Bare en ting å si: Pass på barna deres!

[Anonym bruker]

Er så ufattelig mye trist i nyhetene om dagen. Barn som drukner, blir påkjørt, kvalt av pytonslange...osv.Er ikke overhysterisk av natur, og blir det heller aldri, men passer alltid på barna mine når de er i nærheten av farlige element. En 4 åring som drukner. 1 åring som blir rygget ned, pytonslange som dreper en 2 åring Hvor er foreldra?!! Nei, pass på ungene sier jeg.Meningsløst å miste det mest dyrebare i verden i så tragiske omstendigheter.

[Anonym bruker]

kunne ikke sagt det bedre selv! HVOR var foreldrene når 1 åringen ble rygget på? ikke noe bedre med 2 og 4 åringen heller. Jeg begynner å lure på om det kan være sant..fatter ikke at det går an..litt propaganga i media for å få å se på passe ekstra på...nei vettu..

[Girlygirl83]

Altså, hvem i helvete har en PYTONSLANGE i glassbur i stuen????

jeg blir helt sjokkert jeg...

[Anonym bruker]

leste om 2 åringen som ble kvelt av pytonslangen. Fy...f....stakkars stakkrs lille jente. Brr...slanger er det verste jeg vet.

[Anonym bruker]

Jeg besøkte en familie som hadde en slange i glassbur, og følte meg skikkelig utrygg. De lo og sa at det var så trygt at!

 

De hadde tillatelse til å ha slangen, men ALDRI om jeg ville hatt noe sånt i mitt hus. De hadde småbarn også.

Dette er noen år siden, og jeg følte meg utilpass hele tiden mens jeg var der, selv om slangen var i et annet rom. Den var stor, og det var en kvelerslange.

 

Man skal aldri føle seg for trygg. Det er dyr med instinkter, og de kan rømme.

 

[Anonym bruker]

Er vel noe med at man ikke kan temme reptiler..Krokodiller og slanger kan vokse opp med mennesker og ikke angripe de da de er en "del av omgivelsene " deres i slike tilfeller..Men instinktene kan man ikke undertrykke som hos de fleste pattedyr..SÅ en krokodille, eller pytonslange somer sulten f.eks kan man ikke stoppe..SAmme hvor "tam" den er...Eller om noe skjer som "vekker instinkt" til liv...Da vil den følge de, fremfor å "gjøre som normalt"....

 

Synes også det er horribelt med alle drukniger og påkjørsel.....Påkjørsel er UTROLIG fort gjort da..Vi var nær selv med vår 1,5 åring..Når man ser hva som holder på og skje er det ofte for sent, selv om man står en meter unna liksom...Ikke at jeg skal unnskylde noe.... Men en drukning derimot.... VEd sjøen,- som er tilfellene her....Det også, skjer det hjemme, at ungen "stikker av";- kan jo skje, og plutselig foviller seg til plaskebasseng og faller,- da kan uhell skje..Men når man er ved et offentlig badested.....Da slipper man vel ikke ungene ute av syne,- gjør man? Og ikke har man vel "ting å gjøre" der heller som gjør at man går litt unna ungene...Hjemme går jeg på do uten ungene f.eks, ikke på stranda...oL. Ikke før de er 100% sikre på at de er VELDIG svømmedyktig..Og da holder man vel også øye med de, selv om man ikke står like ved....Eller???

 

Men, nå skal vi vel ikke dømme heller..Mulig noen av de har vært skikkelig uheldige,- men så mange ulykker som har vært så kan ikke alle være like "Uflaks"????

[Gjest]

Huff, jeg får helt vondt inni meg når jeg leser sånne nyheter, så ufattelig trist og meningsløst Jeg kan ikke forestille meg den sorgen, håpløsheten og desperasjonen man må føle når man mister det mest dyrebare man har her i verden - ens eget barn. Jeg er ikke overhysterisk jeg heller, men jeg slipper aldri halvannetåringen min ut av syne når vi er ute - verken ved vannet eller hjemme i hagen. De er så kjappe de små, at det skal jo ikke mer enn fire mikrosekunder til før de står midt oppi en evt farlig situasjon.

 

La de siste dagenes tragiske hendelser bli en påminnelse om hvor fort ting faktisk kan skje, og at det er bedre å være litt ekstra hønemor.

 

Forøvrig går mine tanker til de etterlatte, og husk at vi ikke vet noe særlig om omstendighetene rundt, enhver mor eller far har vel en eller annen gang vært uoppmerksomme. Jeg vet iallefall at jeg har vært det, men heldigvis, HELDIGVIS har alt gått bra.

 

Så ja, pass på barna deres! Det skal så lite til før utfallet blir tragisk.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke forsvare noen, men ulykker skjer faktisk hele tiden.

 

Hva vet vi om det var en far/mor som var alene med flere barn på stranda og 4 åringen som druknet plutselig hadde løpt fra mor/far, mens de måtte løpe etter et annet barn. Skiftet bleie på et barn mens 4 åringen lekte ved vannet og plutselig løp opp på bryggen og falt uti.

 

Hvor ofte har dere selv vært på stranda og hørt barn hyle og rope uten at dere har foretatt dere noe....visste dere at det bare var lek eller om de faktisk holdt på å gå under?

Eller kanskje det var et større barn som skulle passe på mens mor/far var på do og så skjedde ulykken.

 

Jeg tror ikke vi skal være så raske med å dømme andre...ikke når en ikke kjenner alle fakta.

 

Ryggeulykker hvor små barn er offere er heller ikke så uvanlig. De er ikke like lette å se i speil, og som en annen her sier, en ser det ofte for sent og rekker ikke til før ulykken har skjedd.

 

Føler med alle foreldre som har opplevd å miste et barn!