Jeg tror at min svigermor har gjort noe fælt...

[Anonym bruker]

Min svigermor og Mannen min ble boende hos faren sin, mens moren hans flyttet et stykke unna. Han var hos henne hver helg. Og jeg tror at siden den gang, har hun foret mannen min med stygge løyner om faren hans, og forvrengt virkeligheten enormt. Da jeg var ny i familien, snakket hun bare dritt om han til meg, med barebarn tilstede og det hele. Jeg må si at jeg fikk følelsen av hun prøvde å overbevise meg og få meg til å "velge henne". Sier at han var en psykopat, mishandlet hele familien psykisk og at hun endte på psykiatrisk sykehus... Det er bare det at jeg nå kjenner farens hans godt, og om han har vært slik en gang, er det virkelig ikke et fnugg igjen å se av det nå... Svigerbroren min har et veldig godt forhold til faren sin. Mannen min har aldri snakket med faren sin om dette, så han ser altså bare mors side av saken.

 

Når han snakker om det faren har gjort, bare lytter jeg, og har ikke stilt spørsmålstegn ved dette ovenfor han. Det jeg lurer på er om det faktisk er mulig at moren hans kan ha klart å forvrenge virkeligheten for han helt siden han var barn og at han derfor virkelig tror at dette skjedde? Eller er det ikke mulig? Mannen min har også fortalt meg at han hater hvordan faren snakker om barndommen og ferieminner som om han alltid har vært en god pappa... Jeg tenker at han kanskje faktisk har vært det, men at moren har fullstendig hjernevasket mannen min. Hvordan skal jeg forholde meg til bandommen hans? Hvis jeg har rett, vet jo ikke faren hans noe om hvor ille moren sverter han, og synes i så fall at svigerar blir fryktlig uretferdig behandlet.

[Anonym bruker]

Det ble kluss på begynnelsen der, så jeg... Min svigermor og svigerfar ble skilt da mannen min var 10 år. Han ble da boende hos faren sin, mens moren flyttet et stykke unna...

[Anonym bruker]

Du var ikke til stede, mannen din var tilstede. Ikke lek hobby psykolog! Hør på det som blir sagt av din mann, alt annet er bare for dumt.

[Anonym bruker]

Jeg tviler ikke på mannen min, men jeg tror hans minner fra barndommen er blitt fryktelig manipulert av moren hans. Synes svaret ditt var lite nyansert og ikke til så mye hjelp. Som jeg jo skriver har jeg bare hørt på mannen min hittils, uten å stille spørsmålstegn ved hans minner eller ved moren hans. Men jeg synes ikke situasjonen er svart/hvit som du ser den.

 

HI

[Anonym bruker]

Det virker som du, hovedinnlegger har fallt for manipulasjonen en psykopat har vist mot sin familie. Utenforstående holder med overgripern. Dessverre. Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å ta tak i de få positive minnene han forteller og hørt på han og vist empati for de negative sidene.

[Anonym bruker]

Forstår at det kan være mulig at jeg holder med overgriperen. Men når jeg kjenner moren hans, tror jeg det er hun som er den slemme i denne situasjonen. Faren hans er ingen sjarmør som har godsnakket med meg på noen måte. Han er en sær gubbe med mange rare meninger og er veldig lite sjarmerende. Men han er veldig god på bunnen - tror jeg. Han har heller ikke snakket til vekren sin sønn eller meg om dette. Han snakker heller aldri stygt om moren hans og prøver aldri å forskjønne seg selv, skryter aldri osv... Jeg føler snarere at mor prøver å manipulere meg, ikke faren hans. Det er nå det jeg tror... Så jeg føler atså at moren har frarøvet han faren sin, noe jeg synes er vanskelig å stå og se på... Men det er kanskje det eneste som er å gjøre??

 

HI

[Anonym bruker]

Dessverre er psykopater veldig flinke til å holde sine psykopatiske trekk skjult for alle andre enn sin egen familie, innenfor husets fire vegger.

Dette kan være 100% sant, det svigermoren din har fortalt.

 

 

Ikke rart hun flyttet langt unna han! Jeg hadde gjort det samme, om jeg endelig ble fri fra min psykopatiske mann!!!

 

[Anonym bruker]

Vær voksen nok til å si klart fra til svigermoren din at du har evnen til å selv dømme, og at du helst ikke vil høre mer nå.

Si at du skjønner hun har hatt det tøft, men at hvis hun fortsetter å snakke om alt som ligger i fortiden, ender hun opp med å bli ei bitter dame.

Si at du ikke vil at barnebarna skal høre mer skitsnakk.

 

Og ferdig med det. Si det i en fin tone, og be henne respektere ønskene dine.

[Anonym bruker]

Jeg er helt klar over at det finnes psykopater og at de typisk ikke viser sine psykopatiske trekk utenom innenfor husets fire vegger. Men jeg er også klar over at det finnes mødre og fedre som under en skillsmisse bruker barnet og forteller masse dritt om den andre slik at barnet holder med og vil være hos "offeret". Og jeg tror at i denne situasjonen, så er det det sistnevnte som er tilfellet. Og tro meg - jeg har stilt meg spørsmålet mange ganger, og vurdert om det kan være slik at moren faktisk forteller sannheten. Men jeg tror ikke det.

 

Og er det ikke i så fall litt rart å dra fra sin psykopatiske mann og la barna sine bli igjen for å fortsette å bli psykisk mishandlet?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde i alle fall aldri dratt fra barna mine.

[Anonym bruker]

Du har beskrevet min mor! På alle punkter! Svigermoren din, altså..

 

Det kan godt hende at mannen din har et forvrengt bilde av sin far. Det har min bror om vår far, takket være mamma. Hun serverer all slags løgner om at pappa er psykopat, at det er hans feil at hun har vært innlagt på psykiatrisk sykehus +++. Mange ting..

Men det er faktisk ikke sant, og det vet jeg og alle andre bortsett fra min bror, og de som mamma snakker om pappa til som ikke har truffet pappa.

 

Mamma er nemlig manisk depressiv og har en personlighets forstyrrelse. Til tross for at hun har denne diagnosen, tror min bror på henne og han har kuttet all kontakt med pappa. Han tror på mamma når hun sier at det er pappa sin feil at hun har disse diagnosene.

Sannheten er at hun alltid har vært sånn. Det har både min mormor og min tante (mammas søster) fortalt.

 

Kunne skrevet mye mer, men det jeg ville frem til var bare at det kan godt være mannen din tar feil av sin far!

[Anonym bruker]

Aldri si aldri! Du vet nemlig ikke hva du hadde gjort i en gitt situasjon.

 

Min svigerrinne er litt oppi årene, og hun måtte rømme fra huset og barna sine, som var tenåringer den gangen. Hun så seg aldri tilbake.

 

Hun hadde levd med en psykopat og hans drapstrusler i flere år. Hun fikk bla høre at hun skulle pines og dø en langsom død i skogen bak huset deres hvis hun ikke gjorde som han sa, og der skulle kroppen hennes ligge å råtne langsomt. Ingen skulle finne henne, for han skulle fortelle at hun hadde dratt med en annen mann.

 

Hun var et nervevrak den dagen hun greide å dra.

Ungene var hjernevasket av sin far og farmor, og i dag har hun det ganske greit, men dessverre sitter hun der som den store stygge ulven i enkeltes øyne.

Hvorfor?

Fordi sånne som deg dømmer henne fordi "hun dro fra barna sine"!

 

Dere vet ikke historien bak, så hold kjeften lukket.

Med 7 segl.

Det kan lønne seg iblant.

[Anonym bruker]

Mange familier som påstår at seksuelle overgrep ikke har skjedd også, da føler man seg alene da. Jeg ville ikke ha sagt i mot mannen min vdr. hans opplevelse av eget liv

[Anonym bruker]

Dere må huske på en ting. En mann kan behandle kona og barna sine helt forskjellig!

Det er mye barna ikke vet om, som foregår bak kulissene.

Barna vet fks ikke hva som kan foregå seksuelt mellom foreldre, og hva ei mor må gå igjennom av tvang i senga. Dette er bare et eksempel til ettertanke.

 

Mye mødre tier om, og det er ikke enkelt å se utenpå en familie hva som er galt i et forhold.

 

Mye kommer ikke på overflaten før etter at det har skjedd mord. Det har vi jo sett i media gang på gang, hvor folk sier "men det så jo ut som om de hadde det så bra sammen!"

Så viser det seg at den ene partneren har lidd i flere år!

[Anonym bruker]

helt enig,

Man skal trå forsiktig når det gjelder å så tvil!

[Anonym bruker]

Historien din høres ikke ukjent ut, og jeg vet at det finnes mange bitre kvinnemennesker i Norges land som har løyet om faren til barna. Ofte for å "ta igjen" etter en bitter skilsmisse. Kanskje hun angret den gang, på at hun dro fra barna sine og dermed må bøte på samvittigheten i form av å spre løgner om eks mannen. Utrolig hvir mye damer kan dominere, psykopater eller ei. ELLER det kan være som mange andre sier her, at faren faktisk er slik som mannen din og svigemoren din beskriver.. For en vanskelig situasjon. jeg ville gjort som en annen sa her- si til svigermor at du ikke klarer å holde ut snakket lenger, og at du blir fortvilet over det.

[Anonym bruker]

Og kanskje er hvert ord sant, og hun føler alle kjerringene (sånne som deg) ugleser henne, hvisker og tisker bak ryggen hennes, og derfor føler hun må til stadighet rettferdiggjøre seg selv.

 

Kanskje.

[Anonym bruker]

HI,

jeg håper du klarer å forstå at svigermoren din kanskje ikke har hatt det så lett, og føler hun må fortelle alt for å forklare hvorfor osv.

 

Men det er viktig at du sier fra på en fin måte til henne at du ikke vil at barnebarna hennes skal vokse opp med fortidens grums slengt i ansiktet på dem hver gang dere møtes. Det er ikke akkurat så koselig.

Hun er kanskje ikke klar over dette selv.

Snu samtalen over til noe trivelig.

[Anonym bruker]

HI her...

 

Jeg har aldri gitt uttrykk for den tvilen jeg har, verken til min mann eller til min svigermor. Så at hun føler hun må rettferdiggjøre seg, stemmer ikke. Jeg har også sagt til henne på en pen måte at å snakke om farfaren til barnebarna på den måten foran de, er noe vi ikke liker...

 

Det jeg synes er vanskelig, er om jeg skal lufte for mannen min, tanken om at alle saker har to sider, med tanke på at han aldri har snakket med sin far om de minnene han sitter med. Han er bare bitter på faren sin. Han forteller meg episoder som egentllig er ganske ufarlige og naturlige, men som er vrengt til noe forferdelig. Noe jeg tror moren hans har gjort for han. For eksempel at faren hans rotet i skuffene hans da han var tennåring, fordi han hadde mistanke om at mannen min brukte narkotika (hvilket han gjorde) Det er jo kanskje ikke en perfekt måte å håndtere situasjonen på, men det ble helt sikkert gjort i bekymring, ikke av ondsinnethet...

 

Burde jeg snakke med mannen min om at det kanskje finnes en annen verson av historien??? Jeg tenker jo også på at det må være forferdelig for han å få vite hvilke tanker jeg har om hans mor. Han ser jo på henne som helt feilfri... Jeg hadde i allefall blitt veldig lei meg om mannen min gav uttrykk for at han hadde slike tanker om noen av mine foreldre. Men på en annen side, kunne han kanskje fått et bede forhold til faren sin...

 

[Anonym bruker]

Faren rotet i skuffene av god grunn, da.

 

Jeg tror det er mange misforståelser i familien til mannen din.

 

Det er ikke noe du kan fikse. Dette er opp til han og hans foreldre.

[Anonym bruker]

Det kan jo hende en 10 åring ønsker å bo hos faren sin. Dere som sier dere aldri hadde flyttet fra barna deres; har dere tenkt over at barna blir eldre, og kanskje VIL bo hos pappan sin? Hva da? Skal ei mor tvinge dette barnet til å bo hos seg for "å redde ansikt"?

 

"Jeg hadde aldri flyttet fra barna mine" er noe det dummeste jeg har lest her inne.

Blir det brudd, skal du dele ungen din i to, da? Hvis ungen vil bo hos faren?

[Anonym bruker]

Her er det jo snakk om at faren, i følge moren er psykopat... skulle en mor (eller en far for den saks skyld) bare trekke på skuldrene og la barnet sitt bo alene sammen med sin psykopatiske far???

[Anonym bruker]

Men det er ikke mye man har man skulle ha sagt mot en psykopat. Du kjenner tydeligvis ingen selv.

Og en psykopatisk ektemann trenger ikke være stygg med barna sine, bare fordi han er en drittsekk mot kona.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg har aldri vært utsatt for en psykopat. Men moren til mannen min påstår jo at han også skal ha vært stygg mot barna sine, likevel skal hun ha dratt.

 

Å overlate til familien å ordne opp i eventuelle misforståelser, som nevnt ovenfor, kan jeg jo gjøre, og har jeg gjort i mange år nå. Det er jo bare det at jeg tror faren er helt uvitende om hva moren sier om han. Og mannen mi later ikke til å trekke sin mor i tvil, siden han har vokst opp med historier og forvrengninger av virkeligheten.

 

Men det er kankje likevel det beste å gjøre? Det er jo veldig mange vendinger dette kan ta om jeg slipper katten ut av sekken, og kanskje relativt liten sjangs for at mannen min skulle "få tilbake" faren sin. Det utfallet er jo det eneste som ikke ville vært katastrofe...

[Anonym bruker]

HI, hvor høy er hesten din? Du bør vurdere å stoppe den ved ei diger dundyne den dagen du faller av.