trasseunge på 10 mndr, går det ann?

[Anonym bruker]

hun blir så vanvittig sint, og hyyyyler om hun ikke får det hun ser, eller om vi tar noe hun ikke får holde på med ifra henne. Gir seff ikke etter, men er dette norm? Kan ikke huske elste man var sån....

 

hehe, er det bare en smaksprøve på fremtiden kanskje?

[Anonym bruker]

Ja, det går fint an. Du ser personligheten tidlig. Du har fått en sta unge, og lykke til sier jeg bare!

Vær standhaftig. Du kommer til å trenge mye tålmodighet. Jeg har et sånt barn, og det er en sann prøvelse.

[Anonym bruker]

jeg synes det blir litt galt å ha fokus på å "ikke gi etter" overfor en baby på 10 måneder.. Hun skjønner ikke særlig mye i den alderen... Hun kjenner bare egne behov.. for søvn, mat, nærhet, og for å lære om verden!.. Hvis dere tar fra henne noe hun holder på med er det klart hun hyler! Hvor mye ungene hyler beror selvfølgelig på temperament og personlighet, så dere har nok litt i vente... særlig hvis dere fokuserer på å ikke gi etter... Jeg skjønner at du sikkert forsøker å være konsekvent og ikke ettergivende, men... jeg synes dere heller skulle forsøke å fokusere på å avlede jenta når dere er nødt til å ta fra henne ting... ...

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Vi har samme leksa med Alex... Nå er han året gammel, og vilja rikker seg ikke en tomme. Ei heller raserianfallene:/ Han skal styre leken, så hvis jeg heller ut LEGO klossene hans, så er vi igang med hyling, slag (av han på meg og pappaen hans) og regelrett trass. Så her i huset har vi lært at når vi leker med Alex, er det på hans premisser. Men han kan også få skikkelig raserianfall hvis vi nekter ham å gjøre uheldige ting, som å ødelegge fjernkontrollen han har nappet til seg osv, men dette gir vi oss ikke på. Han får ikke lov, og det forklarer vi, samtidig som vi sier til ham at det er greit å være sint, og han får lov til å være sint. Det er ikke sikkert han skjønner det, men jeg tror nå det. For han begynner å bable fælt når jeg har sagt at det er greit at han er sint, og at jeg forstår det. Det er som om han vil forklare hvorfor han ble sinna;)

 

Så du har rett i å fjerne ting som barnet ikke skal ha, men du må også godta og erkjenne sinnet og frustrasjonen til barnet. Klart det blir sinna, det vil jo leke med det du tok fra det. Men det betyr ikke at du skal fire deg. Det resulterer i at barnet ikke får klare grenser, noe det trenger for å være trygg. Men hold henne når hun blir sint, og godta at hun er sint. Men la henne ikke slå deg, ta vekk armen og si nei eller fy.

 

Etter mye arbeid fra både meg og samboeren så har Alex roet seg noe, emn han har fortsatt følelsene utenpå huden, og det går rasende fort fra glede til sorg eller sinne. Så dette må man håndtere på en rolig og bestemt men kjærelig måte. Det å distrahere fungerer ikke for oss, fordi Alex lar seg ikke bikke. Han husker godt hvorfor han ble sint, og han gir seg ikke;)

 

Du må bare prøve deg frem, hun er ennå liten, så du har ganske god til på å feile på før det blir problematisk:) Lykke til:)

 

[Anonym bruker]

Mener du jeg skal gi etter da? Enten det er peisen hun vill bor til, eller glass på bordet hun helst vill tømme. Klatre på ting vi SER vill falle, opp trappen når vi er på besøk...

Joda, hun er en herlig liten nyskjerring prinsesse, men får ikke gjøre som hun vill fordi om. Det er lite en så liten unge bevist gjør galt, men det betyr ikke at hun kan gjør det som er galt?

Joda, forsøker med avledning, noen ganger funker det, andre ganger blir hun fly forbanna for hun skal ha DEN tingen

 

HI