Jeg står foran ett grusomt valg.......

[Anonym bruker]

Jeg har hatt samboer i 12 år, vi har ett barn på 1,5 år sammen. Siste året har han vært egoistisk, tenker masse på seg og sine interesser så jeg og barnet reiser stort sett ut på ting alene. Jeg har tatt opp dette med sambo, og han lover bot og bedring og skjønner problemet. Så går det noen få dager så er vi tilbake i same old..... Jeg er gla i han, men vi er langt fra kjærester lenger. Jeg liker ikke berøringene hans, og blir uvel av sex.... Nå har jeg lyst til å flytte. Tanken på at jeg har bare ett liv og uansett føler meg som en alene mor gjør at lysten blir sterke.

MEN mitt dyrebare barn fortjener å ha mor og far rundt seg i samme hus, jeg vet svigers vil få en knekk, og at Sørlandsbygda vil snakke om dette lenge. Jeg tror 90% av de jeg kjenner har forståelse. De vet jo at han aldri står opp før 11.30 osv. Men hva med gullet mitt. Synspunkt takk.....

[Mammaen te prinsesså<3+en til]

Jeg har alltid vært av den formening at det er bedre å ha skilte foreldre som er lykkelige, enn foreldre som er sammen og ulykkelige!

Mye bedre for barnet, for de merker jo selfølgelig at noe ikke stemmer med mamma og pappa...

[Anonym bruker]

Vel, hadde jeg levd slik som du beskriver så vet jeg at det hadde jeg ikke orket i lengden. Barnet har da likevel en far selv om dere ikke bor sammen. Blås i hva andre rundt sier, svigers er i alle fall ikke ditt problem, du skal tenke på hva som er best for deg selv og barnet ditt:)

Det må da være mye bedre å bo alene og ha ansvar for barnet ditt om du ikke skal drasse på en uvillig mann i tillegg...

[Anonym bruker]

Tusen takk, for tilbakemeldinger. Jeg trenger det sårt! Om jeg skulle tenke bare på meg selv så hadde jeg ikke vært i tvil. Men vet ikke hva som er barnets beste... Jeg er egentlig alt for tålmodig, gidder ikke ta flere diskusjoner enn jeg må, og setter pris på hvert minutt jeg har sammen med gullet. Men det kan bli nok noen ganger.....

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk, for tilbakemeldinger. Jeg trenger det sårt! Om jeg skulle tenke bare på meg selv så hadde jeg ikke vært i tvil. Men vet ikke hva som er barnets beste... Jeg er egentlig alt for tålmodig, gidder ikke ta flere diskusjoner enn jeg må, og setter pris på hvert minutt jeg har sammen med gullet. Men det kan bli nok noen ganger..... Han er veldig flink med barnet de minuttene han bruker. Men skulle bare ønske det var oftere. Dessuten trenger jeg litt kos og kjærlighet jeg også. Den er død i dette huset....

 

HI

[Anonym bruker]

Det er bedre å komme fra et ødelagt hjem, enn å være i et ødelagt hjem........

[Anonym bruker]

Vel, før du går;

Prøv denne drastiske metoden.

 

Allier deg med din mor.

Gi beskjed til sambo at neste helg tar jeg meg fri, og du SKAL passe ungen.

Bestill deg tur med danskebåten eller kielbåten, eller bestill hotell i nabobyen.

 

Når helga kommer, pakker du bare kofferten, sier værsegod her er ungen, nå er det min tur til å ha fri for å tenke over situasjonen. Og så drar du bare.

 

Allier deg med f eks din mor som kan ta ungen hvis total krise/skjærings.

 

Gi beskjed om at dere får snakke om fremtiden når DU kommer tilbake.

 

Gir han totalt f i ungen, si bare at jeg tar fri, mor tar ungen, og når jeg kommer hjem på mandag, så bør du være utflyttet for da bestiller jeg time til megling.

 

Tar ikke idioten hintet da, er han dessverre ingenting å samle på.

[3 er nok!]

jeg hadde flyttet med en gang dersom jeg ikke er lykkelig. er ikke foreldrene lykkelige er ikke barna det heller. selv smp barn plukker opp mer enn det de fleste foreldre innser selvom de tror de skjuler alt for barnet. barnet får med seg at mor/far ikke er lykkelige og glade i hverandre selvom de ikke krangler foran barnet. barn er sensitive vesner!

[Anonym bruker]

Fortjener barnet ditt å vokse opp i et dysfunksjonelt forhold med lat far og ulykkelig mor?

[Anonym bruker]

KAnskej tingen er å få seg en jobb? Begge to kan godt jobbe når barnet er 1,5. Da er barent i barnehagen, du trenger ikke reise på ting med barnet alene, og mannen trenger ikke dra seg i senga hele formiddagen. Da er en nødt til å stå opp minst 5 dager i strekk.