er jeg egoistisk hvis jeg vil studere?

[Anonym bruker]

vil begynne å studere når babyen er ca. 6mnd.

er alenemor og bf er ikke i bilde.

 

det er litt vondt å sette sin 6mnd gamle baby i barnehage på fulltid. lange dager uten mamma. + at jeg vil kanskje ikke ha like mye energi å bruke på barnet.

men jeg vil så gjerne bli ferdig med utdanningen mens barnet er liten. jeg tror at jo høyere utdanning foreldre har, jo større sjanse barnet har for å lykkes... nå vil med bare vgs kjefte på meg sikkert

[Anonym bruker]

Det er viktig å tenke langsiktig,- og jeg tror også, som du sier, at det vil bli vanskligere og vanskeliger og ta opp igjen studier jo lengre tid det går..:Og enerigen DIN blir ikke nødvendigvis høyeer med alderen på ungen....

 

Utdanning er investering i fremtidn.Tenk KVALITETSTID med ungen fremfor kvantitet,- og det VIL gå bra...Der er bedre at du får deg utdanning og jobb enn å trampe hjemme og kanskje ende opp med å havne i en jobb du misliker, med dårlig lønn og kanskje bli bitter fordi ungen "ødela" dine planer/fikk deg til å velge feil... Du vil bli en bedre mor om du holder på med en jobb du liker, kanskej mye bedre betalt enn om du forblir uten utdanning (som er en risiko om du ikke fullfører nå) og dermed også økonomisk mer stabil med mulighet for å gi ungen din ikke bare flere materielle goder, men også være en god rollemodell mtp å ta ansvar for ditt og din unges liv og fremtid. jeg tror mange rett og slett bruker "tid med ungen " som unnskyldning for å slippe og gjøre feridg studier som i perioder kan være slitsom, krevende og kanskej kjedelig..... og når det plutselig "paser" seg med studier, så gjør det det ikke likevel, for da har man kanskej jobbet litt i noen år og har plutselig ikke råd til å si opp jobben og begynn eog studere.....

 

Lykke til med valget ditt...Det erkun en kort tid av ditt liv med ungen din,- og dere vil begge få mye glede av det i årene fremover

[Lykke X 4]

Jeg ville ikke begynt å studere etter 6 mnd. dersom jeg var alenemor (var det i sin tid, og venta litt lenger enn det med å studere), når det innebærer barnehage fra 6 mnd. alder. Det synes jeg personlig er for tidlig.

 

Om man derimot har en barnefar som kan ta over permisjonen etter 6 mnd. synes jeg det er helt greit.

 

Vil bare si at babytiden går utrolig fort, og den kommer ALDRI igjen. Utdanning kan man alltids utsette et halvt år eller ett år. Det er kjempebra at du ønske rå ta høyere utdanning, og det er en kjempe investering for deg og barnet. Men utdanning kan man ta resten av livet. Barna er små bare en gang....vemodig, men sant.

 

Lykke til med ditt valg

[Anonym bruker]

Henger meg på det første svaret du fikk her: det er viktig å tenke langsiktig, og jeg syns ikke du er egoistisk.

 

Både du og barnet ditt har nytte av at du fullfører en utdanning, og ALT kan gjennomføres hvis man legger godviljen til. Tror absolutt ikke barnet lider noen nød av å begynne i bhg så tidlig, selv om det ikke er ideelt.

 

Avhengig av hvilket studie du har valgt, så er det ikke sikkert at all undervisning er obligaorisk, slik at du kan ta ungen ut av barnehagen noen dager i blant når det passer. Kansje kan du levere sent eller hente ungen ekstra tidlig de dagene det lar seg gjennomføre. Jeg fullførte siste året på sykepleien med ungen (nesten 1 år) bare 3 dager i uka i bhg - både skole og bhg var svært hjelpsomme til å tilrettelegge slik at vi skulle få dagene til å gå opp. Kjøpte ekstra dager i bhg når det sto på som verst.

 

Lykke til!

 

[Gjest]

Eg begynte å studere då dottera mi var 15mnd, og eg er sjeleglad for at eg ikkje begynte då ho var 6mnd (som planlagt). Då ho var 6mnd amma eg fortsatt om natta, med aukedøgn, KISS-plagar osv i tillegg til å drive hus og heim. ALt er liksom unntakstilstand då, synest eg.

 

I tillegg er eg faktisk usikker på om du får ein unge i bhg så tidleg, det må evt bli dagmamma, trur eg.

 

For å seie det slik, som aleinemor og vgs-student, eg ville venta til permisjonen var ferdig. Evt tatt privatisteksamenar.

[Gjest]

Ikke egoistisk, man må tenke fremover.

 

Når det er sagt tror jeg det kan bli steintøft. Som det blir sagt over her også en tid du ikke kan få tilbake. Hvis du har muligheten ville jeg utsatt det et halvt år...Mye kan skje både med babyen og ditt overskudd som gjør det å studere svært vanskelig. Gi deg selv litt lengre tid på å komme i mål. Du har tross alt en stor oppgave hjemme ;o)

 

Lykke til!

[ayla05]

Jeg begynte når datteren min var 6 mnd og jeg angrer ikke et sekund. Var helt rett både for meg og henne. Du må bare strukturere dagene dine og ikke la henne ha så lange dager til å begynne med. I dag har jeg en oppegående jente på 4 år som elsker barnehagen. Jeg har valgt å ta studiene over ett år lengre enn normalt fordi løpet jeg satte for meg selv ble alt for tøft. Ikke blir for skuffa om du ikke klarer over alt, for første året i barnehagen er det utrolig mye sykdom (var ihvertfall det her) og da går du glipp av en del skoledager.

 

 

Men du klarer alt du bestemmer deg for!! Uansett hva du velger å gjøre så ønsker jeg deg lykke til! Jeg syns ikke det er egoistisk fordi du tenker på at du kan forsørge ungen din fremover også!! Hvis det er noe du lurer på er det bare å spørre

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du er egoistisk, men jeg syns det er feil å sende en 6 mnd gammel baby i barnehagen. Når vi har et så godt permisjonstilbud i Norge, syns jeg det blir egoistisk å ikke benytte det. Min ærlige mening.

Hvorfor må du studere allerede når babyen bare er 6 mnd?

 

Har du fått barnet ennå? Det er mange ting som kan skje, så syns uansett ikke du bør legge planer på forhånd. Synes det er så idiotisk med de som legger store planer for seg selv og barnet mens de er gravide. Ting blir sjelden som planlagt!

[Småtorsk]

For det første må man skille mellom "ikke ideelt" og "skadelig." Det er kanskje ikke helt ideelt, fra babyens synspunkt, å begynne i barnehage så tidlig. Men skadelig er det ikke, og det er ikke sånn at alt i livet kan være helt ideelt for et barn hele tid.

 

Det er også sånn at ungen ikke kan planlegge framover og veie fordeler og ulemper mot hverandre, det kan du. Å om du mener at du bør ta utdannelse nå, synes jeg du skal gjøre det.

 

Men ettersom dette ikke er 100% ideellt for den lille, kan du se på hva du kan gjøre med resten av hverdagen hans/hennes for å kompensere. Kan du studere over flere år en normen? Da får du mer tid og fleksibilitet. Uansett, mange studenter har en friere og mer fleksibel hverdag. Kanskje du kan ta deg god tid om morgenen, og det er det ungen trenger mest? Eller hente litt tidlig, om ungen foretrekker det?

 

Jeg vil anbefale Dr. Sears bok om "Attachment Parenting". Den er skrevet for amerikanse forhold, så når han anbefaler lang permisjon mener han de tre månedene man maks kan ta. Og så kommer han med nyttige råd for å like vel kunne oppnå en god og nær tilknytning til ungen. Kunne du for eksempel tenke deg å samsove med ungen? Da kan natta også bli en fin og verdifull tid for nærhet og omsorg.

 

Lykke til med valget og ungen!