Er dere noen gang i tvil om dere har funnet rett partner?

[paper]

Jeg merker at jeg for tida innimellom blir xtra lei,xtra sliten og xtra irritabel på min kommende mann og far til mitt barn nr.2.

Innimellom også usikker på om det faktisk er han "jeg vil ha"!!

 

Barnet som ventes er uansett hjertelig ønsket-jeg gleder meg stort,men usikker på videre samboerskap osv...

 

Han skal liksom være med på alt,innimellom blir jeg lei og irritert på at han snakker om "vi" hele tida.."Vi"skal til genetisk veiledning,"vi" skal på ul og han skal selvsagt være med på fødselen...

 

Jeg synes det kan bli klamt og masete innimellom-for tett liksom!

 

Han er verdens beste mann-jeg håper det er forbigående-men undres over om det er andre og som føler det slik??

 

Tusen takk for svar alle dere kloke damer der ute...,klem

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Er det ikke litt masse hormoner i sving nå kanskje? Det er det i hvert fall her, og det er slitsomt. Det er naturlig at alle følelsene dine blir veldig forsterket nå. Tror det er mange gravide som kjenner seg igjen i at man ikke blir litt irritert, man blir fly forbannet. Og man blir ikke litt rørt, man stor-tuter. Så jeg ser også at de små bagatellene som irriterer meg med mannen min til vanlig, men som jeg bare overser, får meg til å kjefte skikkelig. Slitsomt for begge to, for vi vet jo begge at det ikke er dette jeg egentlig mener...

Men bytte ham ut vil jeg ikke, han er min hverdagshelt (superheltene er som oftest ikke så kule som det virker som), og jeg er veldig glad i ham :-) Han er trygg, god, ærlighet, trofast og forståelsesfull. Dessuten er han er super pappa for barna våre, og min beste venn. Han har selvfølgelig irriterende sider han også, slik som jeg og har ;-)

Det som blir ironisk er jo at det som irriterer deg med din mann, er det mange klager på at mannene sine ikke gjør. Er det ikke fint han innvolverer seg så? Prøv å huske hva du falt for med ham, og skriv opp de positive tingene med ham. Og se om det går over når hormonene roer seg, du :-)

[**♀03♥ ♂10♥ ♀12♥]

Hei hei,

 

Jeg er ikke i minste tvil om at han jeg har i dag er den mannen jeg vil ha..... :-)

 

Har et langt og turbulent forhold bak meg, og har en nydelig jente på snart 6 år som resultat fra det!!

 

Traff min "nye" utkårede for snart 2,5 år siden. Har vært lykkelig siden....Har bodd sammen 1 år nå!!

----- men hadde faktisk en tanke "er dette rett?!? Skal vi være sammen resten av vårt liv?!?!", dette var rett etter jeg ble gravid!! Tror det var en liten "panikk tanke" --- Tenk om ikke dette heller fungerer?!?!?

Tror/ håper dette er normalt, for oss som har vært i forhold før som ikke har fungert!!

 

Synes du er heldig jeg som har en mann som viser interesse!! Tenk om han ikke i det hele tatt hadde ønsket å delta!! Du er sikkert som meg.... litt hormoner... litt kortere lunte!??! Og vi tenkter litt mer nå...

 

Det kommer nok til å gå bra!! :-)

 

Go klem