Ville du vært surrogatmor

[Mammas lille venn heter Liam]

Om du hadde fått barn selv, og din søster, kona til din bror eller ei venninne ikke kunne få barn selv, ikke kunne gå gravid.....Ville du tilbudt deg å være surrogatmor da?

 

Dette er jo selvsagt ikke lov i Norge, så da må en jo reise til utlandet om det skal gjøres på kunstig vis.

 

Noen tanker?

[Lykkelig g~g~j]

aldri i verden! ... selv om d hadde vært for aller nærmeste så kunne ikke jeg bært det frem, født det for så å "gi det bort" ... hadde hatt evig dårlig samvittighet for d selv om det var for en god sak! Mener heller at adopsjon ville vært bedre da, mange barn som trenger et hjem!

 

Hadde heller ikke sett for meg 1 graviditet til ... hørtes kanskje egoistisk ut, men er ikke så veldig glad i det kan man si - så etter snart 2 fullgåtte svangerskap er nok jeg mer enn ferdig!

 

Hovedargumentet mitt er allikevel: mange barn som trenger et hjem...

[Gjest]

Nei. Å gå gravid er blitt tyngre og tyngre for meg for hvert barn, og slik det er nå går det utover barna våres fordi jeg ikke klarer å fungere helt i hverdagslivet. At jeg gjør dette en gang til nå er utelukkende pga at jeg ble gravide ved uhell/uforsiktighet og abort var uaktuelt, ellers ville jg aldri utsatt familien min for et svangerskap til.

 

Hadde jeg derimot hatt helt problemfrie svangersakp, så hadde jeg muligens vurdert det, men tviler egentlig. Tror det hadde blitt for tungt psykisk. Ikke bare å bære fram et barn som ikke var mitt, men å tåle den antagelig voldsomme omsorgen/bekymringen/formaningene til den jeg bærte fram for. Jeg er, til tross for at jeg deler mye av meg selv på en side osm dette, faktisk en ganske privat person som liker å være litt i fred.

[ifie]

Nei, det ville jeg nok ikke. Klart det hadde vært stort å kunne gjort noe sånt for andre, men jeg tror ikke jeg ville klart å gitt fra meg ungen

Jeg blir jo ganske redusert av å gå gravid også, mye morro jeg ikke kan gjøre sammen med gutten vår, så jeg ville nok ikke utsette ungene for en "svekket" mor uten å gi dem et søsken som "belønning"

 

Tror jeg...

[awenka84]

Nei dessverre.

Slitsomt nok å bære frem dine egne barn.

hadde aldri klart å skilt meg fra mine barn.

 

[erteposen + 4]

Jeg kunne vurdert det for en av mine søstre, om både egg og sperm var donert.

[♥♀-♂-♀-♂-♀-♂♥]

Jepp det kunne jeg helt klart ha gjort!

 

[ღoʇ ןıʇ ɹoɯ ʇɹɐus ღ]

Hadde jeg ikke gjort, uansett hvem det skulle være for.

 

Å gå gravid er et evig slit med en smertefull ende, og da er det godt å få babyen sin lagt på magen, puste lettet ut og gleeede seg over tiden som kommer.

 

Skulle jeg vært surrogatmor ville jeg bare ligge der uten barnet, som ikke er mitt uansett, med en sliten kropp, blødninger og hormoner.

Nei takk, så egoistisk er jeg!

[Da HarViTreUnger]

Aldri i verden!

[Må jeg ha nick? *Nr3påvei*]

nei..hadde ikke klart å gitt fra meg ungen..

men kunne donert bort egg til søstre og svigerinne®..

 

[Lykke X 4]

Nei, ville ikke det. Man blir så knytta til barnet i magen, så det hadde jeg rett og slett ikke taklet!

[Betti spaghetti]

Jeg kunne gjort det, men kun for min eneste søster. Hun er forresten ufrivvillig barnløs også, men skal igang med 2.gangs prøverør i sep.

Men dersom det hadde vært lov i Norge hadde jeg ikke utelukket det dersom hun ikke klarer å få.

Er gravid med min nr 4, så spørs om kroppen min hadde taklet det, da...

[Carasnella]

Det er jo ikke ditt barn, awenka84. Hvis man er surrogatmor, så kommer jo både egg og sperm fra noen andre. Du låner bare ut livmoren din.

 

Men nei, jeg hadde ikke gjordt det. Er tungt å gå gravid og vondt å føde og slitsomt med renselsen etter. Og alt dette må jo bli mye verre når man ikke får en baby i "belønning" etterpå.

[vi blir 4 :o)]

det er vanskelig det der.. jeg sier også nei.. snakket med min mor om dette temaet en gang, og hun sa at hun tidligere ville svart nei, men dersom jeg eller min søster ikke hadde kunnet få barn ville hun nok stilt opp for oss.. vet ikke om det endrer seg når våre små en gang ønsker seg små.. hadde vært litt rart med mamma som surrogatmor vil jeg si men ønsker man noe sterkt nok ender man kanksje syn på slikt?

[trolla <3 <3]

Aldri i verden.. Synes det er helt grusomt å være gravid i utgangspunktet, og det eneste som gjør det positivt er det som venter på slutten. Hadde det ikke vært for det, ville jeg ikke gjort det for alle pengene i hele verden.

[Gjest]

Ja, det ville jeg i utgangspunktet gjort, men nå har jeg ikke født før, så kanskje jeg ser annerledes på det hvis jeg er så heldig å få noen barn?

[V.A.B]

nei mange takk, det er forferdelig å være gravid, så det hadde jeg aldri gjort.

[Pooh]

Nei, aldri!!!!!

[Johan]

Nei, det hadde ikke jeg heller greid. Å skulle skilles av med babyen som man har båret fram er helt utenkelig for meg. Men jeg må si det er trist å høre at så mange synes det er helt grusomt å gå gravid. Jeg har også hatt et mye tøffere svangerskap enn sist, men grusomt er ikke et ord jeg vil bruke...

[LykkenErTre]

Nei! Jeg hadde kommet til å bli altfor glad i og knyttet til barnet i magen. Det hadde ikke betydd noe at jeg ikke var biologisk mor. Tenk å bære på denne personen og bli kjent med den og kjenne spark og annet å så måtte gi den i fra seg.

 

Hadde jeg gjort det så ville jeg nok vært for knyttet til barnet og uroet meg for mye. Klarer de å gi barnet god nok omsorg...?

 

Ære være de menneskene som klarer det. Det er et stort offer og den største gaven man kan gi en annen.

 

 

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

Hvis det var for et nært familiemedlem som jeg er veldig glad i, ville jeg vurdert det. Jeg ville blitt mer knyttet til dette barnet enn til "vanlige" tantebarn, men jeg ville jo hele tiden visst at jeg ikke var barnets mor. Hvis broren min og kona hans stod på gangen under fødselen og ventet på babyen sin, ville det ikke vært vanskelig å "gitt det fra meg". Det ville jo ikke vært mitt i utgangspunktet, og jeg ville visst at jeg ville vært en delaktig i barnets liv som tante.

 

Syns også at det er trist at så mange syns det er forferdelig å være gravid. Jeg syns det er fantastisk! Klart det ikke er gøy å bli stor og tung og måtte opp å tisse om nettene og være kvalm i begynnelsen, men likevel er det fantastisk!