Har barna deres venner som dere bare ikke klarer å like?

[Gjest]

Min 6 åring har, spesielt en som heldigvis ikke bor her fast. Merker jeg må bite tennene sammen for å være hyggelig og tillate at han er inne hos oss av og til (de er ofte på besøk her i nærheten en helg eller uke). Vet jeg ikke burde tenke og føle slik, han er jo bare et barn han også, men et skikkelig ufordragelig eksemplar, noe som jo neppe er hans feil da...

 

Har en annen også som jeg ikke er så begeistret for og som han er mye med, går i klassse med osv, men denne synes jeg også så mye synd på at det går greit selv om jeg blir litt irritert til tider når han stadig vekk tuter gutten min full av løgner og får ham til å gjenta banneord ol (har overhørt dette noen ganger, og bryter da inn og gir klar beskjed om at dette ikke er lov i vårt hus). Her vet jeg at det er barnevernet inne i bildet og gutten ikke har det enkelt, så derfor er det også lettere å like ham selv om jeg helt egentlig skulle ønske at de ikke var venner ;-)

 

Alle de andre vennene hans, både gutter og jenter, gjevngamle, yngre og eldre er kjempegreie og normale barn, er kun to jeg har litt antipatier mot.

 

Noen som kjenner seg igjen? Hvordan takler dere dette? Altså når barna har venner dere egentlig skulle ønske de ikke hadde... Når bryter dere evt inn?

[It's all about me]

Det er et par nabobarn som hele tiden kommer for å leke med guttungen på 3, som tråkker over litt for mange grenser. mye eldre enn han og burde vite bedre.

Skal nå bli strengere mot dem og si mer ifra.

 

- De går rett inn.

- De gangene de ringer på og jesg sier de ikke kan leke sammen nå fortsetter de bare å overhøre og går inn.

- Holder ikke bare å si de må gå en gang for å få de ut. Ofte må jeg heve stemmen litt og bli streng for at de skal høre.

- De står og titter inn vinduenme våres.

- De bruker vår tomt som om den skulle vært dems egen.

- Spiser vi ute og ber de om å gå så barna kan få matro blir de bare stående eller fgår bare noen meter unna. Holder seg fremdeles på vår tomt og leker rett rundt hjørnet.

- Spør de om å få noe av oss og jeg sier nei fortsetter de bare å mase.

 

En ting er at guttungen synes de er morsomme, men vi må da få ha litt privatliv. Er så mange ting som irriterer meg og som sammen blir en stor sak.

[ApriIbaby]

Vi har kommet opp i denne situasjonen nå. Gutten vår på 4 har en kompis som er året eldre. Han er frekk og påvirker vår gutt i en retning vi ikke liker, Denne gutten er tøff og bøllete og følges ikke opp av foreldrene i fht hva han holder på med ute. Det er vi andre foreldre i nabolgaet som må "oppdra" han utendørs. Jeg merker denne bøllingen/banningen og frekke svaringen på vår gutt når disse to er sammen. han som er så ordentlig og høflig alltid ellers forandres til en vemmelig bølle når han leker med denne gutten. Har ikke lyst at de skal leke sammen,,,,

[Gjest]

Herrefred... Har ikke noe å klage over ser jeg. Tror faktisk jeg ville tatt dette opp med foreldrene deres jeg!

 

Her er det mer svarer frekt, sier stygge ting til de mindre barna og holder dem utenfor, leker med lekene og ikke gutten(e) osv.

[År og dag]

Aprilbaby, jeg kunne ha skrevet innlegget selv. Nabogutten her er bøllete, og dette påvirker sønnen min negativt. Har ikke noe imot nabogutten, men synes det er vanskelig når sønnen min tar etter han. Mannen min og jeg har snakket mye om hvordan vi skal forholde oss til dette.