Er SÅÅÅ klar, men allikevel ikke.......

[Mor til gullet :O)]

Har 13 dager igjen til termin, men svangerskapet er blitt så slitsomt nå, at jeg ser helst at hun kommer NÅ!!!!!!

Sitter her med "vannbena" i kaldt vann, etter nok en forholdsvis søvnløs natt. De siste nettene har jeg våknet med en times mellomrom. Sover bedre på dagen, så skal snart opp å prøve å få meg noen timers søvn, slik at jeg kan fungere resten av dagen.

 

Nei, håper på at hun melder sin ankomst i løpet av kort tid. Forbereder meg jo på det verste med overtid, men pleeease................

Alt er klart hjemme. Noen småting gjenstår, men ikke noe som MÅ gjøres før hun kommer.

 

Mentalt sett blir jeg ikke mer klar om to uker enn jeg er idag. Dette er jo litt skummelt og. Er 35 år, førstegansfødende, plutselig skal det komme et lite menneske inn livet mitt som er totalt avhengig av meg.

Er klar for at det skal skje noe nå ja, absolutt, men roper et lite "hjelp" også....;O)

Har jo aldri gjort dette før. Liker å ha kontroll på saker og ting, og dette som kommer har jeg jo null kontroll på. Ikke kan jeg lese bruksanvisningen før jeg skal ta fatt, slik at jeg vet hva jeg skal gjøre.

 

Men så gleder jeg meg så vanvittig og. Det første møte, første øyekontakt. Det blir jeg helt ør av å tenke på. Min egenproduserte baby. Min og min kjære samboer sitt produkt. Hvordan vil en blanding av oss se ut...? Er helt fantastisk å tenke på. Og gleder meg til å ta fatt på alle oppgavene, selv om det er litt skummelt....

 

Hun er jo verdt hver smerte i kropp, hver lille kribling i ben, hver vanndråpe i kroppen, hver søvnløse natt. Selv om jeg helst ikke vil gå 3 uker til slik som dette.......:O/.....Men trøsten er jo; max 3 uker + noen dager,...så er hun her garantert!!!!!! ):O)

 

Joda, er så klar så jeg kan bli )

 

Får prøve meg på noe søvn til nå.....?........

[Blind Gudinne]

Det er kjempeskummelt å skulle få første barnet... og heeelt klar blir man aldri! Ikke før du har fått en liten varm bylt opp på brystkassa som titter på deg med nysgjerrige øyne, blunker litt og kanskje geiper litt. DA er man klar!

 

Hvis det er en trøst, da jeg skulle ha nr 2 i fjor syns jeg det var kjempeskummelt! Kanskje enda mer skummelt da enn første gangen ( eller så var det det at jeg hadde fortrengt følelsene....)

 

Lykke til ihvertfall!

[Lilli med småtrolla]

Jeg kjente meg så godt igjen i innlegget ditt!

Jeg har vert baby-klar så utrolig lenge! Ikke kvidd meg, bare gledet meg. Og alle følelsene rundt fødsel og barseltid har jeg fortrengt.

Men den dagen det var kun 2 mnd igjen til termin, DA kom panikken. Nå er jeg livredd for fødselen og er engstelig for alt ansvaret som kommer etterpå. Klart jeg gleder meg mest =)