Hvorfor er det ikke lov til å pleie seg selv?

[signe maten]

Hvorfor er det egoistisk for en mamma eller en pappa og slappe av uten barna? Det er jo først da man slapper av!!?

 

Så hvorfor er det da "feil" å få barnevakt for å få gjort litt "meg" ting som gjør at man slapper av og kan gå på med ny giv på mammarollen? Jeg slapper av når jeg kan være sammen med venner uten å tenke på eller prate baby heeeeele tiden. Jeg blir igrunn litt mett på akkurat det innimellom - altså babyprat, bæsj meg her og gulp meg der!

Men å ta seg litt fri, det er nesten som å si opp stillingen, svikte på det groveste og bryte alle bånd med den lille. Det er i allefall sånn det virker her inne noen ganger.

 

Etter min mening må man ha det bra med seg selv for å være en bra mamma og en bra kjæreste. Og for å ha det bra med meg selv så trenger jeg megtid. Jeg trenger å innimellom kunne dusje i 20 min og skjemme meg ut med kremer og kurer. Jeg trenger å være med venner uten baby og uten å prate baby. Jeg trenger å ha noe som er "mitt". Og jeg trenger babytid. Og jeg trenger kjærestetid.

Og jeg tror vi kan være enige om at i de fleste tilfeller så tar babytiden opp både kjærestetiden og megtiden - så hvorfor er det da egoistisk å ta tilbake litt av den tiden? Det går jo ikke ut over babyen/barnet i stor grad. Jeg vil vel heller si at det gagner den i større grad.

 

Man må jo se litt langsiktig på det. Det nytter ikke å tenke at "når de bare blir litt større så skal jeg ta tilbake alenetiden", hvis man skal gå på reservetanken frem til den tid.

Jeg syns igrunn ikke det finnes et svev av egoisme bak det å ville lade opp, fylle batteriene, gjøre andre ting for så å komme tilbake å være en ny og forbedret mor!

[Sanasol har 2 herlige jenter]

De aller fleste er vel enige med deg, men så finnes det jo alltids en og annen supermamma som ikke har noe særlig å gjøre utenom familien, og da dømmer de lett alle andre som faktisk har det. Men alt passer ikke for alle, noen er mødre for alle penga og andre er andre ting i tillegg, sånn er det bare.

[erteposen + 4]

Jeg tror ikke noen er uenig med deg.

[*Smiley*]

Selvfølgelig er det lov.Noen trenger det , andre ikke.De aller fleste har nok litt tid for seg selv innimellom.

 

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Bra sagt sanasol!!!

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Enig med sanasol.

 

Jeg må ha litt alenetid innimellom, er uhyre viktig for meg. Misforstå meg rett , men jeg har aldri vært noe husmor emne med alt som følger.Og jeg blir lettere sprø hvis jeg føler meg "fanget", derfor tar jeg i helgene en lengre dusj , jeg har iallefall en til to ganger i mnd en bytur eller vennekveld der emnet barn er utelukket. Jeg har ikke problemer med å ta noen dagers ferie, pappa er en like god omsorgsperson.

 

Har en mor som var husmor og hønemor, jeg hatet det. Jeg ble så innpakket i bomull og jeg skulle IKKE bli slik selv. Jeg har heller funnet en mellomting som jeg trives med, og når mor trives har familien det bra ( er det ikke det de sier)

 

 

 

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Og ikke minst, fedre har jo ikke problemer med å dyrke alene tid så hvorfor skal ikke vi mødre kunne gjøre det. ( og jada mødre er mer knyttet til barna sprøyt finnes ikke vår familie, her prøver vi å være så likestilt som mulig på oppfostring av barn.)

 

 

Konklusjon: Vi dyrker til hver for oss, sammen som par og størst av alt, som en familie.

[Koseklompen]

Jeg tror folk gjør det som passer dem best.

Finnes ikke noe egoistisk i det å ville lade opp og gjøre andre ting.

Det tror jeg alle har behov for en eller annen gang....eller to..and so on....

Men jeg tror og at folk har sine egne måter å kunne lade opp på, f.eks. noen trenger en tur ut fra hjemmet med venner osv mens andre klarer å finne roen og oppladning med et langt og deilig aromaterapi bad etter at ungene har lagt seg, eller noen - som jeg for eksempel, har alltid klart å finne roen og lader meg opp ved å høre på musikk, drive med håndarbeide eller se en god film.

Men ikke misforstå..å treffe venner ute på kafe, kino eller fest gir en god piff... var på jentefest i går og det fyller på mamma-energien på en topp måte. Men jeg har ikke så stort behov for det for å kunne lade meg opp/ pleie meg selv. Er egentlig mer kafe jente enn fest..men storkoste meg i går forde Ikke vanskelig med en så topp gjeng med jenter

[*Rutletutt*]

Er så enig, så enig - mamman&magnus:o)

[Gjest]

Jeg har ikke samme behovet som deg om alenetid. Dette gjelder ergo ikke alle...

Da mine var babyer var de med faren sin dersom jeg skulle noe.

 

Hva andre gjør er det samme for meg, men jeg syns det blir litt sært å syte i ettertid.

[Brillefint - Jadda!]

Helt enig med HI. Jeg fikk den kommentaren fra ei her inne som virkelig ikke skjønte hva problemet mitt var. Hun hadde nemlig IKKE behov for kjærestetid.... Stakkars hennes kjæreste

[Sjefsmegga]

Jeg er veldig opptatt av barna mine og elsker å tilbringe tida mi sammen med dem, men jeg nyter også tid alene eller sammen med mannen når jeg/ vi har barnfri av og til. Da koser vi oss vel vitende om at barna har det fint der de er. Enten det er en helg eller kveld besteforeldrene eller en tante/ onkel passer dem, eller om det er en hverdag mens de er i barnehagen å leker med venner og blir tatt godt vare på av flott personale i barnehagen.

Det kommer en tid senere også, når barna faktisk har egne venner og vil ha tid for seg selv, både i barne og ungdomsårene, og enda mer som voksne. Da er det greit å ikke ha glemt seg selv, å ha venner man har holdt kontakt med, interesser eller en hobby å drive med. Så man ikke sitter der alene i ensomhet uten noe å finne på eller noen å være sammen med. For jeg tviler på at barna våre orker å sitte å holde oss i handa til vi går i grava, og det er faktisk ikke nødvendig at vi gjør det 24 timer 365 dager i året. En og annen dag og noen timer i ny og ne trenger foreldre flest litt voksentid også, og ikke bare etter kl 19-20 på kveldene. Jo eldre barna er jo lengre blir de sittende oppe også tross alt. Har selv et barn som snart legger seg like sent som oss, så den alenetida på kveldene har krympet inn til en time, max to nå, både i ukene og i helgene, for vi har ikke anledning til å sitte oppe til langt på natt når vi skal opp i 6tida på morgenen.

 

Så jeg tror de aller fleste er enige med oss, selv om en og annen ikke ser at folk har forskjellige behov og livssituasjon.

[Gummianda:)]

Det er nå vel i all høyeste grad "lov" å ønske seg litt tid alene innimellom, men ikke alle har muligheten til å ha det.

Hos oss er det ingen engasjerte besteforeldre noen noen av sidene, ingen tanter eller onkler som vil passe de små med mindre det er et eller annet superviktig jeg må gjøre ( som kanskje dukker opp en gang i året, og bare et par tre timer av gangen)

Vi er de som passer nevøer og nieser titt og ofte, fordi vi bare er hjemme uansett.

Jeg er vel av dem som sier at jeg ikke trenger alenetid, for å ikke utlevere familien min.

Jeg elsker å være med barna mine, og jeg tenker ikke så mye på det med alenetid....har ingen mulighet uansett.

Dessuten vokser de små til så fort at jeg om noen år har mer alenetid enn jeg ønsker meg hehe

[signe maten]

Selvfølgelig er det lov, men jeg kan ikke si jeg føler det er "akseptert".

Ei venninne visste ikke om hun turte å reise ut da gutten var 5 mnd fordi hun var redd for hva folk ville si. At hun var en dårlig mor og at gutten var så liten and so on. Og det er jo fryktelig trist, syns jeg! Hun hadde frem til det så og si vært utenfor huset, og ikke hatt avlastning mer enn ett par timer - så tilstedeværende for sin sønn vil jeg vel absolutt si at hun er

 

Og jeg må jo bare si jeg syns oppriktig synd på de som ikke har muligheten til avlastning. Vi har det skikkelig fint sånn.

 

Også lurer jeg på en ting til - er det ikke avlastning når man har alenetid (være seg legetime eller lang dusj) og pappan er sammen med barna? For mange ganger når jeg finner på noe for meg selv så er det pappan som har Magnus. Og det er jo like mye avlastning for meg som om f.eks besteforeldrene passer han.

 

Jeg er også veldig enig i det som blir sagt over her - at det er viktig å fortsette med sine interesser selv om man får barn. For det kommer en tid hvor barna ikke er like interessert i oss foreldrene. Og da mener jeg selvfølgelig ikke at begge foreldrene trenger å ha fullt opp med kveldsaktiviteter 5 dager i uka Men at begge foreldrene får tid hver uke til å drive med sitt - og i den ideelle verden like mye tid. En ser vel ofte at det er pappan som fortsetter med sitt mens mamman må være hjemme med barna.