Stesønn på skråplanet

[Anonym bruker]

Har en stesønn i midten av tenårene som er litt sosialt utskudd, men så vil han også gjerne være med de tøffeste guttene, og han havner tilstadighet opp i bråk. Han har blandt annet blitt brakt inn av politiet. Skolen har vært involvert i mobbe henelser av andre barn, jeg uroer meg for narkotika osv. Han er også veldig vanskelig å være sammen med i familien. Det hele er en veldig trist historie med en utilpass gutt. Hele støtte aparatet er involvert og han får hjelp av psykologtjenesten for ungdom.

Men nå føler jeg at det eskalerer og er helt ute av kontroll. Og jeg begynner å bli redd for at ting skal få negativ innvirkning på oss, særlig da vår eldste gutt, som jo ser opp til store broren sin, som ofte er utilregnelig og mindre snill tilbake. Jeg mener at foreldrene ikke tar nødvendig tak i problemene. Aller helst vil jeg ikke ha han eller de lugubre kompisene hans inn i huset. Jeg er også redd for at de skal stjele fra oss. Ting har allerede blitt ødelagt. Det er ikke lett dette her.

Men det er så lite jeg som stemor kan gjøre, jeg har ingen kontroll over situasjonen, og ville nok ha håndtert ting veldig annerledes om det var mitt barn. Jeg føler på en måte å ta avstand er det eneste jeg kan gjøre for å skjerme oss, siden mine synspunkter ikke blir hørt hos foreldrene.

What to do?

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver.

Jeg har to stesønner. Den eldste er ganske lik din i det du skriver. Han har ADHD og er veldig utagerende når han får "byene" sine. Han banner i annenhver setning, og er veldig rå når det gjelder munnbruk ovenfor voksne,og da spesielt foreldrene(inkl.meg). Han lager et voldsomt styr utav den minste bagatell,og krever full oppmerksomhet hele tiden. Dersom fokuset faller bort fra han, så lager han oppstandelse. Han knuser og ødelegger ting rundt seg, truer og sier ting som er helt uakseptabelt hos oss(og jeg tipper hos de fleste andre normale foreldre).

Han fyller nå snart 16 år. Det skal også vere sagt at han kan vere verdens mest hjelpsomme og greie gutt.....innimellom, i små doser.

Min mann og jeg har to små barn sammen. De er begynt å bli så store at de ser også opp til halvbrødrene sine, og tar etter i en del av oppførselen. De har vert vitne til hans voldsomme utagering, munnbruk, og til og med en gang han truet med å slå meg. Nå er det nok!!! Jeg har tatt et oppgjør med min mann, der jeg har forklart at sånn vil ikke jeg ha det for mine barn. Jeg aksepterer ikke at en gutt på 16 år skal forstyrre oppdragelen vi prøver å rette oss etter til våre barn.Og jeg aksepterer ikke at mine barn skal vokse opp med et sånt miljø rundt seg.

Vi er enige begge to om hvilken oppdragelse vi mener er best for barna våre, men det hjelper lite når biomor til stesønnen er helt likegyldig. Hun regelrett driter i sønnens oppførsel. Hun banner like mye,respekterer ingen andre enn seg selv, og hun er ikke sparsom med å slenge dritt i oss fremfor barna.

Vi har skjønt at det nytter ikke å snakke med henne om oppdragelse og tiltak. Men, vi har gitt grei beskjed til både biomor og sønn at dersom han ikke har tenkt å rette seg etter våre beskjeder uten å lage et helvete, så trenger han ikke å komme til oss annenhver helg. Så drastisk har vi gått til verks!

Da er det bedre at den yngste av stesønnene kommer alene i helgene. Da får han i det minste vere sammen med oss uten at den eldste skal ødelegge for han også.