Dette har vært en slitsom uke

[Anonym bruker]

Men nå ser det ut som om alt går bra.

Har vært en dårllig stemning i huset her i endel uker.

Jeg har vært usikker på mannen min pga noen tidligere episoder ( ikke utroskap , men ting som har gitt meg litt grunn til å være usikker. det har ført til mye mas og beskyldninger fra min side som har tæret på forholdet og jeg har kommet med ganske drøye beskyldninger mot han................ Det som er rart er at jeg egentlig stoler på han , men jeg har lissom ikke klart å komme ut av den onde sirkelen med mas og diskusjoner................ Vi har vært sammen i 6 år og han har 2 barn fra før . Dette har vært komplisert fra dag 1...........Uansett har dette også ført til mange , mange krangler og diskusjoner mellom oss. Det toppet seg nå for snart 2 uker siden da sønnen hans skulle være hos oss en uke i strekk.............Jeg har slitt med vanskelige følelser ovenfor barna hans og hatt problemer med å være positiv til samvær..............Jeg har tenkt lenge at noe alvorlig må skje for å komme ut av denne "suppa" og jeg har merket på mannen i flere uker at han har vært nedfor...............

 

Barna hans har nå vært hos oss i nesten 2 uker og for første gang merket jeg at jeg syns det var veldig hyggelig at de var hos oss. Gutten har jeg nesten ikke sett på flere år så jeg merket også at det var veldig koselig å bli kjent med han.

 

Så på lørdag sa han plutselig at han ville ut av forholdet. .........Med to barn sammen , hus , bil , båt sammen og masse følelser raste livet mitt sammen............. Merkelig nok ble jeg på en måte lettet og bevarte roen......................jeg dro til foreldrene mine og han til en kamerat.............Når vi snakket sammen den lørdagen var han helt rar, Virket som om han var i ferd med på bryte sammen....................Han var ikke seg selv.

 

Vi møttes dagen etter og mannen jeg da møtte var en helt annen...............han sa at han hadde vært helt sikker på at ville ut den kvelden før da vi dro hvert til vårt. men allerede på vei hjem fra kameraten kjente han et savn etter meg og at det å flytte fra hverandre ikke var det han ville............... han var ikke lei av meg , men av maset...............Dagene etter dette har vært veldig fine. jeg har endelig klart å legge de episodene som førte til usikkerheten bak meg og jeg slapper helt av med det........................Vi har hatt et veldig hyggelig samvær med ungene hans og jeg har engasjert meg på en oppriktig og positiv måte.............. han merker dette og setter utroli stor pris på det...........

 

Har selvfølgelig ingen garantier for hvordan livet går videre, det har jo ingen, men jeg føler at den krangelen og utblåningen vi haddde på lørdag har ført oss nærmere hverandre og gitt oss en ny start...............Gode følelser er på vei tilbake og jeg kjenner en ro jeg ikke har kjent på lenge................ Høres kanskje helt dustete ut, men jeg føler det sånn...... Noen flere med erfaringer om at en skikkelig konflikt i parforholdet har gjort ting bedre på sikt??

 

 

[Anonym bruker]

Det første jeg tenkte var stakkars barna hans. Syns det er synd at det går utover uskyldige barn, du skriver du har slitt med vanskeligheter pga barna hans. Og at du nesten ikke har sett gutten hans på mange år. Fint at du klarer å snu tankegangen din nå, skjønner at mannen din har blitt lei maset ditt, kan ikke være nå særlig å være sammen med noen som ikke er så positive til sine barn.

 

Håper det ordner seg for dere og at det fortsetter og være godt rundt dere og barna deres og hans barn fra tidligere. Lykke til.

[Meg og bøllegutta!!]

Grunnen til at jeg ikke har sett gutten er ikke at jeg ikke har villet.

I begynnelsen kom jeg og gutten kjempegodt overens og gjorde masse gøy sammen. Så begynte moren å sabotere samværet slik at de ikke kom til oss noe mere på ganske lenge................. Det var helt ikke til tider og det var 2 år hvor jeg ikke så han i det hele tatt. Mannen min så han kun noen få ganger.................... det var da dee vanskelige følelsene begynte for det ble så fjernt for meg på en måte, samtidig som selvfølgelig barna er veldig nært for mannen min............... jenta har jeg alltid hatt et godt forhold til................

 

Barna har ikkeblitt utsatt for mine vanselige følelser. jeg har alltid vært hyggelig om imøtekommende mot de............... : )) Jeg er ikke helt heks heller da : )

[Anonym bruker]

........................

................................

...........

.........................

...........

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt, har datteren vært på samvær da og ikke gutten?

Hvor gammel er gutten, er han tenåring siden du plutselig ikke hadde et godt forhold til han lengre, men bare jenta?

 

Nei du er sikkert ikke en heks, men vil tro det må ha vært vanskelig for mannen din når du har hatt disse følelsene.

Men det er jo bra at du har tatt tak i det og bedret deg og blitt mer positiv. Mange ganger hjelper det å få ting på avstand fra hverandre.

 

Jeg og min mann har tatt pauser fra krangler og vært for oss selv hvis en krangel går i stå, for da får man muligheten til å tenke i ro og da blir alt så mye bedre når vi snakker sammen igjen.

 

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du ikke skjønner noe for det har vært komplisert.

 

jeg mener ikke at jeg har hatt et dårlig forhold til noen av de , men når de ikke kommer på nesten 2år så blir jo mye av det forholdet som var bygget opp borte da................. var en periode bare jenta var hos oss og da fikk jeg et bra forhold til henne. Og det har jeg fortsatt............og nå når han gutten var hos oss så så jeg for første gang at jeg ikke er "den store styggge ulven" i hans øyne. Jeg er blitt en voksenperson han føler seg trygg på og jeg ser at vi alle sammen kan ha det hyggelig sammen ...............