Sjalu katt!! Hjelp!

[Gjest Tale30]

Jeg var endel i debatt her inne under graviditeten i forhold til hvordan man best skulle legge det til rette for pus og baby.

 

Nå har dette ikke gått så bra som jeg hadde håpet. Pusen er fryktelig sjalu! Han er snill mot alle andre enn meg. Babyen viser han ikke større interresse for, og far i huset er alltid populær. Men meg viker han unna, bortsett fra noen stunder med kos. Han har også begynt å bite. For det meste er det at han legger tennene på hånden som en advarsel, dette gjør jo ikke vondt og er vel ikke et bitt direkte. Men nå nettopp hogg han etter hånden min. Fatter ikke hva som skjer.

 

Jeg tror kanskje at vi ikke får stimulert ham nok nå når så mye tid går med til babyen, før var han jo direkte bortskjemt (han er bare 2 år). Vi får kanskje starte med å bli flinkere til å leke osv. Dette er jo en innekatt (ja, jeg vet nå at det egentlig ikke finns noe som heter innekatt, vi leter etter hus med hage) så han får ikke rast fra seg ute.

 

Noen med erfaring eller råd? Jenta begynner jo snart å bli mer mobil, og selv om jeg må følge med hele tiden, er jeg jo skeptisk..

[Gjest Tale30]

Ingen med gode råd? Eller som kan si at "Dette opplevde vi også, men det gikk over" ??

[Anonym bruker]

ring och snacka med veterinär.. där lär du får goda råd!

[Gjest Tale30]

Vi skal til veterinær med pus om en uke, til årlig sjekk og vaksine. Vi skal ta det opp med dem da, men tenkte kanskje noen her inne hadde liknende erfaringer. Veterinæren kan jo bidra med teoretiske råd, men det er ikke sikkert at han/hun har opplevd det selv.. Vi kan kanskje bli henvist til en adferdsspesialist, men det koster vel tusenvis av kroner..

[Anonym bruker]

vi har en hund som är väldigt svartsjuk av sig, men vi har inga barn (än) ska bli intressant att se hur det kommer att gå! :/

 

Lycka till HI!

[Gjest Tale30]

Takk for det!

 

Det er ikke lett når disse dyrene våre blir sjalu, for vi kan liksom ikke snakke med dem om det. Det som er positivt med en hund fremfor en katt er at hunden kan man oppdra. Katten gjør som regel bare motsatt av det vi sier På den annen side er det større fare dersom en hund skulle angripe et barn, enn om en katt klorer til. Katten vår biter/klorer ikke med ønske om å skade, for det blir aldri merke, det er mer en advarsel, for jeg vet at han kunne ha bitt meg til blods dersom han virkelig ønsket det.. Lykke til selv når den tid kommer

[Anonym bruker]

Tale30 jo det är ju faktiskt sant att en hund kan man uppfostra men inte en katt. Tack för lyckönskningen! Var det längesen ni fick barnet? Det kanske bara en övergångsperiod tills katten vänjer sig? Jag håller tummen på att det är så!

 

[Gjest Tale30]

Veeel, det er 6 mnd siden barnet kom, så jeg skulle tro at katten burde ha vennet seg til det nå. Men han er mer oppsøkende i forhold til jenta da, han kan komme å stryke seg inntil henne og det er et godt tegn på at han aksepterer henne som en av oss. Hun på sin side, elsker katten! Hun ler og ler hver gang hun ser ham Det er kanskje der faren ligger når hun blir mer mobil, for hun vil ta på ham hele tiden.

 

Pus sov inne hos oss i sengen før vi fikk barn, det er der vi har gjort den største feilen. Ikke bare kom det et barn inn i hans territorie, men han måtte sove i stua. Det ga ham nok en følelse av å bli byttet ut. Stakkars lille pusen vår..

[Anonym bruker]

Men vilken sötis! Han verkar ju ha acepterat henne, kan inte han ha en filt som luktar er där han sover nu? Att ni liksom sover med den filten ett par gånger och sen får han den..? Då känner han ju er trygga doft! Han verkar ju vara snäll eftersom hans stryker längs med babyn. Är han kastrerad då? Hankatter blir oftast mycket lugnare efter att de kastreras. Har han leksaker? kanske köpa något nytt, han kanske bara är uttråkad.. hehe

[Gjest Tale30]

Takk for tips om filt.. det betyr vel tøy? Han sover med et teppe som han er veldig glad i, så jeg tror han føler seg trygg, han føler seg vel bare ekskludert fra soverommet som liksom var hans.

 

Han er kastrert ja, men han har definitivt ikke blitt en rolig katt. Han har så mye jaktinstinkt, og dette skulle liksom være den perfekte innekatt. Jeg lette lenge etter en rase som ville trives inne, og havnet på Korat. Jeg har helt klart ikke fått den riktige Koraten i alle fall.. Det var derfor jeg valgte rasekatt, egentlig skulle jeg helst hatt en omplasseringskatt, men jeg tenkte at dersom vi tar rasekatt er gemyttet mer forutsigbart. Vi var på besøk hos oppdretter flere ganger og vi var så sikre på at vi nå hadde funnet en katt som trivdes inne. Nå er jeg av den oppfatning at alle katter burde ha tilgang til å være ute, og jeg er trist på vår katts vegne.

 

Vi leker med ham, men etter at babyen kom er det på langt nær nok. Jeg prioriterer nok avslapning fremfor lek med ham når jenta sover, men jeg skal bli bedre på det.. bare det kan jo løse mange problemer.

[Anonym bruker]

ja filt.. är någon tygbit, koseklut heter det så? hehe försöker lära mig norska.. Något som luktar ER, dig, din man och kanske bebisen? Har ni provat med koppel på katten då, så den får se lite nytt ute? Jag håller också med dig katter ska vara ute. Jag hoppas att det löser sig för er!

Och köp någon ny leksak till den är ju också värt ett försök!

[Gjest]

Høres ut som pus er sint på deg? Babyen har han jo godtatt!

 

Da vi fikk eldste, så var jeg redd for at katta ville bli sjalu. Hun er nemlig en bortskjemt kosepus, og veldig knyttet til meg. Da jeg og babyen kom hjem fra sykehuset, så fikk far og baby vente utenfor i en halvtime, slik at katten fikk kos. Og det trengte hun, for det øyeblikket jeg kom inn døra, så kom hun løpende mot meg og forlangte kos med en gang! Jeg hadde jo vært borte i en uke, og som sagt, pus er bortskjemt.

Far hadde forresten tatt med seg hjem sokker som babyen hadde brukt og latt pus lukte på dem for å venne seg til lukten.

 

Pus synes babyen var kjempeskummel, men det gikk seg til etterhvert! Og mens jeg ammet babyen, så lå pus ved siden av og fikk kos. I likhet med eldre barn, så trenger også dyrene å bli inkludert når det kommer nye tilskudd på stammen.

 

Jeg avviste aldri pus for babyen, men lot pus være sammen med oss.

Min mor hadde en pus da jeg var baby, og den pusen var så sint og sjalu på babyen (meg), at mamma måtte avlive den. Hun gjorde det ikke med lett hjerte, for hun var veldig glad i katten, men den ble for aggressiv og rett og slett farlig.

Jeg var jo redd det samme skulle skje med oss, særlig siden pus er så knyttet til meg, men det gikk fint.

 

La pus være med på kosen! Og når babyen ligger på gulvet, så ta pus på fanget slik at han også får litt egenkos.

 

Lykke til!

[Gjest Tale30]

Beltedyr:

 

Du har nok rett, pus er sint på meg. Han føler seg nok rimelig sviktet av meg fordi fokus har vært så mye på babyen at han innimellom har blitt glemt. Jenta hadde kolikk de 3 første mnd, så det var veldig veldig lite tid hvor jenta sov. Han har nok også fått en del dører i ansiktet fordi han ikke skal snike seg under senga på soverommet når jeg skal snike henne ned i senga uten at hun våkner. Jeg ar nok også kunnet virke veldig irritert på ham, fordi han alltid klarer å gjøre noe som vekker henne når hun endelig har sovnet osv, men det er jo ikke pus sin feil! Det er jo også typisk at når han endelig slår seg til ro på fanget mitt for kos, så skriker jenta, og da må jeg jo nødt til å sette ham ned på sofaen for å hente henne.

 

Vi har nok en jobb å gjøre for at han skal føle seg like inkludert som før.

[Anonym bruker]

Dyr har ikke evne å føle sjalusi, sånn som oss mennesker.

Det katten sannsynligvis reagerer på er understimuli, nye lukter og forandret adferd hos deg. så den føler seg usikker på situasjonen og avreagerer med å bite og vike unna. Syns ikke du skal legge så mye i det, katten blir fort tilvent at det er slik det er i huset nå, og tilpasser seg det.

 

La forøvrig ikke katten være alene i et rom med babyen(sengen til babyen er myk, varm og fristende for en katt som kan finne på å legge seg over babyens ansikt), og skån den litt for babyen når ungen vokser, og greier å få tak i en myk kattepels.. Ikke hold dem helt adskilte, men følg med.

 

Lykke til!

 

 

[Gjest Tale30]

Anonym 18:54

 

Han er nok understimulert ja, så det skal vi ordne opp i. Det je aller mest håper er at vi snart kan flytte et sted hvor han kan være ute dersom han vil.

 

Jeg lar aldri babyen være alene med katten. Han dilter som regel etter meg uansett.. selv om han ikke vil ha noe med meg å gjøre, rart det der. Han dilter etter og setter seg på trygg avstand, men han skal være i nærheten av meg. Han har ikke tilgang på soverommet, vi har krok på døra.

 

Jeg er dog ikke enig med deg i det du sier om at katter ikke har evne til å føle sjalusi. Det tror jeg vi vet veldig lite om.

[Anonym bruker]

Dette opplevde vi og, og det gikk IKKE bra, vi måtte sende katten til avlivning etter han bet over pulsåra til mannen til mamma.

Han hogg etter folk generellt etter noen uker/måneder hvor det bar ebygde seg opp. Kvitt deg med katten.

[Gjest Tale30]

Bet over pulsåren? Seriøst?

 

Her er det ikke et alternativ å gjøre noe før man har forsøkt å ordne opp i egne feil. Det blir i så fall ike avlivning, men omplassering, men jeg håper på at det kan bedre seg bare med litt mer oppmerksomhet fra vår side, selv om han i bunn og grunn fortsatt får mer oppmerksomhet enn den gjengse katt..

[Anonym bruker]

Hei! Jeg venter barn i august. Og jeg er veldig redd for at pusen vår kommer til å gå på veggene av sjalusi! Jeg vet han er veldig sjalu av seg, for vi har hatt besøk av babyer her noen ganger, og hver gang jeg får barnet i hendene blir han helt rar og mjauer og mjauer! Han skriker på en måte etter oppmerksomheten min.

Pusen er jo en skikkelig brel nå og blir jo dulla og dilla med, masse. Samboeren min er veldig flink til å kose masse med han. Men vet ikke hvordan dette vil bli når vi får barnet vårt.

Pusen vår beveger seg omtrent ikke ut av leiligheten, og holder seg kunn på taket (vi bor på loftet). Om han en skjelden gang er ute er det helst om natten.

 

Men det skal han ha, han biter ikke etter meg eller noe, anna en "kosebiting"

[Anonym bruker]

Hei! Jeg venter barn i august. Og jeg er veldig redd for at pusen vår kommer til å gå på veggene av sjalusi! Jeg vet han er veldig sjalu av seg, for vi har hatt besøk av babyer her noen ganger, og hver gang jeg får barnet i hendene blir han helt rar og mjauer og mjauer! Han skriker på en måte etter oppmerksomheten min.

Pusen er jo en skikkelig brel nå og blir jo dulla og dilla med, masse. Samboeren min er veldig flink til å kose masse med han. Men vet ikke hvordan dette vil bli når vi får barnet vårt.

Pusen vår beveger seg omtrent ikke ut av leiligheten, og holder seg kunn på taket (vi bor på loftet). Om han en skjelden gang er ute er det helst om natten.

 

Men det skal han ha, han biter ikke etter meg eller noe, anna en "kosebiting"

[Gjest Tale30]

Anonym 21:14

 

Vår katt har aldri bitt før han heller. Det er jo ikke harde bitt da, men det er mer aggressivt enn jeg kunne ønske likevel, det er definitivt ikke kosebiting. Han har likevel respekt for jenta vår. De gangene hun har fått tak i pelsen hans, har han lagt seg ned og koplet helt ut til jeg tarhenne bort hun får kun tak i ham når hun sitter på fanget mitt, men snart kryper hun jo rundt..) noen ganger når jeg har vært for treig med å fjerne hånden hennes, setter han tennene advaende i hånden min (ikke bitt), dette viser jo at han er bevisst på at hun er mindre og tåler mindre.

 

Lykke lykke til når barnet kommer. I de aller fleste tilfeller jeg har hørt om så går det ra, og barnet og katten har blitt riktig så gode venner etterhvert som barnet vokser seg til..