En samling med fine, positive fødselsopplevelser!!!

[Mammas lille venn heter Liam]

Hei

 

Jeg tenkte det hadde vært fint om vi kunne lage en tråd som bare inneholdt fine og positive fødselsopplevelser...sånn til oppmuntring til oss alle om hvor fint det faktisk kan være!!

 

Noen som vil begynne?

[Mammas lille venn heter Liam]

Er det bare folk her med helt grusome fødsler eller?

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Dere kan få min fødselshistorie! Det var jo et helvete da det stod på, men nå 2 uker etter sitter jeg med en god følelse! Det var egentlig en veldig fin fødsel! Hadde ikke gjort meg noe å gå gjennom denne fødselen en gang til! ;-)

 

Ble satt igang mandag kveld. Fikk første modningspille kl 18, merket lite, men det modnet litt fra helt lukket livmorhals til 1/2 cm åpning ca. Kl 23 fikk jeg pille nr 2 og 1 1/2 time etter begynte jeg å kjenne svake rier ta tak i magen. De ble sterkere og sterkere og kom ganske regelmessig. Kl 02:50 gikk vannet av seg selv, og jeg var offisielt i fødsel! :-D

Jeg ble etterhvert flyttet over på ei fødestue så jeg ikke skulle vekke hun jeg lå på rom med. På fødestua fikk jeg klyster, og etter å ha tømt meg, gikk jeg i dusjen. Det var så utrolig deilig å stå i dusjen under riene som tok seg mer og mer opp! Etter en time i dusjen var jeg passe varm og svimmel så jeg gikk litt rundt inne på fødestuen. Fikk akupunktur, syntes ikke det hjalp meg noe særlig.

Ca kl 05:30 begynte riene å bli temmelig kraftige! 05:50 hadde jeg 2-3 cm åpning, og med de intense riene jeg hadde så situasjonen temmelig håpløs ut for meg i mine øyne. Etter å ha tenkt og pustet meg gjennom noen rier bestemte jeg meg for å prøve epidural. Jeg var så trøtt og sliten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Anestesilegen ble ringt kl 06:20. 06:40 fikk vi beskjed om at han måtte bistå i et hastekeisersnitt, så jeg måtte vente litt til! Jeg lurte på om hun i mellomtiden skulle sjekke åpningen min, men vi ble enige om å vente til jeg hadde fått epidural siden riene var så vonde som de var og det var uaktuelt for meg å legge med ned!

Ca 07:15 kom anestesilegen og epiduralen ble satt! Han danderte den på ryggen og i det han skulle gi første dose epidural kom første pressrie!!! Da var klokka ca 07:30! Jeg ble livredd for jeg trodde ikke i min villeste fantasi at jeg allerede var 10 cm åpning!

Jordmor kommanderte meg ned på ryggen etter den første pressrien og, jo så sannelig, full åpning! :-D 4 pressrier senere var veslefrøkna ute! Helt perfekt lita tulle! Så jeg fikk erfare å sette epidural, men fikk aldri noen glede av den! ;-) hehe

Petter var en fantastisk støtte under fødselen! Han gjorde alt riktig!! (bortsett fra å stå i veien for vandreruta mi et par ganger) Jeg hadde aldri klart dette så bra uten deg, elskede!

 

Så tulla kom 16.06.09, var 3578 gr, 51 cm lang og 35 cm rundt hodet! Helt perfekt! :-D Så mitt råd til dere for å kanskje få litt fortgang i fødselsforløpet er å gå, gå og gå! det hjelper på smertene og da hjelper du også babyen bedre ned i bekkenet!

 

Masse masse masse lykke til alle sammen! :-D

 

[erteposen + 4]

Jeg kan gjerne fortelle den ene min, som nok er dramatisk og positiv på samme tid.

 

Det var andre gangen jeg skulle føde, og etter to døgn med maserier og etterhvert regelmessige rier reiste jeg til sykehuset for en sjekk. Jeg følte meg dårlig, og ikke så pigg som første gangen. Da jeg kom inn såg alt fint ut, men fordi det var vaktskifte ble jeg liggende litt lenger. En ny jordmor kom inn og jeg var klar til å reise hjem. Hun ble litt rar i ansiktet fordi fosterlyden sviktet. Hun fikk satt på en sonde på babyens hode, og plutselig var rommet fullt av leger som snakket latinsk. Jeg hørte ordet keisersnitt, og 7 minutter etterpå var gutten min ute. Det var morkakesvikt og navlestrengen var i klem. Minstemann var preget av en morkake som ikke gjorde jobben sin på slutten, men etter et par dager på barneklinikken kom han tilbake til meg på avd. Slet med amming og hadde problem med å bearbeide alt som skjedde, men det positive med opplevelsen er jeg har og hadde en frisk gutt i armene mine. Tenk hvor heldig vi er som har et så godt helsevesen og ikke minst hvor godt det er å få friske barn!!!