Gjest Skrevet 4. juli 2009 #1 Skrevet 4. juli 2009 Vi har en 4,5 åring som det har vært litt problem med fordi han ikke har noen i barnehagen som utpeker seg som venner. Vi har snakket om at han har vært litt treg sosialt sett, men samtidig stemmer bildet dårlig med her hjemme. Han leker utrolig bra med sin 2 år eldre bror og venner til broren om de er på besøk, tåler vente, bli dirigert osv. I barnehagen sier de at han har begynt å knekke den sosiale koden nå, men på en litt feil måte, at han tøffer seg for å være med i stede for å spørre eller bare "gli inn i" leken. Her tøffer han seg ikke, men observerer og glir inn, eller spør. Likevel så er jo de i barnehagen mye mer kvalifisert til å uttale seg enn vi har jeg tenkt, og det er jo de som observerer ham med gjevnaldrene. Så har vært litt (ok, veldig ;-)) bekymret for å være ærlig, for hvordan det skal gå med ham når vi forhåpentligvis flytter om 1 års tid og han skal begynne i 1. klasse med helt ukjente andre barn når han ikke vet hvordan han skal ta kontakt med andre på en fin måte. Redd han ville bli klassens bølle eller noe sånt. Så i går var vi på stranden, og det kom flere og flere andre barn. Liten strand og ikke masse folk akkurat, men en del ble det. Eldstemann, som er den eneste 4,5 åringen vår alltid(!) pleier å leke med dersom han er med, møtte på en venn av seg og alle 3 lekte fint en stund og inkluderte ham i sin lek. Så etter en stund så jeg at 4 åringen vår gikk litt bort fra de andre to og så på en gutt som kastet steiner lenger borte. Vil tro han også var rundt 4,5-5 år. Til min enorme overraskele gikk faktisk gutten min bort til denne andre, stoppet og smilte litt sjenert, presenterte seg og spurte etter den andre sitt navn og om han ville at de skulle kaste steiner sammen. Det ville han andre, og de lekte utrolig fint sammen i over 1 time til han andre måtte gå. Jeg fikk faktisk både klump i halsen og tårer i øynene av dette, sikkert litt vanskelig for andre å forstå, men dette varmet mammahjertet mitt så utrolig mye! Han kan jo! :-) Han klarte helt fint å ta kontakt med et annet barn på sin egen alder, på helt riktig måte, og lekte kjempefint sammen med denne også lenge. Var enormt godt å se, både at han klarte det i seg selv, og også at han løsrev seg fra broren for å følge egne interesser :-) Tanken som har ligget og ulmet i bakhodet mitt, om at grunnen til hans oppførsel i barnehagen er at han ikke trives sammen med noen av de andre guttene der, ble i hvertfall styrket. De er bare 3 på hans alder og 2 som er 1 år eldre, og disse er tydeligvis rett og slett bare ikke hans "smak" av lekekamerater. Nå har jeg i hvertfall fått bekreftet at dersom han vil, så KAN han gå fint inn i lek med gjevnaldrene, og det var så godt å se, ble så glad! Da er det håp liksom ;-) Vet egentlig ikke helt hva jeg ville med dette, var bare godt å få det ut! Kanskje en trøst til andre som kjenner seg igjen også?
Mille** Skrevet 4. juli 2009 #2 Skrevet 4. juli 2009 Så utrolig bra!! :oD Flinke gutten din det. Jeg forstår godt at du fikk klump i halsen og tårer i øynene, etter selv å ha opplevd noe lignende med min minste. Den følelsen når alt begynte å gå rette veien kan nesten sammenlignes med følelsen når hun ble født. Glede, lykke og lettelse! Nå er hun helt "normal", til vår enorme glede! Klem
Gjest Skrevet 4. juli 2009 #4 Skrevet 4. juli 2009 Ja, det var utrolig godt å se! :-) Gleder meg til å fortelle om det i barnehagen også etter ferien, at han kan! Så går det kanskje an å flytte litt fokus på ham, nå har jeg liksom følt at det har blitt så negativt selv om jeg setter pris på omsorgen de tydeligviser om at de vil hjelpe ham til å styrke og forbedre de sosiale antennene hans. For all del, alle har godt av å jobbe med dette, men da trenger de kanskje ikke fokusere så veldig på dette på den måten de gjør nå og heller godta at han rett og slett bare ikke helt trives med de andre 2 som er gjevnaldrende med ham selv der.
du og jeg og vi to Skrevet 4. juli 2009 #5 Skrevet 4. juli 2009 Å så utrolig godt å lese, nå ble jeg glad også Var det du som hadde et innlegg for en stund tilbake om at storebroren hadde bytta barnehage (eller bytta avdeling eller noe) og at lillebroren etter en stund begynte å falle ut sosialt? Kom bare plutselig til å tenke på det.
Gjest Tale30 Skrevet 4. juli 2009 #6 Skrevet 4. juli 2009 Jeg fikk helt tårer i øynene og klump i halsen selv jeg!! Så bra!! Jeg kan fortelle at en venninne av meg har en jente som hadde det vanskelig sosialt sett på barnehagen. hun var ikke bøllete, men veldig sjenert. Venninnen min bekymret seg veldig over hvordan det ville bli når hun begynte på skolen, men overraskende nok så løsnet det hele i 1.klasse. Nå er hun fortsatt litt sjenert, men har mange venninner i klassen, og har ingen sosiale problemer. Jenta mi er 6 mnd, men allerede har jeg begynt å tenke på hvordan jeg ville ha reagert hvis jeg så at hun slet med å få seg venner. Jeg hadde nok blitt veldig lei meg, og jeg kan tenke meg at jeg hadde blitt like glad som deg over å oppleve det du gjorde på stranden. Nå løsner det skal du se
du og jeg og vi to Skrevet 4. juli 2009 #7 Skrevet 4. juli 2009 Hehe, da må jeg bare fortelle hvordan jeg selv hadde det - for jeg begynte seint i barnehage, var nok 4 og hadde ingen av de sosiale kodene inne som gjaldt i barnehagen. Jeg var veldig sjenert, og helt lost, og fikk ingen venner - selv om jeg hadde mange venner i gata hvor ting skjedde mer på mine premisser - men ingen av disse gikk jo i min barnehage. Men da jeg begynte på barneskolen ble ting helt annerledes. Jeg var plutselig venner med alle, og var en av de populære jentene i klassen. Jeg husker jeg i mange år tenkte - skjer dette virkelig meg? Godt å se at sønnen din kan når han vil, når han finner noen som han synes passer;) Du skal se det kommer til å gå kjempefint med han!
Gjest Skrevet 4. juli 2009 #8 Skrevet 4. juli 2009 Ja, det stemmer at jeg hadde et innlegg om han for en god stund siden. Eldstemann var begynt på skole og 4 åringen vår måtte bytte avdeling, og da gikk han helt i lås. Er blitt mye, mye bedre siden da, men fortsatt ikke helt bra liksom. Fikk nytt mot på hans vegne nå ja :-) Flott å lese deres solskonnshistorier også, tror jeg skal begynne å slippe denne bekymringen litt nå og heller tenke at dette klarer han helt sikkert fint :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå