Hvordan håndterer dere at andre barn er slemme mot deres barn?

[Anonym bruker]

Den ene sønnen min har en stor kul i hodet etter å ha blitt dyttet og slått på. Han er bare 1 år så tviler på han "yppet" med en som er dobbelt så gammel. For meg så det ut som det var helt uprovusert og utrolig vondt for meg som mor å vite at min sønn ikke har det bra med de vennene jeg har.

[Anonym bruker]

Jeg hadde snakket til barnet da det skjedde for så å snakket med foreldrene. Det er uakseptaelt at barna skal slå selv om det er helt normalt ,men de må bli konsekvenser av deres handlinger.

[Anonym bruker]

Moren kjefter på han da, men det hjelper ikke. Vet liksom ikke helt hva jeg kan si til moren da hun kanskje vil føle at hun ikke lykkes som mor? Han gjør sånt hele tiden, så det er liksom hennes problem. Men på en annen side ønsker ikke jeg at mine barn skal bli offer for denne handlingen.

[Anonym bruker]

du kan jo si at før hun får ungen til å skjerpe seg vil du ikke ha ditt barn der fordi du er redd han skal bli skadet osv...

[Anonym bruker]

Hvor var du?

[Anonym bruker]

Når de er så små reagerer jeg ikke så veldig. Ikke alltid de skjønner hva de gjør.

 

Men når de blir 4,5,6,7,8 og oppover. Kan jeg eksplodere om noen helt uprovosert er slemme mot barna mine

[Anonym bruker]

Du må jo passe på ungen din selv også da..?

En 2-åring gjør sånt.

[Anonym bruker]

Snakk med moren, f.eks avtale med henne at om det skulle skje en senere gang, så bryter du inn og snakker med barnet som slår.

 

Men reagerer litt på at du sier at det er så ille fordi barnet er dobbelt så gammelt som ditt. 2 år er ikke så veldig gammelt det, heller. Og barnet må jobbes med da, og lære seg at å slå ikke er akseptert. Men kanskje det hjelper at noen andre enn mor bryter inn en gang... Ikke for å kjefte, men snakke med enkle ord og si at det ikke er lov.

[Anonym bruker]

Jeg har en på snart to, og en på litt over 3. I familie, slekt og vennekrets er det mange som har små barn som vi er sammen med.

At en to åring slår, skubber eller dytter er ikke unormalt. En dag er det min to åring og en annen dag er det noen andre sin to åring.

 

Den som slår blir irettesatt og bedt om å si unnskyld. Vi forteller også at det er ikke fint å slå, du vet jo hvor lei deg du blir selv om noen slår deg! Ikke minst så trøster vi å koser med den som ble slått.

 

De herjer og knuffer på, slåss om leker, eller bare skubber eller slår helt ut av det blå. Toåringen som slo forstår ikke så mye. Min yngste slår aldri, heller ikke skubber, men det er et persoblighets trekk, ikke noe å gjøre med oppdragelsen. Som er tilsvarende for begge.

 

Når min slår så irettesetter jeg, men det hjelper ikke nødvendigvis så mye. Jeg irettsetter også barn som skubber/slår mine unger. Er foreldrene der så lar jeg det være opp til dem. Slik er mange unger, mulig det ikke hjelper, men da må bare vi som voksne passe godt på.

 

Din sønn har det sikkert fint sammen med de andre både ungene og voksne. Jeg synest du legger for mye i det.

[Anonym bruker]

Ser noen spør om hvor jeg var. Jeg var og er jo der men har flere barn og jeg klarer ikke alltid se absolutt alt. For meg ser det ut som om min sønn har en leke eller står på gulvet og bare blir dyttet ned eller fratatt leke men er jo ikke alltid man ser alt.

 

Jeg syntes ikke det er greit at en på 2 år hverken dytter, slår eller biter uansett.

 

Klart jeg har sagt ifra både til mor og sønn om dette uten å kjefte men hun blir liksom så lei seg og jeg ser hun prøver (men kanskje på feil måte), han år masse oppmerksomhet ved denne oppførselen selv om det er negativt. Personlig ville jeg ignorert dårlig og rost bra oppførsel og bemeket og sagt klart ifra om uakseptabel oppførsel eventuelt time out ved gjentakelse.

 

Mine barn er ikke sånn så kanskje jeg ikke forstår, men jeg er pedagog og det er kanskje derfor mine barn aldri har rukket å bli sånn?