Er dette riktig???

[~mamma~]

Slik er situasjonen:

- Mor, far, storesøster (2 år) og lillebror (9 mnd).

- Storesøster sover stort sett hele natta, men kan våkne av og til av en drøm e.l. Hun våkner en gang mellom 6 og 8.

- Lillebror kan sove natta gjennom, men ofte våkner han en gang eller to i løpet av natta. Som regel holder det å gi ham smokken da, men en gang i blant kan han tulle i 1-2 timer før han sovner igjen. Han sover til en gang mellom 5:30 og 7:30.

- Far har omtrent siden lillebror ble født valgt å sove på gjesterommet. Han har babycallen til storesøster og tar seg av hennes eventuelle oppvåkninger om natten. Han skal også stå opp med henne, men som regel kommer hun inn til mor når hun våkner om morgenen uten at det registreres gjennom babycallen.

- Mor har ansvar for lillebror om natten og står opp med ham om morgenen.

- Mor står nesten alltid opp med begge ungene. (Hvis den ene sover lenge, kan du være ganske sikker på at den andre våkner tidlig :-( ) Hvis far får med seg at det er liv i huset, kommer han opp og tibyr rett som det er at mor kan gå å legge seg igjen. Noen ganger gjør hun det, men ofte føles det unødvendig der og da fordi dagen er jo allerede begynt... (Mye som skal gjøres!)

- Mor begynner å bli sliten av søvnmangel og irritert over at hun tar den største byrden. Har hun rett til å klage?

- Det hører med til historien at far har slitt psykisk tidligere og er livredd for å få for lite søvn. Nå går han på medisiner og sier selv at han aldri har hatt det så bra.

- Mor ble sykemeldt noen dager i forrige svangerskap pga søvnmangel og hun er litt sår over at han ikke tro til litt mere etter det. Hver gang det topper seg, ringer han heller moren sin og ber om barnevakt i stede for å ta tørnen selv.

- Mor savner kontakten og nærheten det gir å sove i samme seng. Sexlivet lider pga dette, selv om det selvfølgelig går fint an å ha sex selv om en SOVER på hvert sitt rom.

 

Du som har giddet å lese alt dette har sikkert skjønt at det er jeg som er "mor". Noen råd til meg?

[erteposen + 4]

Vi har det sånn at den som går på jobb for sove om natten, men i helgene tar den som jobber en natt og den som har permisjon en natt. Den som jobber kan jo legge seg tidlig slik en kan stå opp fra 0600 og utover, og går det ut over forholdet kan det være på tide å flytte minsten på eget rom,

[BettyBoob]

jeg tror nok jeg ville krevd at han tro mer til, det høres jo ut som om det er du som har all nåttevåk - men siden du sikkert er i perm, er det jo forsåvidt ok at du tar en større del i uken hvis han skal på jobb.

I helgene derimot synes jeg at han kunne latt deg få sove litt ut og ta ansvaret selv - ikke koble inn sin mor...Du sier han har slitt psykisk tidligere, ikke nå mao.

Da er det ingen grunn til å ikke ta ansvaret han har for familien sin

Hadde nok "krevd" at han flyttet inn i senga igjen! Jeg er som deg - jeg liker at kjæresten min sover i senga sammen med meg!

[~mamma~]

Lillebror har sovet på eget rom lenge. Nå skal far ut i permisjon og mor begynner i jobb. Er spent på om rollene skal snus da... (Tror ikke det)

[Gjest]

JEg er vel også av den mening at som mor bør man takke ja til å sove når man får tilbudet, selv om det innebærer å gå å legge seg igjen.

Utover det er jeg vel egentlig enig i at han nok bør trå til litt mer, men synes også at han virker som om han forsøker å være oppofrende og hjelpsom, uten helt å skjønne ditt perspektiv.

 

Kanskje en ide å prate sammen?

[~mamma~]

Det ble litt bedre sist jeg tok det opp, og i dag sa han at han skulle prøve å bli enda bedre. Litt vagt, men jeg får se hva som skjer. Sove "på mitt rom" som vi har begynt å kalle det :-(, synes han ikke er aktuelt før lillebror sover gjennom hele natten oftere.

[Solbollatilmamma]

Jeg ville vel begynt med at det er viktig å kunne snakke med hverandre om stort og smått. Og dette begynner vel å bli en stor ting? Man kan ligger 20 cm ifra hverandre i samme seng, men likevel være på hver sin planet.

 

Jeg ville også sovet når jeg fikk tilbud om det, og hatt svigermor som barnevakt når sjansen bød seg.

 

Hver gang det topper seg burde jo dere kunne kommunisere slik at dere begge vet hvor dere har den andre - ingen av dere er tankelesere.