Blanede følelser....men mest redd.

[KR0705]

I desember 08 fikk vi en bitte liten gutt på 990 gram. Rakk akkurat å komme over i uke 29 før han måtte ut med haste keisersnitt. Lille babyen min ble liggende i 8 uker på sykehus før vi endelig fikk han med hjem.

 

Vi brukte nesten 2 år på å bli gravide med lillegutt, og fikk beskjed om at de ikke hadde trua på at vi ville klare å bli gravide uten hjelp. Etter 3 uker på hormonsprøyter var jeg endelig gravid.

 

Når lillegutt kom bekymret vi oss ikke veldig om å begynne på pilla igjen. Og nå er jeg gravid igjen. Etter termin blir det 1 år mellom de, men etter fødselsdato 15 mnd. Hvem hadde trodd at vi skulle bli gravide igjen så fort. Ikke jeg i alle fall. Jeg hadde regnet med at vi måtte tilbake til fertilitetskllinikken igjen og pån igjen med sprøyter.

 

Så nå sitter jeg her da. Klarer ikke helt å glede med over at en ny baby som er på vei. Husker alt for godt den tida på sykehuset før lille gutten vår kom. Og selvfølgelig etterpå. De 8 lange ukene på sykehuset. Tror ikke jeg klarer å takle en prematur baby til. Får vondt i hjertet mitt bare jeg ser en kuvøse. Men må selvfølgelig takle det hvis jeg får SF igjen. Men samtidig ser jeg hvor mye glede den lille gutten min gir med hver dag, og vet at når neste kommer vil det bli akkurat likt. Tar nok bare litt tid til å venne seg til tanken.

 

Måtte bare dele tankene mine med noen her inne, fikk masse støtte og gode tips under forrige svangerskap.

 

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Hei! Skjønner godt at du er redd! Kjenner ei som har 1 år mellom ungene sine, den første ble født i uke 30 eller 31, og neste i uke 39 =) Så det er jo fult mulig å gå til termin selv om du har fått prematurt fra før av =)

Med mindre det er en annen grunn da. Kjenner henne ikke så godt, så vet ikke hva det var som hadde skjedd...

[Alltid]

Hei kjære deg!

 

Først og fremst, Gratulerer med spiren!

 

Skjønner godt din bekymring. Jeg er også gravid med nr. 2, men ikke så tett og heller ikke med den bakgrunnen du har. Men jeg har også noe jeg bekymrer meg over fra sist, og som jeg lurer på om jeg klarer om det blir likens en gang til. Svaret er vel at ja det gjør jeg. Dessuten kjenner jeg at for hver dag som går så gleder jeg meg mer og mer og ser mer og mer lyst på det. Det tror jeg vil være tilfellet for deg også, bare la det synke inn og bruk tida til hjelpe. Du har jo tross alt noen måneder.

 

Og en gang Sf betyr ikke at du får det neste gang. Var hvertfall det jeg fikk beskjed om. Lik sannsynlighet som om du ikke skulle ha hatt det tidligere.

 

Lykke til!

[KR0705]

Jeg var ute å så på søskenvogn i går og fortalte det til en venninne som også er gravid. Det hjalp litt. Er kjempe glad for en baby til, men er det som kanskje venter meg på slutten som skremmer. Selvfølgelig kommer det til å bli slitsomt under graviditeten og i begynnelsen når begge er små, men samtidig så kommer de til å få utrolig stor glede av hverandre. (håper vi da ) Håper bare at formen min i dette svangerskapet er bedre enn forrige gang. Da orket jeg ingenting. Ikke så rart egentlig var jo ikke frisk.

 

Får prøve å tenke postitiv. Skal på ultralyd 9 juli. Hjelper nok veldig å se at et lite hjerte banker. Da smelter mammahjertet

 

Ha en fin dag alle sammen.