ingen som tror på meg

[Anonym bruker]

jeg har lystå bli bioingeniør, men ingen i familien tror jeg klarer det.

 

de bare sier joda vennen det klarer du på en slapp måte. jeg ser det på de at de ikke har noe tro på meg. har studert noe annet tidligere, men tok ikke eksamen. studiet var for kjedelig/ ikke motiverende.

 

men når jeg ser at familien min ikke tror på meg mister jeg på en måte litt av motivasjonen. hva skal jeg gjøre

[Anonym bruker]

Hva du skal gjøre??

 

Om du virkelig vil dette, er det vel en gylden anledning til å bevise at de tar feil av deg

Ikke la andre motivere/demotivere deg. Du er voksen, dette må du gjøre for deg selv.

 

Stå på! Alle kan, om de virkelig vil!!

[du og jeg og vi to]

Helt enig med anonym over her! Dette er virkelig sjansen til å vise hva du er god for! Du gjør dette for deg selv, og ikke familien din. Jeg synes det er rart de har den innstillingen, men familien til eksen min var helt lik. De trodde aldri han skulle klare det. Nå klager de over at han leser så mye - på tross av at han får skikkelig gode karakterer... Men han beviste i alle fall noe for seg selv. Du tar jo ikke utdannelsen for familien din.

[Soon to be mum]

Signerer det de andre to her sier. Ta utdannelsen, og vis dem at du kan!!

[Anonym bruker]

Hehe, da hadde jeg nok bare fått enda mer "blod på tann" og jobbet ekstra hard, ikke bare for å få bestått, men å ha fullført med gode resultater! Hadde tenkt at "jammen skal jeg vise dem...."

 

Lykke til forresten!

[Anonym bruker]

Du skal da ikke se bort fra at det er de tidligere erfaringene fra studiet ditt som endte i ingenting som gjør at de ikke tror på deg!

 

Har du satt deg inn i hva studiet innebærer, og HVORFOR du vil studere dette, slik at du også er motivert den dagen det røyner på? Uten denne "forberedende øvelsen" er faren stor for ikke å gjennomføre! På dette studiet som på alle andre. Kanskje aller mest på et krevende studium som dette. For det blir jo dager da du skulle ønske at du gjorde alt annet enn å studere dette "drittemnet". Og hvor du raser over at du selv var tåpelig nok til å begynne på et slikt studium! På dette studiet som på alle andre.....

 

Er det slik at du må ha familiens støtte for å være motivert, skal du la studiet ligge! Ellers er det, med de forbeholdene jeg nevnte i forrige avsnitt, ingen grunn (du så langt har fortalt) for å lå være, og så bevise at familen denne gangen ganske enkelt tok feil!

 

Men du skal selvsagt være forberedt på at du VIRKELIG vil få høre det fra familien dersom de ikke tok feil. Og DET er vel nesten beste motivasjonen for å gjennomføre studiet?