Permisjon

[metaMORfose]

Hvordan ordnet dere permisjonen?

 

Vi har valgt å dele den, jeg har ikke noe behov for å være hjemme i månedsvis. Jeg skal heller jobbe 4 dager i uken fra ca 7.30-14.30, og ha en dag fri, og det skjer fra skolestart. Mannen min ville være hjemme med barn, og det var viktigere for ham enn for meg, og da ble det sånn.

 

Blir sikkert stemplet som en dårlig mor for det i 2009 - men jeg håper at om noen år så er det naturlig å dele permisjonen, og at far og mor er likestilt ihht ansvar for barn.

 

 

[blond]

Det dårlig-mor-greiene er jeg så lei! Dem som snakker om det i sammenheng med permisjonsfordeling mellom mor og far har virkelig ikke skjønt noe. Dårlig mor eller ikke har ikke noe med permisjonsfordeling å gjøre.

 

Vi delte permisjonen etter barna ble født omtrent likt, men måtte kjempe for å få det til da NAV ikke hadde oversikt over eget regelverk. Økonomisk tapte vi på det siden han ikke fikk utbetalt som om han hadde sin egen stillingsprosent, men for oss var denne perm.fordelingen viktigere enn flere penger på kontoen. Heldigvis var dette noe vi tenkte på før vi kjøpte egen bolig slik at vi valgte en levestandard som tålte redusert inntekt en periode.

[metaMORfose]

Er enig i det med dårlig mor, men det er jo det en får kastet til seg så fort man "lar" far ta mer ansvar. Hos oss eksisterer ikke tankegangen engang. Vi er foreldre begge to og begge har jo behov for å følge opp barna i skole og på bhg. Jeg får faktisk litt mindre permisjon enn han, og økonomisk aner jeg ikke hvordan det blir, blir spennende å se om Nav finner ut av det. )))

 

Jeg håper så inderlig at det blir en ordning på dette tøyset om at mor er mer skikket osv. Det er helt ufattbart for meg at så mange i 2009 tror at mødre er mer kapable. Dette handler om individer og ikke kjønn.

 

Heeeeelt enig med deg, blond.

[blond]

Jeg er enig i det, men samtidig synes jeg det er interessant å tenke på betydningen av mor og far for barnet. Jeg lurer på om det handler om personlighet og hvordan man passer sammen. Det er lett å tenke at barnet blir lettest knyttet til den det er mest sammen med, men jeg tror ikke det er hele sannheten. Adopterte som søker sitt biologiske opphav er et eksempel på det. Jeg tror at mennesket har behov for å vite hvor det kommer fra, historien vår er nær knyttet til identiteten vår. Kan det være derfor mor har en særstilling for barn? Nå tenker jeg spesielt i de tilfellene der mor og far har vært like aktive i barnas liv eller der far har vært mer aktiv. Jeg har lenge trodd at hvis far var aktiv i livet til barnet, og var en positiv person for barnet, ville han bli foretrukket. I noen situasjoner ser jeg at det ikke er slik. Det overrasket meg å oppdage.

 

Jeg er forresten også temmelig lei av at mors permisjon blir definert som mer enn seks uker etter fødsel. Det gjøres av politikere som burde vite bedre.