Er så lei......

[Fiolinen]

Jeg ar vært sammen med samboern i ni år, vi har to barn, og er etablerte for å si det sånn...

Da vi møttes var han virkelig drømmemannen, og han er jo forsåvidt det fortsatt. Kjekk, hyggelig, blid, positiv, praktisk, strek osv. Men med et utrolig stort behov for å dyrke seg selv.....Jeg har også frihet til å gjøre ting jeg vil, men velger ofte og proiritere litt annereldes, slik at ungene ikke kommer helt i bakleksa.

Han jobber turnus borte, noe som betyr mye borte i peroder, og mye hjemme i andre perioder. I friperiodene har han mulighet å gå på tur når vi er på jobb/bhg. Det er greit...Men nå er det sommer, og han skal jbbe mer eller mindre hele sommeren. Og det har ikke vært snakk om å ta ut ungene fra bhg slik at de kan få litt tid sammen med faren. Ikke snakk om å levere senere/hente tidligere. Ikke giidder han bruke tid på å kjøre/hente til venner, mener de kan vente med å besøke hverandre til de kommer seg dit på egenhånd...det er jo liksom 5-6 år før deter aktuelt å sende eldstemann i trafikke på egenhånd...Ikke blir han med oss på ferie, ikke er det snakk om å bidra med penger så jeg og ungene kan kose oss på ferie. Jeg ahr brukt alle feriepengen på sydentur for meg og ungene, skattepengene har jeg satt på sparing slik at vi har penger å bruke når vi reiser bort, og julilønna er vel borte omtrent før den kommer på konto. Det høres ut som vi har dårlig råd, men vi har det jo greit...DVS han tjener 700.000, betaler alle lån og store utgifter. jeg tjener vel 200.000(assistent), jobber 100%, og betaler bhg, mat og ting og tang til barna. Sitter igjen med kr 0 hver måned. Jeg sparer og spinker og tenker hva ting koster, mens han...Dyre skireiser utenlands, dyrt fritidsutstyr, festivaler/konserter her og der, fest her, fest der, 1000 kr her, 1000 kr der. Det hefter ikke!!!

Jeg er bare drita lei hele fyren, ingenting ved han gjør at det kribler i meg lenger! Jeg harkommet dit hen at jeg holder ut pga ungene, føles det som.

Jeg har kjempelyst å beynne på skole, men pga jobben hans(Han igjen) er det vanskelig. Å studere deltid/desentralisert er uaktuelt, så alternativet er heltids,men detbetyr at jeg må bo på hybel i ukene i tre år, og hvor skal ungene være da???Han kommer ikk etil å slutte i jobben, fordi HANM takler ikke en 8-16 jobb,fordi det passer ikke han....Forstå det den som kan.

I dag når jeg våknet,var han ikke her. Søndag når jeg våknet var han ikke her...Han har vært hos en kompis og drukket øl....og sovnet på sofan. Før ble jeg sur når dette skjedde, nå blir jeg bare skuffet på unegen sine vegne, det er likegyldig for meg om han sover ved siden av meg eller ikke, jeg er vant å være alene, og trives egentlig godt med det. Jeg gleder meg ikk elenegre til han kommer fra jobb, eneste sm er godt, er å få avlastning med barna..Jeg er så lei.....Jeg står på og organiserer hverdagen, mens han bare farer rundt og digger seg selv. Han hakker på meg fordi jeg roter/ikke har orden på noe. Det irriterer meg noe jævlig, fordi jeg faktisk er et ordensmenneske. Jeg har andre ting å gjøre enn å gå rundt å rydde/vaske hver dag.

[Gjest]

Hva sitter du igjen med hvis dere går hver til sitt når han betaler lån osv?

Hvis dere forsetter samboerskapet bør dere avklare økonomien på en annen måte.

 

Trod du bør ta en prat med samboeren din. Du høres ut som du er i ferd med å bli ferdig med han. Kanskje han skjerper seg hvis han forstår du er i ferd med å dra.

 

Hvis han ønsker å være far for sine barn må han jo bruke tid på dem.

 

 

[Sjefsmegga]

Vel, den type menn har vel liten tendens til å forandre seg, i hvertfall hvis de ikke har gjort det på 9år. Så enten får du fortsette å holde ut, eller vurdere om du kansje skal forlate ham og gi deg selv en sjanse, så kansje dukker det opp en mann som kan sette andre enn seg selv i fokus, for slike menn finnes faktisk. Ikke kast bort resten av livet ditt, du gjør ikke barna noen tjeneste heller ved å gjøre det i lengda. Å ha barn i lag er ikke nok for å holde ut, selv om man skal jobbe ekstra med et forhold når det er barn inn i bildet, men ikke til selvutslettelse!

 

 

 

 

[~mamma~]

Obs-obs! Er det så lurt at han betaler lån og store utgifter mens du betaler for hverdagstingene? Hvis du bryter ut av forholdet kan han da si at det er han som eier alt av verdi, fordi det er han som har betalt det? Håper for din del at dere har en god avtale på dette med økonomien, eller at han er en rettferdig mann, hvis forholdet tar slutt. Lykke til!!!

[*Rutletutt*]

Hmmm..dette høres ikke ut som et velfungerende forhold i det hele tatt:o( For det første syns jeg det er rart at dere har såpass delt økonomi når dere har vært samboere så lenge og har felles barn. Er jo virkelig ikke rettferdig at du skal sitte igjen med 0,- mens han skal kunne spare og unne seg dyre ting, når grunnen til at han kan jobbe som han gjør er at du tar deg av hus, hjem og barna. Høres ut som om dere har vokst fra hverandre og er på helt forskjellige steder i livet, og skal dere komme dere på samme linje MÅ dere sette dere ned og snakke sammen om hvordan dere har det og hvordan dere vil ha det - evt får hjelp av en samlivsekspert eller noe. Jeg syns det er helt merkelig at en voksen mann kan være så egoistisk og barnslig...for å si det rett ut. hadde det vært min mann hadde han enten måtte skjerpet seg 100% eller så hadde det vært kroken på døren - er jo verre å være alenemor samme med pappen på den måten enn å faktisk å være det..På meg høres det ut som om følelsene har ebbet ut både for deg og ham, desverre...ikke vet jeg altså, men jeg får det innrykket når jeg leser det du skriver om at du ikke bryr deg om at han sover ved siden av deg, men du blir skuffet på barnas vegne, at han velger å sove hos kompiser og at dere ikke reiser på ferie sammen...er ikke en samlivsekspert akkurat, men jeg hadde ikke godtatt å vært i en sånt forhold...lykke til uansett hva du gjør, håper dere enten kan få skikk på forholdet eller at dukommer deg ut og får det bedre meddeg selv - klem

[*Rutletutt*]

Signerer! dette er noe man ofte ikke tenker over før man sitter der med skjegget i postkassen...få orden på økonomien dere i mellom!