vurderer å gå til barnevernet :(

[annkarinognurke09]

Søstra mi er 21 år, fikk den første ungen sin i en alder av 16/17 års alderen å gifta seg i en alder av 18år, å fikk den andre som nå er 2 år..

Den eldste er snaart 4 år og den andre er vel snaart 3 år den 1.oktober..

Saken er det at søstra mi har begynt å fly en del vært en del utro mot mannen sin, mannen hennes jobber som lastebilsjåfør, men kjører på dagen å kommer hjem på ettermiddagen/kvelden..

Hun har balnt anet begynt å råne igjen, å har med seg ungene på bilturer å driver med andre mannfolk..

jeg er fadder til den miste guttungen å di er jo så skjønne begge to!

Di driver nå å skal gå ifra hverandre, di har ært på en megling men unga lider så fælt at det gjør vondt å se dem, ikke pakker di med klær hvis vi skal ha dem, ikke legger di dem til fast sengetid, fikk en mms av hun p søndagskvelden å da hadde hun tatt bilde av den minste å skrevet under på bilde: "Han sovna vist på gulvet han".

Det syns jeg er helt sykt at di ikke kan legge han når han er trøtt..

 

hva ville dere ha gjort ?

 

 

[Turbomamma<3<3<3]

Har dere deres foreldre i nærheten? Kanskje dere kunne snakke sammen og ta en alvorsprat med søsteren din. Å gå til barnevernet må jo være siste utvei..

[snuffe]

Mye av det du beskriver er ikke i seg selv av interesse for barnevernet.

 

Verken at mor er utro eller at foreldrene skal skilles gjør dette til noen barnevernssak, og det er ikke nødvendigvis omsorgssvikt å ikke ha faste leggetider. At barn ikke har det særlig bra i en skilsmisseprosess er nok også veldig vanlig, uten at det tyder på omsorgssvikt - det ER vanskelig for barn når foreldrene går fra hverandre.

 

Det du nevner som høres problematisk ut er å ta med barn på råneturer (er de sikret? er dette sent på kveld? kjøres det forsvarlig?) og å ikke se barnas behov rent praktisk (sengetider, tøy etc). Ofte vil jo dette henge sammen med at man ikke er særlig gode på å se barnas emosjonelle behov heller.

 

Dersom du er usikker på om barnas omsorgsbehov ivaretas, synes jeg godt du kan ringe barnevernet der du bor og drøfte saken med dem. Du behøver ikke oppgi hvem det gjelder før du har beskrevet situasjonen og fått tilbakemelding fra dem.

[annkarinognurke09]

Di kjører til sent på kveld, og hun spiller så høy musikk i bilen at ungene sitter og holder ser for ørene og skriker fordi det er for høyt, å det eneste søstra mi sier er at " å det er bare fordi di ikke får høre på sangen di vil"

men hvorfor skriker dem sånn da?

hun kjører litt fort egentlig... men har snakket med mamma og pappa, og di sier at vi får se ann situasjonen...

[snuffe]

Det høres jo ikke særlig ok ut.

 

I utgangspunktet er jeg skeptisk til å "se an situasjonen" om du er bekymret. Snakk med din søster. Om hun ikke er i stand til å se at små barn helst skal være i sengen sin i kvelden og ikke ute på rånetur med jallamusikk - så sier det såpass mye om hennes generelle evne til å se og prioritere barnas behov foran sine egne, at ja, jeg hadde absolutt vurdert å kontakte barnevernet.

 

Jeg er helt uenig med påstanden om at "barnevernet må være siste utvei." Barnevernet er til for å hjelpe barn og familiene deres, og det kan høres ut som din søster kunne dra nytte av litt veiledning.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Regner utifra hovedinnlegget ditt at du ikke har barn selv..? det meste du nevner vil ikke bli noe styr over i det hele tatt...

 

Men om du er kjempebekymret fordi ungen sovner på gulvet så får du nesten hente min iblant og

[annkarinognurke09]

Nei har ikke barn selv men har trosalt 4 tantunger...

Det jeg mener er ikke det at det er feil å la dem sovne på gulvet, men hvordan hun gjør det med den bilkjøringa...

hun skifter til og med ikke bleie på dem hvis di har bæsja en gang..

og hun har også stikki av med ungene, å dratt til andre mannfolk!

Hun stakk av å kjørte nesten til svergie med dem!

for at mannen hennes ikke skulle ta med seg ungene!

vet ikke hva som skjer jeg, tenker bare på di to søte små...

 

 

[VPN]

Jeg synes IKKE dette er en barnevernsak. Her trenger foreldrene å «ristes litt» av du og dere som bryr dere om barna. Dere må fortelle AKKURAT det dere synes om situasjonen (UTEN at barna hører på), og barna på den andre siden, må få kjenne omsorgen dere har for dem.

 

Dessverre kan man ikke alltid styre hvordan andre oppdrar barna sine (dette kjenner jeg selv godt til), men man kan være noen positive personer i disse barnas liv.

 

Når dette grenser til omsorgssvikt, bør dere sende en bekymringsmelding til barnevernet. Foreløpig høres dette kun ut som et sett umodne og selvsentrerte foreldre, spør du meg...

[3 er nok!]

jeg tenker at det i utgangspunktet er bedre å melde en gang for mye, enn en gang for lite. det du skriver i hovedinnlegget vil ant bare utløse en undersøkelsessak, som så blir henlagt, men det du skriver nedover her kan derimot føre til tiltak (men bv kan ikke ta fra søstra di ungene). på generell basis kan jeg også si at når BV undersøker lignende saker blir det ofte avdekket mer som er bekymringsverdig og som KAN føre til tiltak.

 

iom at det er mange små ting her, et såkalt puslespill, som kan føre til tiltak, anbefaler jeg deg å ringe til BV i din kommune og be om et møte. i møte kan du legge frem ALLE dine bekymringer, så kan BV råde deg til om du bør melde det eller ikke

[LykkenErTre]

Helt enig med Shute. Du kan ringe å drøfte saken med barnevernet. De vil kunne gi deg råd og veiledning i forhold til hva du kan gjøre. Du velger selv om du vil drøfte anonymt eller ikke.

 

Når barneverntjenesten har fått alle detaljer vil de kunne vurdere om det er grunnlag for å undersøke om barna får god nok omsorg.

 

Det er tydelig at du er glad i barna. Det er godt de har en tante som bryr seg og ser dem,

 

 

[Vinden blåser]

Beklager å trekke alder inn i det hele,men hvor gammel er DU egentlig??

Tror nok du skal puste rolig og se det hele an. Du har snakket med foreldrene deres og de er klar over situasjonen. Foreldrene dine kan nok godt se situasjonen på en helt annen måte enn hva du selv gjør.

Det er lite av det du sier som skriker barneværnet spør du meg.

 

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Tingene du beskriver er jo ikke bra, men lurer litt på hva du vil bv skal gjøre? Fjerne ungen fra hjemmet?

 

Jada, jeg har 7 søsken og skulle gjerne oppdratt alle på en annen måte men det er ikke min rett å gjøre det. Det er heller ikke din rett å oppdra søstra di. Og du er jo ikke stort eldre enn hun var da hun fikk barn så du vil nok gå på noen smeller du og...

[snuffe]

Nå har barnevernet en del andre mulige tiltak enn omsorgsovertakelse, da...

 

Det mest aktuelle her ville nok være frivillige hjelpetiltak i sjangeren foreldrekursing.

[ck]

Hei

Vil bare si at det høres ikke ut som om barna er i noen god situasjon, nei.

Godt de har deg som reagerer, og ikke bare "ser det an".

Har selv vært i flere situasjoner hvor jeg skulle ønsket noen grep inn, om ikke annet for veiledning.

Føler og at du kan dra nytte av å kanskje å ringe barnevernet, mulig i første gang anomymt, beskrive hva som skjer, hva du er bekymret for, hva du/dere i familien kan gjøre.

Håper bare ikke at situasjonen ender opp med at det fører til en splittelse mellom deg og din søster, da jeg føler du vil kunne være en god støtte for disse barna, som i fremtiden vil kunne utgjøre den store forskjellen for dem.

Masse lykke til.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Ja, det tenker jeg også shute.Men jeg syns HI virker lite opplyst om hva barnevernet faktisk er og det virker som hun kun tenker omsorgsovertakelse, og det er litt synd.

[Bare blåbær]

Jeg har ingen barn enda, men har også tanteunger. Det viker som de har det veldig bra de, men han ene har sovnet på gulvet noen ganger... f.eks på 17 mai.. lang og slitsom dag for store og små.. Jeg har ikke vurdert BV pga dette...

 

Synes virkelig ikke du skal kontakte BV. Det blir det bare styr av. Hun er søsteren din, og har du/dere oppegående foreldre, så griper de nok inn hvis de ser at ungene ikke har det bra...

 

Er du med på råninga du da? siden du vet at din søster ikke skifter bleie på de når de har besja i bleien, eller at de gråter pga musikken? Da burde ihvertfall du ha grepet inn og sagt at her må det skiftes bleie nå...

Virker nesten som du vil sverte søsteren din, bare pga at hun ikke gjør sånn som du selv tenker..

 

Tror i første omgang du må konsentrere deg om din egen graviditet jeg, ser du ikke er stort eldre enn det din søster var når hun fikk første ungen...

Plutselig så ser du nok litt annerledes på din søsters barneoppdragelse..

 

Ja, ble litt krasst innlegg, men slik jeg tolket det du skrev, så virket du litt snurt, og at du vil sverte henne...

 

Jeg mener selvfølgelig at BV må kontaktes hvis barn har det vondt, men virker ikke som om de lider noen nød pga at de ikke har faste leggetider, eller sitter på bilkjøring.. Synes at dere foreldre skal ta seg av dette, hvis de er oppegående da.. Du er kanskje litt ung enda???

[Gjest]

Å kontakte barneværnet i denne situasjonen tror ikke jeg er det rette.

høres ut som søsteren din prøver å "ta igjen" litt tapt ungdomstid. jeg er selv en ivrig råner, og vet at det med råning er det bare oss rånere som forstår seg på. men er selvfølgelig ikke akseptabelt å ta med ungene på kvelds/natteråning, det burde jo din søster få forklart enten av deg eller en fagperson.

di andre tingene som du beskriver er vel heller uaktuelle ting for barneværnet. de griper ikke inn med mindre det kan påvises vanskjødsel/mishandling o.l.

din søster høres mer ut som en litt fortvila og ung tobarnsmamma som ikke helt vet hvordan hun skal kombinere det å være mamma, og det å være "fri"...

Det viktigste du kan gjøre nå er å prøve å hjelpe henne, veilede henne og vise at du er der. Kanskje får du en forklaring på hvorfor hun er som hun er, og kanskje vil det forandre ditt syn på situasjonen...

[lille frø, mor til to]

Er mye enig med det som har blitt skrevet, men vil bare tilføye at man kan godt ringe barnevernet. Det er ikke slik at de tar fra dem barnet, men de gir i første omgang råd og veiledning.

Det er jobben deres.

Så er du bekymret og sitter med mange spørsmål kan du ta kontakt med barnevernet, de avgjør hvorvidt dette er en sak å ta tak i eller la det være.

Som lærer ser jeg at det er alt for mange barn som ikke får den oppfølgingen de har behov for. Litt hjelp på veien for unge foreldre er ikke å forakte.

Man ser jo at folk med hunder får hjelp, så hvorfor ikke barn?

[3 er nok!]

det er mange her som råder deg til ikke å melde, men du må virkelig stole på din egen magefølelse her. av erfaring vet jeg at folk melder for sent, og at mange barn kunne vært reddet dersom bare folk hadde grepet inn tidligere. husk av bv er avhegig av at spes privatpersoner melder fordi barnehage, skole, helsesøster ol er underlagt en så sterk taushetsplikt at de kun har meldeplikt ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. da har det ofte godt så langt at det er vanskelig å "redde" barna. nettopp derfor mener jeg faktisk at folk burde melde oftere ved mistanke om at barna ikke har det bra.

 

men jeg er også enig i at du bør gå inn i deg selv og tenke gjennom dette, er det en reel følelse du har om at noe er galt, eller er du bare uenig i oppdragelsen? uansett så råder jeg deg til å diskutere saken med bv før du melder, bv vil råde deg videre i saken.

[melina, glad mamma]

Hei

 

Om du skal kontakte BV eller ikke er nok ikke jeg rette til å si. Men vi har opplevd mye positivt med BV i vår familie. Broren min var ikke i stand til å ta seg av sine to barn, og BV gjorde en fantastisk jobb for å finne best mulig løsning for barna. Nå sitter søsteren min med begge to, og de får ofte møte foreldrene sine. Det hele har løst seg på en fantastisk måte, og barna har det veldig veldig bra.

 

Så jeg tror jeg ville først snakket åpent med resten av familien din, hørt hva de tror, og så eventuelt ringt inn til BV for å få et møte med dem. De tar ikke barna fra søsteren din uten at det er grunnlag for det. Og kanskje familien kan stille mere opp? Kanskje søsteren din tar seg litt sammen dersom hun skjønner at barna lider. Om hun trenger å utfolde seg pga tapt ungdomstid, kan kanskje noen si at de kan sitte barnepass osv. Det hele kan løse seg med god kommunikasjon, men du vet jo best hvordan søsteren din er, og om hun er villig til å forandre seg for at barna kan få det bedre med trygge og gode rammer.

 

Jeg tror som noen andre over her at det er bedre å ikke vente for lenge når du allerede nå ser at de ikke har det så godt. Jeg tror ikke om deg at du er ute etter å være stygg med søsteren din, men at du først og fremst tenker på barnas beste. Lykke til, måtte dette ordne seg til det beste for alle sammen )