Hva slags forhold skal man ha til barnemoren?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er så heldig at jeg har møtt mannen i mitt liv, og på kjøpet har jeg også fått en vidunderlig stedatter. Jeg har blitt veldig glad i henne på den korte tiden jeg har kjent henne.

 

Men hvordan skal forholdet med barnemoren egentlig være. Jeg følte at vi hadde et godt forhold, kunne prate sammen som to voksne og hun pratet ganske fortrolig med meg når jeg leverte alene.

 

Men nå føler jeg at hun stikker kjepper i hjulene. Ikke samarbeide ved levering/henting når samboer må jobbe. Sur og grinete når vi snakker ed henne på telefon. Hun er også sånn mot min samboer, men blir så usikker/frustrert. Lurer på om det er sjalusi for at jeg har det så bra med hennes x, men får det liksom ikke til å stemme. Jeg har jo også et veldig godt forhold til dattern dere, kan det ligge sjalusi der???

 

Jeg har nok mye mer overskudd og resurser da hun kun er hos oss annen hver uke.. Hun har jo alle hverdagene og vi vet jo alle at det er mye tøffere enn kun helger. Vi har også bedre økonomi, da vi er to. Hun er alenemor.

 

Syns dette er skikkelig vanskelig. Når vi snakker om det så føler jeg at samboer også er frykelig frustrert over situasjonen, men mye mer vant til dette. Har vært sånn lenge mener han.

 

Hva skal jeg gjøre. Bare drite i det, ta meg av barnet deres når hun er hos oss? Vanskelig situasjon. Er så redd for at dattern skal merke noe. Vil jo at vårt forhold bare skal vokse sterkere med tiden.

 

Uff, ble langt dette her, men håper noen kan ta seg tid til å svare.

 

[Anonym bruker]

Jeg foretrekker å ha minst mulig med henne å gjøre og trives fint med det. Han får hente og levere dem. Om hun ringer kan han svare, og jeg trenger ikke forholde meg til henne. Hun er ofte sur og vrang, og jeg trenger ikke den slags vibber i hverdagen min.

Vi har ikke behov for å bytte helger, og når vi har forsøkt et par tre ganger i løpet av få år, så har det vært så mye om og men. Om hun har dem enhelg for oss, så må vi ha dem tre helger for henne. Og det er det absolut ikke verdt.

[Anonym bruker]

ha hovedfokus på din relasjon til barnet og familien dere tre er (du, mannen, barnet).

Vær alltid høffelig mot biomor, men ikke la henne diktere deg som stemor og som en nær familie av barnet og mannen.

 

At du er en sterk ressurs i barnets liv er kun positivt Gi tid og kjærlighet til ungen. Hvis biomor ikke ser det positive i det nå, kommer hun sikkert til å se anderledes på det en gang i fremtiden.

[Anonym bruker]

Tror det er sjalusi, jeg.. Hadde det akkurat likedan. Alt var så fint og flott til barnet begynner å snakke mye om meg og det vi gjør når det er hos oss. Da fikk barnet beskjed fra mor om at jeg er ond og lojal som barnet er, nekter det kontakt med meg. Tror at jeg skal banke det opp om ikke far er tilstede osv. Resultatet: et barn som tråkker etter faren 24/7. Jeg er veldig glad i dette barnet og dette gjør skikkelig vondt. Når barnet er her jobber jeg hardt for å få tilbake det gode forholdet vi hadde, mens barnet overser at jeg er her...

 

Jeg hadde blåst en stor masj i moren og konsentrert meg om barnet. Det er barnet du vil danne familie med, ikke moren hennes:-)

Lykke til og fint du har funnet mannen i ditt liv og hans barn:-)

[Anonym bruker]

Takk for konstruktive svar.

 

Ja, lett er det ikke, men har ikke merket det på barnet i alle fall.

 

Jeg får bare la være å bry meg og heller ta det som det kommer. Fornuften seirer vel til slutt. Bare så synd at voksne mennesker ikke kan være vennelig mot hverandre.

 

Fælt at du har mistet det gode forholdet 17:21. Jeg kjenner at jeg blir så sint når det skal gå sånn.

 

Lykke til dere også.

[Anonym bruker]

Jeg føler intet behov for å ha noe forhold til henne overhode jeg ! Kun det absolutt nødvendigste, utover det ingenting.

Min mann bør ikke forholde seg til mine ekser, så hvorfor skal jeg ha et "forhold" til hans ? Hilser og er hyggelig når vi treffes en sjelden gang, men trenger liksom ikke noe mer enn det.

[Anonym bruker]

Som jeg har sett flere her skriver, er også jeg lite i kontakt med barnemoren. Jeg føler absolutt ikke at jeg trenger å forholde meg til henne annet enn hei og hade. Deres fortid har ført til en nydelig barn, men de er ikke i forhold lenger.. Alle saker og ting som måtte omhandle barnet, angår foreldrene. Barnemoren og jeg er veldig forskjellige på alle måter, det er derfor ikke naturlig for meg å ha noe kontakt med henne....

[Anonym bruker]

Hei.

Det er vanskelig med en ex som man må forholde seg til i det meste man skal planlegge med barna. Hos oss har jeg valgt å ikke ha noe med stebarnas mor å gjøre. Alt som har med barna å gjøre er i mellom min mann og barnas mor, da slipper jeg å ergre meg unødvendig på det som hun har for seg.

 

Det er slitsomt nok å høre om alt som hun har for seg. Det som jeg synest er mest slitsomt er når hun nå har startet med å gå i bursdagsselskap til barna til min manns kusine. Hun ringer og inviterer seg selv. Jeg har ingen ting å prate med henne om, føler ingen ting for å føre en samtale med henne om løst og fast. Føler da at om vi skulle prate om noe så blir det litt som å utlevere våres privatliv til en uvedkommende.

 

Nå sist ble det en underlig stemning, de som var der blir litt tilbakeholdne. Alle vkter seg for å si noe som kan bli feil. Hun ble da heller ikke så lenge.