Tar dere telefonen når dere ammer/ringer folk opp igjen?

[Vannmann35]

Kanskje et litt merkelig spørsmål men... Hadde i kveld en krangel med mormoren min, av alle ting... Hun har for vane å ringe minimum hver annen dag, og da prater hun gjerne 30-60 minutter hver gang. Som regel synes jeg det er hyggelig, men av og til også veldig slitsomt - er jo ikke så mye som skjer fra dag til dag, og hun forteller mye de samme historiene fra gamle dager om og om igjen... Uansett, hun har fortsatt med dette også etter at jeg fikk min førstefødte for tre uker siden. I går når hun ringte fikk jeg ikke tatt telefonen, og glemte å ringe opp igjen. I dag ringte hun mens jeg satt og ammet og jeg ba derfor mannen min ta telf for meg og gi beskjed om at jeg ammet, han fikk da til svar fra henne - "hva slags folk var vi som ikke hadde tid til å snakke med en bestemor som satt der alene"... Da jeg var ferdig med å amme overlot jeg vesla til mannen og ringte opp igjen min mormor - var vel da ganske irritert og prøvde å si til henne at hun måtte forstå at jeg ikke kunne avslutte amming og bleieskift, eller legge fra meg ungen hver gang telefonene ringte, selv om det var henne. Hvorpå hun da spurte om det var mannen min som skulle bestemme om jeg skulle snakke i telefonen - og at hun visste alt om unger, hun hadde tross alt "passet minst 15 unger da hun var ung"... Jeg sa da at "men da vet du jo akkurat hvordan det kan være" og la til at "da du var ung hadde dere heller ikke mobiltelefon som det ble forventet at at ble besvart til enhver tid", hvorpå hun da "lurte på hva som gikk av oss der nede" og la på røret.... Huff - jeg var sikkert litt i overkant hissig, men er samtidig så lei av at hun ikke viser noe hensyn eller forståelse... Flere ganger når hun har ringt i det siste har jeg stått med en hyleskrikende unge på armen, og prøvd å avslutte samtalen, men bare fått kommentarer som "næmmen hælledussen, send henne bare til meg du" eller "hva er det for slags skrikerunge dere har fått da" - også har hun fortsatt å prate... Går det ikke ann å si at man kan prates en annen gang når det passer bedre? Hvordan hadde dere reagert på dette? Ringer dere altid opp igjen når dere har ubesvarte anrop?

[barbalib har to fine gutter]

Så bra at du sier fra til henne! Jeg lot folk vite at om jeg tok telefonen, kunne det være jeg la på med et par sekunders varsel, og om jeg ikke tok den, ringte jeg tilbake når mannen kom hjem.

 

Jeg ble helt svett av min egen farmor. Jeg prøvde å besøke henne med sønnen min, men ble bare stressa (hun hadde så mye bastante meninger) at jeg heller droppa det. Jeg har alltid besøkt henne ofte og hjulpet henne med mye, for broren min og jeg er nærmeste pårørende. Men etter at jeg fikk barn, har hun kommet i andre rekke. Jeg vet hun får den hjelpen hun trenger, og jeg besøker henne kanskje en gang i måneden, men ikke alene med sønnen min. Dessverre har jeg ikke klart å gi henne ordentlig beskjed om hvorfor, så bra at du klarer det!!

 

Ble litt rotete dette her, men poenget er: Ta hensyn til deg selv og barnet ditt!

[bønni]

Litt kinkig med folk som ikke skjønner at det ikke alltid passer med telefoner. Selv tar jeg telefonen dersom det passer - og ringer tilbake/sender melding dersom det ikke passer. Noen ganger glemmer jeg hele oppringningen også, det må jeg innrømme, hehe, kan gå litt i ball.

 

Jeg synes du viser at du tar mormor på alvor som menneske når du forklarer situasjonen og forventer at hun må vise litt forståelse. Dersom man bare jatter - tar telefonen og ikke hører etter, reduserer man mormor til en gammel dame man må være høflig mot. Du gir henne jo sjansen til å få et fint innblikk i din nye hverdag. Fortsett sånn du, send bilde av småtten , spøk om situasjonen når du har tid til å snakke med henne ;-)

 

[Gjest yrild]

Jeg har selv vært sånn alltid i beredskap for alle rundt meg, men etter at lillemann kom til verden er fokuset helt anderledes og telefonregningen min mye mindre :-)

 

synes helt fint at du kan sette ned foten selv for bestemor, hun har ingen rett til å drive "utpressing" fordi du ikke kan ha full oppmerksomhet på henne! Hun er jo ikke et barn og du behandler henne heller ikke som et :-)

[eplejente]

Nei, vet du hva.. det får da være grenser på hvor tilgjengelig man skal være!! Når jeg ammer tar jeg aldri telefonen, da er det kun ammingen jeg konsentrerer meg om. Det er urettferdig ovenfor barnet dersom jeg skulle gjøre alt mulig annet samtidig som det var mattid for han. Jeg ringer tilbake hvis jeg har tid og orker. Folk kan da legge igjen en beskjed dersom det er viktig. Jeg har også dager hvor jeg er så trøtt at jeg slår av telefonen. Nei, jeg lar meg virkelig ikke styre av mobilen..

[Vannmann35]

Det var godt å høre at dere ikke synes jeg var veldig ufin... Hun er jo en gammel dame på 86 år, så tenker fort at man aldri vet når det er siste gang man snakker med henne - så blir jo litt redd for å si i fra... Samtidig så merker jeg at hun er veldig flink til å bruke dette som argument selv, at hun er gammel og syk... Og jeg er ganske lei av å få kommentarer som "nå er jeg så sint - har ringt og ringt og dere tar aldri telefonen" eller "er dere ute og flyr hele dagen" eller "hva galt har jeg gjort dere" dersom jeg har unnlatt å ta telefonen en gang - er slitsomt å måtte forsvare seg hele tiden, i alle fall når man har så utrolig mye annet å tenke på med en nyfødt baby i huset.

[Seven]

Jeg tar aldri tlf når jeg ammer. Det er jo måltidet til gutten min og da skal det være fred og ro og bare kos. Det kunne heller aldri falle meg inn å prate i tlf når jeg og min mann spiser sammen. To sider av samme sak. Skulle poden min ligge på stellebordet gjør jeg meg ferdig med stellet uten avbrytelser.

 

Når det gjelder å ringe tilbake så gjør jeg begge deler. Noen ringer jeg opp igjen, mens de fleste får dessverre ta seg bryet med å ringe tilbake. Alle vet at jeg har en baby og at man da ikke er så tilgjengelig for alle andre.Typisk er det at tlf ringer når jeg har rigget meg klar til amming:-))

 

Støtter deg helt på at du sa fra- selv om det ikke er lett. Kanskje mormor føler seg satt i annen rekke og selv ønsker seg litt av din tid og oppmerksomhet. Hun er kanskje ensom og kan kanskje ikke bidra med så mye pga høy alder og hvis hun bor langt fra dere.

 

Også hjelper det heller ikke å være nybakt mor: så sårbar for kritikk og masse sterke følelser og hormoner som styrer. Det burde mormor forstå og ta hensyn til. Din førsteprioritet er jo vesla.

 

Ønsker deg lykke til :-))

[S.]

Nå var det ikke det du spurte om, men jeg synes det høres ut som om mormoren din tar lite hensyn til situasjonen dere er i nå. En del av kommentarene du nevner hadde jeg tolket som frekke, og ikke snakk om at jeg hadde orket å prate en time i telefonen hver dag midt i barseltiden! Huff, nei.

 

Det hender forresten jeg prater i telefonen når jeg ammer, spesielt i starten var det nettopp da jeg hadde tid. Prater heller i telefonen når jeg ammer enn når vi pludrer sammen!

[Knotten & lille persille]

Jeg tar ikke tlf og det har heldigvis de rundt meg forståelse for. Etter en liten periode med puppenekt fra vesla har jeg innsett hvor dyrbare de stundene er, aner jo ikke når jeg evt må avslutte ammingen.

 

Og jo større hun blir jo mer nysgjerrig er hun. Kan ikke skje for mye rundt henne når hun skal spise, da blir hun helt turbo ved puppen:)

 

Slå av lyden du, så kan du ringe opp senere når du har tid.

[Hippo77]

Jeg setter alltid telefonen på 'stille' når jeg ammer. Kan banne på at den ringer og at vesla blir forstyrret i måltidet.

Ringer ikke opp ukjente nummer. Tenker at er det viktig så ringer de igjen.

Fint du klarer å si i fra til mormoren din, tror jeg hadde bannet i det stille