Mange av dere som har mistet en forelder i kreft?

[Anonym bruker]

Pappaen min ble innlagt med spredning til skjellettet for 4 uker siden, og nå tror de han har mellom 1-3 uker igjen, alt han gjør er å rope om hjelp, forferdelig å se han slik!!

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Hei. Moren min ble innlagt i mai 2003 med noe de trodde var epilepsianfall... Det viste seg å være hjernesvulst, skjelettkerft, lungekreft og kreft på bukspyttkjertelen.. Hun døde februar 2004 og det er det verste jeg har vært med på.Jeg virkelig hater kreft... :-(

[It's all about me]

Mistet begge mine foreldre med noen få års mellomrom pga kreft.

 

Ene hadde kreft i skjoldbrukskjertelen med spredning til leveren, skjelletet og lungene.

Andre i tykktarmen med spredning til leveren.

 

Ser min skjebne i det fjerne ja.....

[Anonym bruker]

jepp, mamma døde av livmorkreft med spredning til alle indre organer i 2005. Hun ble 46 år gammel

[Anonym bruker]

Pappa døde av lungekreft med spredning. Han var syk i over et år før de fant årsaken, og da de fant den levde han i tre uker til. Helt jævlig å se noen forfalle så fort.

 

Det gjelder å huske personen som den han/hun var i frisk tilstand, ikke som det grå spøkelset i sykesenga.

 

Men HI, du må få dem til å gi morfin! Det viktigste når det er gått så langt er ikke antall timer/dager/uker, men at vedkommende er smertefri den siste delen av livet sitt. En verdig avslutning. Det kan ikke være nødvendig at de må ligge og skrike i smerter...

 

Har en stor klump i halsen på dine vegne.

[Stjerne37]

Jepp,pappa ble lagt inn fordi han falt plutselig om,de trodde det var epilepsi.Var 5 svulser i hodet+ kreft i lunger,lever..ja rett og slett hele kroppen.

Fra han falt om til han døde gikk det 4mnd.

 

Anbefaler dere å dope han ned på morfin slik at han ikke ligger å ha vondt.

Dere har en vond tid foran dere,ta vare på hverandre.

[Anonym bruker]

Ja pappa døde av endetarmskreft 55 år gammel.

 

Jævlig å se noen du er glad i lide.

[It's all about me]

Leste ikke hele innlegget ditt isted, bare overskriften. Er jo natuligvis et sårt tema, så det gikk litt fort.

Men har noe å tilføye.

 

Som jeg skrev over hadde en av mine foreldre spredning til skjellettet.

Kreft i skjelletet er en av de mest smertefulle typene så her er det viktig med masse smertelindring.

Min ble en ny person da hun fikk smertepumpe. Var ikke smertefri, men det var "levbart".

Slik ble de siste par ukene ikke bare negativt.

Hun orket besøk og var veldig våken. Kreften i lungene gjorde at hun ikke orket å bevege seg, men slapp en traumatisk slutt.

I tilegg er jeg også veldig sikker på at hun selv valgte når det var nok og hun skulle dø.

 

En vond tid å tenke tilbake på, satt ved henne til hun trakk pusten for siste gang.

 

Med pappa derimot gikk det fort, og jeg rakk aldri fram.

[Anonym bruker]

Begge foreldrene mine lever, men moren min har vært døden nær 2 ganger pga kreft (med 20 års mellomrom). Jeg har derimot mistet både onkelen min (som har vært mer far for meg enn min egen), svigermor (bare litt over 50 år), mormor osv. i kreft. En uhyggelig sykdom! Ønsker dere masse lykke til i ukene som kommer, og husk å ta vare på hverandre!