Gjest Skrevet 2. juli 2009 #1 Skrevet 2. juli 2009 Eller er det ting dere bare ikke får dere til å snakke om med noen? Jeg kan snakke med mannen min om veldig, veldig mye, og har en nær venninne jeg kan dele omtrent alt med, men det er også noen ting jeg av og til brenner etter å få ut og dele, men uten å ha noen jeg føler det er passende å dele det med. Kanskje litt forbudte tanker og følelser rundt personer og situasjoner som hadde vært godt å få ut av systemet. Hvordan er det med dere? Hva gjør dere evt med ting dere ikke føler dere kan snakke med noen om? Brenner inne med dem? Deler dem anonymt på slike type forum?
~mamma~ Skrevet 2. juli 2009 #2 Skrevet 2. juli 2009 Kan fortelle sambo det meste, resten brenner jeg som regel inne med...
lengter daler ned i skjul... Skrevet 2. juli 2009 #3 Skrevet 2. juli 2009 tror jeg snakker med mannen min om veldig mye, og det jeg ikke føler at jeg vil/kan dele med han, kan jeg si til et par nære venninner. holder nok ikke inne så mye tror jeg. men jeg er en ganske åpen person da...
cherry coke Skrevet 2. juli 2009 #4 Skrevet 2. juli 2009 Min besteveninne gjennom 25 år snakker jeg med absolutt alt om. Hun er som en søster, eller enda nærmere enn det. Mamma, pappa, brødrene mine og to andre veninner forteller jeg det meste. De er alle veldig lojale og vi er flinke til å lufte tankene for hverandre.
Gjest Sauen har 2 jenter =) Skrevet 2. juli 2009 #5 Skrevet 2. juli 2009 Kan snakke med mannen om det meste, men det er deler av min fortid han ikke får vite noe om - og ingen andre heller, for den saks skyld. Han er klar over det, og aksepterer det. Og så er det jo også andre ting jeg ikke snakker med om noen...
Mille** Skrevet 2. juli 2009 #6 Skrevet 2. juli 2009 Har det sånn som deg, kan dele nesten alt med mannen min, han er min nærmeste fortrolige, og nesten alt med ei venninne, men noe deler jeg ikke med noen. Ikke engang på anonymforumet. ;o) Hva jeg gjør med det? Nei, si det, brenner inne med det. Man vet jo aldri 100 % sikkert at man kan stole 100 % på en person, ting kan forandre seg og vips er tankene mine delt med flere enn jeg hadde ønsket. Derfor blir enkelte ting godt bevart inni meg. )
Sjefsmegga Skrevet 2. juli 2009 #7 Skrevet 2. juli 2009 Ja, jeg har faktisk ett menneske jeg kan fortelle alt til, min beste venninne. Mannen kan jeg si det aller meste til også, men kansje et par ting jeg heller snakker med venninnen min om enn ham.
Alba44 Skrevet 2. juli 2009 #8 Skrevet 2. juli 2009 Snakker med mannen min om nesten absolutt alt. Bortsett fra bl.a. detaljer fra tidligere forhold og ekser. Snakker om masse med 2 venninner og mamma. Føler ikke jeg brenner inne med noe, nei.
Alba44 Skrevet 2. juli 2009 #9 Skrevet 2. juli 2009 Men det er opplevelser, følelser og tanker jeg har spesielt fra fortiden min som jeg ikke deler med noen.
*Rutletutt* Skrevet 2. juli 2009 #10 Skrevet 2. juli 2009 Har til dags dato ikke vært noe jeg ikke har følt jeg kan snakke med mannen min om, snakker også med mamma om det aller, aller meste. Hadde det vært noe jeg følte jeg ikke kunne si, hadde jeg kanskje delt dem anonymt her inne...? Vet ikke;o)
Gjest Skrevet 2. juli 2009 #11 Skrevet 2. juli 2009 Ja, er det jeg også tenker. At noen få ting vil jeg ikke at skal kommeut uansett hva dersom man av en eller annen grunn ikke lenger har det samme gode forholdet til mann/venninne lenger. Har opplevd en gang og ha en svært nær og god venninne som jeg delte omtrent alt med i mange år, men så gled vi fra hverandre likevel. Nå føles det litt ubehagelig at en jeg ikke lenger kjenner vet så mye personlig om meg, så er kanskje derfor jeg er litt mer forsiktig? Jeg deler heller ikke anonymt her inne, det tør jeg ikke, skriver litt for gjenkjennelig og vet at noen irl vet hvem jeg er her.
It's all about me Skrevet 2. juli 2009 #12 Skrevet 2. juli 2009 Jeg deler alt med mannen min, men han er nok den eneste det gjelder dessverre......skulle ånke det fantes en annen også, men det er jo ikke for sent enda.
Soleie m/3 gull :) Skrevet 2. juli 2009 #13 Skrevet 2. juli 2009 Jeg har mannen min som jeg kan snakke med om nesten absolutt alt. eneste jeg ikke nevner der er ekser og er jo sjelden jeg har behov for å snakke om det hvis jeg føler behov for det så kan jeg snakke med bestevenninnen min om alt og
plastblomst♀♂♂ Skrevet 2. juli 2009 #14 Skrevet 2. juli 2009 Jeg snakker med mannen min om alt, og har en venninne jeg også deler mye med. Prater også med mamma og pappa om veldig mye.
Smock Skrevet 2. juli 2009 #15 Skrevet 2. juli 2009 Jeg kan snakke med mannen om det aller aller meste. De tingene jeg ikke snakker med han om er vel egentlig slikt som vi har blitt enige om at vi ikke ønsker/trenger å dele med hverandre (detaljer fra tidligere forhold og sånne ting). Har ellers noen få veldig gode venninner som jeg stort sett deler det meste med...hver til sitt "bruk" tenker jeg kanskje... blir vel til at jeg vender seg til den av de som er i likest situasjon som meg i forhold til det temaet jeg ønsker å lufte mine tanker og følelser rundt. Men har en venninne som jeg virkelig kan prate intimt med - om alt mellom himmel og jord, mest fordi vi er så på bølgelengde og ikke minst at vi er like åpne og brutalt ærlige begge to Nå har hun flyttet så får kanskje kjenne litt på det samme "problemet" som deg Alva etter hvert! Men kan egentlig ikke tenke meg en eneste problemstilling som jeg ikke kan prate med noen om liksom... At jeg innimellom sitter på ting som jeg selv ikke ønsker å dele med noen er en annen ting. Hehe... Tanken slår meg nå at det kanskje kommer mest av at jeg nå for tiden lever et skikkelig A4-liv og har blitt en ganske "kjedelig" person sånn sett. Men for all del; trives med det da
Gjest Skrevet 2. juli 2009 #16 Skrevet 2. juli 2009 Hehe... Ja, jeg er vel ikke akkurat så spennende jeg heller sånn sett, men har liekvel en del ting jeg ofte klør etter å få dele med noen, diskutere det. Det kan være følelser rundt en bestemt person jeg kunne tenke meg å få ut, eller en situasjon, kanskje noe fra jobb som jeg ikke har lov å snakke om pga taushetsplikten (lite samfunn så nytter ikke snakke i "koder" heller). Merker at dette tidvis frusterer meg veldig, men heldigvis bare tidvis da, når jeg begynner å tenke på det som det gjelder, stort sett gjør jeg jo ikke det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå