Gravid

[awenka84]

hvordan føler du deg som gravid? Hvilken gravid type er du?

Er du overrasket over deg selv.

 

Jeg føler meg selv temmelig rar som gravid. Derfor dette innlegget. Lurer på hvordan jeg blir som mor osv.. HAdde aldri trodd jeg skulle få alle disse graviditetsplagene eller syte å klage så mye som jeg gjør. Stakkars min mann. Jeg har allerede fått diger mage, og vekten den går snart i stykker;) Hormoner og sure miner. Til og med samlivet med min mann har blitt forandret.

 

Føler om formen har blitt betraktelig bedre enn fra 1 trimester. Så ja så føler jeg at jeg verken orker like mye lengre eller er helt meg selv. HAr masse rare tanker og drømmer. Og kunne snakket om baby og svangerskap i evigheter. Tenk noe så kjedelig for de som selv ikke er gravide.

 

jaja..

[Lillemor&Gutta]

Kjenner meg godt igjen i alt du skriver. I starten var jeg ikke akkurat den beste livsledsageren å er kjempe gla jeg har en tolmodig samboer. Var mye dårlig i form av evigvarende kvalme, hodepine og ryggsmerter. Samt di heller mindre velkommne hormonene. Nøt ikke å være gravid slik som mange andre gjør og gledet meg bare til babyen skulle komme ut.

 

Heldigvis så mistet jeg plutselig alle symtomene på en uke å humøret mitt å livsgleden kom tilbake. Nå nyter jeg vær en dag til tross for stadig tyngre mage som stikker ut overalt og bestandig er i veien

 

Drømmene og alle tankene om hvordan mor man blir og sånne ting blir man nok aldri kvitt, men jeg tenker slik at det er værre foreldre der ute. Det finnes folk som ikke kan ta rede på barna sine og di som ikke er snill med barna. spesiellt vi førstegangs fødene kommer til å gjøre feil. Vi kan ikke alt fra før av, men alt ordner seg med kjærlighet og omsorg =)

[awenka84]

[Småtorsk]

Det er rart og fint! Jeg synes fortsatt på en måte det er helt usannsynlig at jeg har en levende baby i magen! Egentlig hadde det vært mer sannsynlig at de kom med storken, grodde fram i kålåkeren eller blei bygget i en lab. Merkelig at verdens mest naturlige ting kan føles så mirakuløst merkelig!

 

Jeg er en ganske utadvent personlighet, og definitivt et hodemenneske. Så det er merkelig og spennende å oppleve at jeg nå sentrerer meg mer innover, "lytter mer til meg selv" for å bruke en klisje. Det er spennende, og jeg tror absolutt jeg har godt av erfaringen. Veldig snålt å merke en sånn sterkt følelse for babyen, som jeg jo ikke har møtt en gang!

 

Er ikke veldig irrasjonell, det eneste er at jeg griner lett av alt som har med fødsler å gjøre!

 

Og så er det rart at jeg, som er litt hypokondrisk på egne vegne, stort sett er overbevist om at alt er bra med babyen og at alt kommer til å gå helt fint!

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Jeg er eksepsjonelt lite glad i å være gravid. Hatet det sist, og hater det nå. Eneste forskjellen er at jeg er lykkeligere denne gangen enn sist, ting har falt mer på plass og jeg bekymrer meg mindre. Er mer plaget denne gangen og det hater jeg. Hehe.

Jeg syter og klager kanskje ikke så mye men jeg er ikke særlig glad i å gå gravid.. Hehe..

 

Men jeg har det veldig bra i livet mitt ellers. Alt er så mye bedre denne gangen og denne gangen gleder jeg meg til babyen kommer Nå vet jeg jo hvor deilig det er å ha barn! Vi er heldige vi!

[Tigerpote]

Barna vokser i kålakeren? Hahahaha! Minner meg om kålåkerdukkene jeg hadde som liten. Jeg synes også at det ville vært mer naturlig med storken. Helt klart. Synes det er surrealistisk at jeg har et lite barn i magen! At vi har klart å lage et menneske, er helt utrolig.

 

Jeg har drømt noe ekkelt, og vært hissig til tider, men det kan jeg være til vanlig også. Med unntak av å rive i stykker middagen da. Griner veldig lett, og ler veldig lett, noe som ofte igjen kan føre til at jeg begynner å grine igjen. Men alt i alt er jeg nok ikke superhormonell, ikke helt i ulage liksom. Føler meg i grunnen litt roligere enn før også, mindre stresset. Men så har de fleste problemene vi hadde løst seg også.

 

Jeg gleder meg veldig til å bli mamma, men det er jammen skummelt og!