mer fokus på barn noen gang tidligere, i forhold til nå.

[solstråle69]

"Unne seg en fridag" - hva er nå det, da?

 

Snuppa vår er stadig hos besteforeldrene sine - det er jeg glad for at hun har mulighet til, for hennes og besteforeldrenes skyld. Det er ikke det jeg snakker om.

 

Men jeg ser på bhg på samme måte som jobben min - bhg er "jobben" til snuppa. Og på samme måte som jeg synes det er godt med fri fra jobben, tror jeg det er godt for henne å ha fri fra bhg.

 

Og har jeg mulighet til å ta en fridag fra jobben, så synes jeg snuppa skal få ha denne fridagen hun også. Dessuten koser jeg meg jo sammen med henne, og det tror jeg hun gjør med meg også - heldigvis! :-)

 

Sjefsmegga - mulig du har rett i at dagens foreldre har mye fokus på ungene - men er det egentlig "riktig" fokus?....

[Sjefsmegga]

Vel, det spørs vel hvordan man jobber også. Ganske mange jobber turnus, og hvis man da skulle had barna hjemme hver "fridag" ( dvs dager man ikke begynner før feks kl 15) så hadde vel barna også gått glipp av en hel del. I barnehagen vår er det et opplegg med aktiviteter barna liker å være med på, som feks feire bursdager, faste grupper med tema et par gang i uken osv. Jeg tar nok barna mine fri mer enn folk flest vil jeg tro siden jeg har anledning til det siden jeg på topp jobber deltid. Men jeg velger faktisk å ha minst en dag hver 2uke for meg selv noen timer på formiddagen.

Jeg har flere barn, og den tid jeg bare hadde ett barn så hadde jeg ikke like stort behov for den tiden alene, det har nok kommet litt med tiden etter som barna har vokst og blitt flere.

Men barna mine kjeder seg ikke sammen med oss foreldrene, vi finner på mye i lag hele familien som er kjekt for både stor og liten.

 

Om vi har riktig fokus i dag vet ikke jeg, for jeg tror det er veldig individuelt. Det jeg veit selv er at jeg har kjekke, allrighte unger som tegner til å bli skikkelige folk utav i hvertfall, som har mye tid sammen med oss foreldrene, som vet at vi elsker dem og alltid er tilstede når de trenger oss, som gir dem trygghet, rettledning, men også litt luft under vingene.

 

Det finnes en gylden middelvei tross alt.

 

For all del, finnes foreldre som knapt ser ungene sine også, som alltid er på farten, men de er nok i mindretall, jeg kjenner ikke mange i hvertfall, folk flest er vel omtrendt som vi er. Litt fri når sjansen byr seg en og annen gang, men mest i lag med ungene i fritida.

[Gjest mortillitenprinsesse]

Tenkte på det samme her om dagen.

 

Jeg tror det er en kombinasjon - At vi per i dag har bedre ordninger - som kan utnyttes - til egen realisering. I tillegg har vi pes-faktoren, hvor mødre skal være supermødre... Heldigvis er trenden blant mange akademikermødre i dag å være mer hjemme med barna... gjerne jobbe hjemmefra, drive egen bedrift el.

 

Når det er sagt vil jeg understreke at man alltid vil ha de mødre som sender barna i barnehage før de er fylt ett år, lar dem være der i fra halv åtte til fem hvor de selv gjerne trener, går på stranden, går på shopping innenfor denne tiden. Dette er gjerne de samme mødrene som reiser ut igjen på kvelden (før barna har lagt seg) for å møte venninner, trene el. med den unnskyldning at NÅR JEG HAR DET BRA HAR BARNET MITT DET SÅ MYE BEDRE.....

 

Den unnskyldningen er noe overutnyttet... spør du meg...

 

 

[Sjefsmegga]

Lurer på hvor dere treffer de mødrene jeg, for de kjenner ikke jeg til i hvertfall.

Er faktisk de mødrene som venta til barnet var langt over 1år før det begynte i barnehage, og som tar barna fri som også unner seg en og annen fridag alene. Men visse mennsker her inne skjærer jo alle og enhver under en kam.

 

 

[Gjest]

Man kan bli sliten av jobben og en hektisk tid, f.eks babytiden eller en tid med mye sykdom og minimalt med søvn. Etter 4-5 mnd med bare 3-4 timers usammenhengende søvn pr natt pleier i hvertfall jeg å bli bra sliten. Mange tanker, kanskje det er noe som trykker en litt som suger ut kreftene ens?

 

Du skriver selv at barnet ditt er hos besteforeldre stadig vekk, selv om hun er der for sin og deres del så gir det deg faktisk et pusterom i bakken. Ikke alle har slike pusterom. Noen må jobbe, hente barn, lage middag, kose seg med barna osv, og man da får en periode som er vrien på jobb + at barnet/barna sover elendig over lenger tid og aldri har noen form for avlasting så blir man faktisk sliten. Tror det eller ei. Sikkert vanskelig å forstå, men sånn er det nå. Heldigvis er dette stort sett periodebasert slik at man kommer over kneikende, men der og da kan man ha noen tøffe perioder. Og når man er veldig, veldig sliten, så sliten at man gråter av det, da er man heller ikke den mest avbalanserte og gode forelderen i verden. Etter min mening. Om man da kan ta en dag i ny og ne til å strake helt ut på sofaen for å bare sove, hvile og koble helt, helt ut, og dette gir en det overskuddet og de kreftene man trengte for å komme ovenpå igjen, så anser jeg dette som en mye mer viktig invisetering for barna enn å ha dem hjemme når lunten er kort og man er utkjørt fra før av.

 

Føler det er så mye å dra alle voer en kam i disse debattene. Dere vet ikke alt om alle. Dere vet ikke hvordan andres barn sover, om vedkommende har en skjult sykdom som hun ikke vil snakke om, kanskje er hun gravid og kjempedårlig men har ikke sagt noe enda (?), kanskje hun er deprimert, har møtt veggen litt? Poenget er bare at de aller fleste vil velge det som de mener er best for barna sine, og i noen tilfeller er det gjerne mest fornuftig, også for barna, å velge å ta 2-3 dager av de 5 ukene de fleste har ferie for å hente nok krefter til å være en god mor all den andre tiden man er med barna.

[AO3]

Nå har ikke knerten min begynt å barnehage enda, men jeg ser ikke for meg at scenarioet nevnt over vil komme til å hende ofte. Men - jeg kan absolutt ikke utelukke at det kan komme til å skje en gang innimellom! Som Alva sier: Foreldre har ulik livssituasjon. Du over var f.eks. så heldig at du har besteforeldre som passer ungene "stadig vekk", og selvsagt har du rett i at det er kjempefint for begge parter (altså barn/besteforeldre). MEN det er også kjempefint for deg - du får pusterommet ditt! Vi bor langt unna besteforeldre. Vi har faktisk INGEN som kan avlaste oss. INGEN vi kan be om barnevakt eller avlastning. Aldri noe pusterom, ingen mulighet til være bare kjærester annet enn foran TVen om kvelden etter at knerten har sovnet. Vi tar med knerten overalt, og det er ikke noe "problem" å ha barn, det er ikke det jeg sier. Men er det slitsomt innimellom, å f.eks. kun kunne dra på kino når vi besøker slekta? Ja, det er det. Det finnes sikkert alenemødre i vår situasjon, og for deres del skjønner jeg virkelig at man kan unne seg en "fridag" helt alene innimellom - det kan på sikt være gull verdt for både barn og mamma!

 

Så hva med ikke å dømme andre så raskt? Jeg synes alle er så raske til å dømme både samfunnet og andre mennesker nord og ned, uten kanskje å vite hva det er som ligger bak valgene som blir tatt.

[SOMMER :)]

Jeg orker ikke lese alle innleggene, men jeg kan gjerne svare for meg selv.

Jeg har ikke dratt på stranden mens ungene vr i bhg. Men jeg er lærer og har 7 uker sommerferie, likevel har ungene bare 4 uker ferie fra bhg. Dette er fordi jeg er alene med barna- dvs helt alene. Jeg er i en ekstremt vanskelig situasjon siden min eksmann er psykisk syk og er veldig ustabil. Dette påvirker min hverdag i stor grad. Politiet har vært involvert flere ganger. Jeg sliter med høyt blodtrykk og diverse andre fysiske og psykiske plager som følge av alt dette.

 

Svært få mennesker vet om dette situasjonen. Jeg leverer barna i bhg med ganske god samvittighet. Men pga fordommer som man blant annet leser om her inne føler jeg ikke at jeg kan gå på stranda etter de er levert.

 

Men det er vel en allmennt utbredt oppfatning at det er for mye stress i samfunnet i dag. Det er et høyt tempo med levering i bhg, jobb, handling, hente i bhg, tid med barn, legging av barn, husarbeid og så legger man seg. Og kanskje man har nattevåk i tillegg. Og for de fleste er det slik dag etter dag. Mange har ikke avlastning av besteforeldre eller andre. Hvis man i tillegge er alenemor uten avlastning fra barnefar er faktisk barnehagen eneste mulighet til litt tid alene.

 

I denne diskusjonen som i de fleste andre finnes det flere sider av saken. Men jeg syns bare ikke vi skal være så raske med å dømme de som tilsyneltende "bare går hjemme" mens ungene er i bhg. Kanskje det faktisk er en grunn til at de er hjemme??

[melkekua™]

Jeg ser ikke problemet!! Så lenge ungene har det bra, og det er det som er viktig her....hvor hyggelig hadde det blitt om en sliten/sur mor holdt ungen(e) sine hjemme den dagen hun hadde fri....

 

men jeg må si at de som sender ungene sine i bhg for enhver pris, jeg tenker på de barna som aldri får seg fri, og som er i bhg fra det åpner til det stenger. De foreldrene bør gå inn i seg selv.

 

Det hender mine unger får seg en fridag sammen med meg når jeg har det, men det hender jeg også sender de i bhg. Og det skal jeg ikke ha dårlig samvittighet for!

 

- førskolelærer -