Hvorfor hjelper det ikke å bli strippet?? :( Hjeeelp

[*Fødeklar med en pike i magen*]

Nå er det en uke siden sist jeg var på kontroll hos jordmor, da hadde jeg 5 cm åpning og hun strippet for fjerde gang på to uker, hun sa at hun skulle tøye den godt og at jeg måtte holde meg fast for det kunne gjøre litt vondt.

Jeg har aldri opplevd strippingen som vond, og heller aldri blødd etterpå.

Hun regnet med jeg kom til å være i fødsel om svært kort tid.

Men her går jeg enda, strippingen endte med 12 timer med kynnere, ikke mer enn det.

Jeg har prøvd alt fra sæd, orgasme, sterk mat, gå turer +++ men det hjelper ikke. Er veldig moden så kan ikke akkurat skylde på det.

 

Er bare 3 dager over tiden, men forferdelig sliten da jeg har en jente på to år i fra før som også krever en del av energien min.

 

Hva skal jeg gjøre? Føler at jeg har INGEN krefter igjen og kjenner at jeg begynner å få litt angst for fødselen også

 

 

Hjelp meg noen! kom med tips eller råd! Jeg er virkelig desperat

[Sofapute]

Hva med å ringe føde og forklare situasjonen og spørre om du kan få komme inn til igangsetting. Jeg skal på onsdag og da er jeg "bare" 5 dager over. Jeg søkte gjennom legen.

 

Jeg ble strippa forrige gang, og det gjorde sinnsykt vondt, og jeg blødde masse hele den dagen, men til gjengjeld så begynte fødselen morgenen etter. Jeg hadde bare 2 cm åpning da jeg ble strippa.

[*Fødeklar med en pike i magen*]

Ja jeg hadde jo også trodd at hvis strippingen skulle ha noe virkning så må den være vond vartfall.

 

Jeg har vært innom føden en del i det siste på grunn av lite nattesøvn, og de sier at det eneste dem kan gjøre er å gi meg morfin så jeg kan slappe av siste del av svangerskapet. Men jeg blir så forferdelig dårlig av morfinen og klarer ikke å spise eller noen ting etter jeg har fått den. Så jeg takket nei til dette neste gang dem foreslo det, og da sa hun at det ikke var noe annet dem kunne gjøre

[Sofapute]

morfin?? hadde det ikke heller vært bedre å bare gitt deg den stikkpillen for å sette i gang da?? rare greier... Hvis du nevner at du begynner å få angst så tror jeg at de må ta deg litt mer på alvor.

Jeg har i hele svangerskapet sagt at jeg absolutt ikke ønsker å gå så lenge over. Jeg hadde en tøff fødsel forrige gang, og fikk en stor unge.

Synes liksom det er unødvendig å gå så veldig lenge over termin, når ungen faktisk er klar. Er jo bare kroppen min som tydeligvis ikke er klar, og da trenger den litt hjelp.

 

høres ikke ut som om du har blitt strippa skikkelig..?

Jeg var hos legen for en uke siden, og han sa han hadde tøyd litt inni der. Jeg kjente ingenting! Han som strippa meg forrige gang gjorde det skikkelig, det er nå helt sikkert. Røska til så jeg skrek! men det var verdt det

Kan du ikke ringe noen andre leger/jormødre og spørre om de vil prøve?

[Lykke X 4]

Huff, føler med deg. Jeg har det skikkelig ille nå, og er 37+5. Man merker at man har ekstra å gjøre med en toåring i hus i disse dager (samme her). Er utslitt!

 

Det sies jo at dette med rier er et samspill mellom mor og barn. Kanskje du ikke bør stresse så mye med å prøve ut all slags råd, kanskje kroppen din trenger hvile! Sørg for å få hvilt deg masse og sovet så mye som mulig. Ikke stress Evt. få deg en time til akupunktur for å få nåler som kan gi rier (om du ikke har prøvd det). Masse lykke til! Håper du føder snart!

[på overtid og super klar=)]

hei..føler med deg..er 11dager over og med en 4,5åring i huset(krever nok litt mindre enn en på 2 men de skal jo aktiviseres)jeg har siden jeg var 4dager over fortalt de på sykehuset at jeg synes det er kjempe skummelt å gå over tiden og at jeg rett og slett er redd, har jo lest og hørt om nyere forskning som viser at det er et poeng å sette igang etter kun 1uke etter termin..men fikk da bare beskje om at jeg var irrasjonell og da hadde jeg lest feil forskning for dette viste de alt om...var så lei meg etter det legebesøket, hadde hun vært hyggelig å beroliget meg og forklart meg hvorfor de gjør som de gjør hadde jeg kanskje klart å roe meg med det å gå noe over..prøvde også å ringe henn å snakke med de å si at jeg ikke tørr mer..men kunne bare glemme å få noen forståelse for det..men idag traff jeg ei kjempe koselig lege som skjønte at jeg virkelig er bekymret(og ikke bare lei av å være gravid,for hvem er jo ikke det på slutten..det er jo likt for alle)så nå blir jeg satt i gang imorra eller senest onsdag...er ikke bare bare å bruke alle kreftene på å "krangle"med de på føden heller...men treffer man rett lege så får man nok forståelse for sine frustrasjoner...

[*Fødeklar med en pike i magen*]

Så utrolig godt å høre at dere forstår meg!

Jeg syntes også dette med morfin hørtes helt rart ut, dem setter en sprøyte med morfin i ryggen og man blir helt ør i hodet etterpå, og det ender med at man til slutt sovner, jeg sov i fire timer etter sprøyten men var pokker så dårlig når jeg våknet, følte meg skikkelig fyllesyk.

Jeg kan ikke ta kontakt med noen andre jordmødre heller, kommer fra en kjempeliten plass der det er bare ei jordmor bortsett fra de som jobber på fødestuen, og jeg har vært på fødestuen å blitt strippet der.

tenkte å ringe dem igjen i morgen tidlig å høre om jeg kan komme så dem kan strippe SKIKKELIG for det føles ikke ut som om det er det dem har gjort.

Har fortalt dem det at jeg har vært plaget med angst for fødselen gjennom svangerskapet, men når jeg nådde 36 uker så forsvannt angsten og jeg begynte å føle meg tryggere på meg selv og kroppen min igjen, men nå når jeg har fått så mange "smakeprøver" på hvordan det var å føde, så begynner jeg å bli virkelig redd igjen :s slet i mange mnd etter forige fødsel (var femten år gammel) og er nå 18. Så jeg hadde aldri opplevd en slik smerte før og var over hodet ikke forberedt.

 

Håper jeg får pratet med de på føden skikkelig i morgen :/

[Sofapute]

Skjønner deg veeeeldig godt! Jeg har hatt samtaler med jormor 2 ganger før jeg ble gravid pga tøff fødsel og frykt for å bli gravid, og en samtale med gyn. overlege på sykehuset i forkant.

Jordmora har hele tiden trøsta meg med at jeg skal slippe å gå så lenge over. jeg får store barn, og de trenger strengt talt ikke være der lenger..

Men legen min hakke skikkelig ned på meg forrige time da jeg ba forsiktig om vi ikke skulle skrive en sånn henvisning om igangsetting?

Han la ut om at systemet ikke kunne forandre seg BARE fordi JEG ønsket det og blablabla! HAn snakket skikkelig kynisk til meg, og det endte opp med at jeg begynte å strigråte...klarte ikke å stoppe!

Lå å gråt da han sjekka åning og målte magen...

Til slutt hørte jeg at han sa "uff...stakkar deg.. var ikke meningen å være så kantete... beklager så mye, jeg skal skrive den henvisningen hvis du har det SÅ fælt" Han fikk skikkelig vondt av meg, og skjønte at jeg ikke ba om dette "bare fordi".

Jeg prøvde virkelig å ikke gråte, men er nå veldig glad for at jeg gjorde det. Fikk brev fra sykehuset noen dager etter Ble kjempeglad!

 

Et lite tips kanskje?? hehe

 

Lykke til i allefall. Håper du får hjelp! eller at fødselen begynner snart

[*Fødeklar med en pike i magen*]

Åh, da var det jo hell i uhell hos deg.

Kanskje jeg også skal gråte litt i morgen hvis jeg drar på en sjekk på føden, så kanskje dem tar det litt mer alvorlig.

Kjenner at jeg er forferdelig skuffet hver morgen når jeg våkner og tenker "æsj, det skjedde ikke i natt heller". Legen min er ganske firkantet hun også, så tror ikke det er noe vits i å ta kontakt med henne, hun mener alt skal skje naturlig, koste hva det koste vil liksom. Men forhåpentlig vis treffer jeg på en forstående og hyggelig jordmor i morgen.

[Sofapute]

Håper virkelig de hører på deg.

Skal krysse fingre og tær for deg

[Sørlandsbaby09]

Uff, kjenner meg veldig igjen i det du skriver altså. Ble strippet på torsdag - da hadde jeg 2 cm åpning. Eneste det førte til var bare blødning hele dagen.... Jeg har også prøvd alt - sex, gåturer, sterk mat osv osv, men her skjer INGENTING! Ringte føden i dag for å høre om de kunne sette akupunktur på meg, men i og med at jeg har hatt et ukomplisert svangerskap og er i superform så er jeg lissom for "frisk" til at de gidder å bruke tid på det på meg....

[*Fødeklar med en pike i magen*]

huff Håper alle vi fødeklare får møte babyene våre snart, ventetiden har vært laaaaang, og nå nermer det seg heldig vis slutten uansett hva som skulle skje. Krysser fingrene for alle oss fødeklare!