Få en ny baby?? Eller vente?

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Skal flytte denne uken, holder på å male og slikt.. Har 4 soverom som må fylles opp. (hehehe, hørtes veldig bra ut...=P) Kanskje med en liten baby til? Vet ikke helt om jeg er klar for det ennå, hadde en forferdelig fødsel med Iris... =(( Ikke noe lyst til å gå igjennom det igjen... Men så har jeg liksom ikke lyst til å ha KS heller da...

 

Og liker ikke de 12 første ukene som er så usikre.. Og liker vel egentlig ikke de 8 siste ukene heller =P Hehe. Men var veldig koselig å gå gravid da, savner det... Bortsett fra: Kvalme til uke 20, begynnende bekkenløsning fra uke 15. Bekkenløsning fra uke 30-32... Ikke få sove om natta, opp på do om natta.. På do hele tiden på dagen.. Hehehe..

Ser det ut som jeg vil ha en til sånn egentlig??? =P

Joda, jeg ønsker meg flere barn, hvis jeg bare hadde kunnet fått en NORMAL fødsel, uten å bli klippet og revne herifra til månen!!!

Verdens beste følelse å få den ungen opp på seg etter maaaaaaange timers slit..

Sambo begynte å mase allerede da snuppa var 6 DAGER!! "når skal vi ha en baby til??" eeeeehh....Når jeg klarer å gå normalt først og fremst? =P

Også lurer jeg på om han kommer til å fri til meg snart.. Og vil jo se bra ut i bryllupet mitt da =) Har ikke lyst til å være gravid da, og heller ikke ha fødselesmage.. Massemasse tanker som luftes i dag ! Godt=)

 

Flere som vil dele tanker om en baby til?

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Du må rett og slett bare satse på at det blir et bedre svangerskap og fødsel neste gang, men kan jo være greit å være forberedt på det verste, noe du tydeligvis er. )

 

Hvis han frir, tenger dere jo ikke gifte dere før dere er klar for det likevel.

 

Go for it! Høres ut som du er klar for det, synes jeg )

 

Selv skal jeg ikke ha flere. Har to barn og er 32 år, så jeg tenker det holder )

 

Lykke til med avgjørelsen!

[mamman til to gutter]

Jeg var også kvalm frem til uke 20 i første svangerskap, men jeg hadde heldigvis ikke bekkenløsning. For meg når vi har planlagt prøvingen på nr2, har det vært viktig at førstemann er gammel nok til å hvertfall skjønne noe av det som skjer. Forventer på ingen måte at han skal skjønne alle detaljer, men at det skal være mulig å si at nå må du gå til pappa fordi mamma er syk. Jeg hadde heller ikke orket å være gravid og like kvalm når han fortsatt måtte bæres over alt og ha hjelp til absolutt alt. Å ha han hjemme mens jeg går gravid er også uaktuelt.

 

Nå er han 2år og vi er klare for et nytt svangerskap. Jeg og samboeren min har snakket om det og vi regner med at det blir mye på han med hus og sønnen vår alene en periode, men vi syns det er verdt det. Heldigvis fikk jeg noen tabletter som hjalp meg mye i forrige svangerskap og jeg håper de kan hjelpe like mye hvis jeg blir kvalm nå også.

 

Om dere er klare for en ny baby nå eller ikke, er det bare dere som kan svare på, men nå har jeg hvertfall delt tankene vi har hatt om det. Det kan jo hende jeg angrer når jeg blir gravid igjen og ligger og kaster opp alt jeg får i meg, men vil tro jeg syns det er verdt det når jeg ser resultatet da også:-)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Hehe =) Synes du det høres ut som jeg er klar synes du? Jeg synes det høres ut som sambo er klar for det =P hehe. Men jeg er egentlig veldig klar for en ny baby, men gruer meg veeeeldig...

Må det være noe spesielt for at man skal få ekstra oppfølging i svangerskapet?? Tenker da på feks vekstestimering, snuppa mi var 37 cm rundt hodet, mulig det har noe å si for at jeg revnet såpass som jeg gjorde..

Tenker også på om jeg revner så mye igjen, kommer jeg da til å få plager?? Har jo absolutt ingen plager nå da, og det er til alle jordmødre og legers begeistring tror jeg... Alle som har spurt om jeg har problemer med å holde på luft og div, og jeg sier nei.. Måper bare og sier at det var rart til å ha hatt en såpass ruptur... (grad 3-4)

 

Jeg har også vært på ettersamtale om fødselen på sykehuset, der jeg ikke fikk snakke med MIN jordmor, men en annen som ikke visste noe om det som hadde skjedd... Så hun kunne ikke svare meg på noenting, bare sa at jeg ikke måtte få epidural neste gang, for det kunne gjøre til at man måtte klippe osv osv... Men hallo, grunnen var at ungen måtte ut FORT, hadde 180-210 i puls...

 

Jeg har sååå mange tanker om dette her, og føler at jeg ikke kan snakke nok om det for å bli ferdig!

 

Men hvis jeg lar være å tenke fødsel da, er jeg klar for å ha 2 stk som skal i barnehage osv.. Klarer jeg virkelig å ute nok energi til å ta vare på 2 hypre småbarn?? Iris var 9 mnd i går, og er ganske treg av seg, begynte å åle seg for ca 1 mnd siden.. Egentlig litt greit, hun lå jo som regel stille der jeg la henne ganske lenge =P Hehehe, men hvis jeg da skal få en som kanskje kryper da han er 5,5-6 mnd da.. Da blir det ikke mye tid til noe annet...

 

Men hvis jeg venter, blir det en del aldersforskjell, og da leker de ikke så bra sammen og sånn... Tenker på meg og min søster, er 3,5 år mellom oss, og det er først etter hun har begynt på vgs at vi kan snakke litt sammen =P Synes det er så stor aldersforskjell på oss...

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

En gutt - prøver, ja det er absolutt verd resultatet!! Men tenker egentlig mer på fødselen jeg da.. Det var jo såklart verd det, men hadde så vondt de første 3 ukene at jeg ikke klarte å holde henne... Levde i et smertehellve... DET var virkelig MYYE verre enn selve fødselen også..

Ja, du har et poeng der meg at hun må bæres rundt overalt ennå...

Men veeeldig greit å få andres tanker om dette også! Så har jeg litt mer å vurdere og tenke over.. Orker ikke å bare hive meg inn i det!

Kan heller ikke jobbe når jeg er gravid.. Er så mye kjemikalier og sånn der jeg jobber, så får svangerskapspenger og må gå hjemme.. Har nå vært hjemme siden mars 08... Begynner å bli litt lei, og ser fram til å jobbe igjen! =)

[Gemini77]

Syns man skal avgjøre om man ønsker en baby nå eller senere basert på livssituasjon og om man ønsker et barn til inn i tilværelsen. Ikke om man ønsker å utsette en graviditet/fødsel eller ei. Hvis du skal ha flere barn så vil jo den delen komme uansett, og bør derfor ikke være det som avgjør.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Jeg har jobb, vi tjener bra, han har jo jobb.. Flytter nå i løpet av uken, så vi har jo plass også.. Så er jo ikke noe i veien der.. Det er jo bare å kjøre på =P Hehe.

Så det er egentlig bare litt tanker og sånn fra dere jeg trenger =)

Hvi vi begynner å prøve når snuppa er 1 år, så blir jo termin i juni/juli neste år.. Hmm.. Hadde egentlig ønsket meg mars barn, så jeg slipper å gå høygravid i varmen.. Hehe.

[Gjest]

Blir man egentlig noen sinne orentlig klar, da ?....haha

 

Jeg var også redd for fødsel etter 1. mann. Han ble tatt med haste-ks fordi jeg hadde for smalt bekken. Da hadde jeg ligget i 30 timer med rier, hadde også sv.skapsforgiftning og både jeg og lillemann var syke etterpå. Jeg var syk i over 2 mnd etter fødselen.

Tankene jeg tenkte var : Jeg hater å gå gravid, er livredd for at dte skal bli komplikasjoner under fødselen, er redd for at jeg ikke skal klare 2 barn når jeg har kroniske muskelsmerter, er redd for at jeg ikke skal klare å være like glad i de begge. MEN, jeg vil at sønnen min skal ha søsken og jeg vil ikke at det skal være for stor aldersforskjell.

 

Da sønnen min var halvannet år hoppet vi i det og ble gravid på første forsøk. De første 12 ukene var jeg kjempe dårlig, jeg sa stadig til sambo at jeg håpet at det skulle gå galt fordi jeg følte at jeg virkelig hadde gjort noe jeg ikke burde gjort. Så gikk jeg igjennom et sv.skap som jeg hatet omtrent hver dag av (hater virkelig å gå gravid). Hadde en 2 mnd. laaaaang sommerferie med en vilter 2-åring (alene, siden sambo jobbet hele ferien). Hadde rier i 2,5 uke før hun kom.

 

MEN, så kom hun med planlagt snitt og det var alt VERDT det.

 

Konklusjonen: Ja, sv.skapet kan bli tøft, ja, fødselen kan bli tung, ja, den første tiden etter at babyen er født er en stor utfordring. Og JA, det er virkelig verdt det : )

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Jeg vet ihvertfall at jeg ALDRI skal ha flere unger! Hadde en dramatisk fødsel som endte med katastrofekeisersnitt med Malin, og dagene med to unger er for tiden ganske grusomme, hehe... Så her kan de bare sy meg igjen, dette gidder jeg ikke flere ganger! =) Svangerskapene var heller ikke noe å skryte av (Gud så negativ jeg er i dag...=P)