Kan noen erfarne gi meg litt info?

[Gjest]

Vi er i gang med IVF prosessen og lurer på mye som kanskje noen erfarne her kan hjelpe meg med? Vi holder på med utredning, jeg har vært til lap (alt vel), mannen har "avlevert" og jeg har tatt noen blodprøver på spsifikke dager i syklusen. Nå har vi fått innkalling til parsamtale og undersøkelse i september (søknad om IVF er selvfølgelig levert). Så nå lurer jeg virkelig hva som skjer videre. Er vi nå ferdig med utredning og får mulighet for IVF? Og hvor lenge kan vi belage oss på å vente på første forsøk etter samtalen i september? Vi er på Rikshospitalet og alt har egentlig gått veldig fort hitill. Hvis noen vil fortelle meg litt om hva som skjer videre og hvordan IVF behandling fungerer hadde det vært veldig fint. Jeg er som sikkert alle andre utålmodig og både stresset og lei meg.

Hilsen en som absolutt ikke har noen peiling på dette:-)

[Søskenhåp adopterer]

Når vi var inne til parsamtale på Riksen var vi ferdige med utredningen ja og i gang med ivf eller icsi som det ble på oss, kanskje også på dere. Dere skal også på en info. samtale sammen med andre par der sykepleier går igjennom de forskjellige behandlingene og viser dere rundt på avdelingen. Så er det bare å vente på når dere kan begynne. Lykke til :-)

[Gjest]

Tusen takk for svar! Det er parsamtalen vi er innkalt til i september, så da er det kansje håp for at det kan skje noe til høsten :-)

 

Flere erfaringer tas imot med takk!

[Hege72]

Gangen i et IVF/ICSI-forsøk

 

Dette innlegget er kun ment som en generell veiledning da det finnes flere metoder å utføre et IVF/ICSI-forsøk på. (Det er ikke sikkert at alle fakta stemmer - i så fall vil jeg gjerne få kommentarer på det slik at jeg kan endre det.) Den vanligste metoden er som følger:

 

Mensen: Man ringer inn til klinikken for å avtale oppstart.

Nedregulering: Starter med nedregulering på syklusdag 20/21

Follikelmodning: Man begynner med follikelmodning 2-3 uker etter man starter med nedregulering. Nedreguleringen fortsettes under follikelmodningen. Follikelmodningen varer som regel i 10-14 dager.

UL-kontroll: UL-kontroll av eggstokkene ca 8-11 dager etter start av follikelmodning.

EL-sprøyte: Settes 34-38 timer før egguthentingen.

Egguthenting: X antall dager etter UL-kontroll.

Innsetting: X antall dager etter egguthenting. Rugedagene begynner.

Test: 2-3 uker etter innsetting.

 

Mensen

De som har mensen ringer denne inn til klinikken slik at klinikken kan planlegge dato for nedregulering, follikelmodning, UL-kontroll, ect. De som ikke har mensen regelmessig får ofte Primolut eller Provera for å sette i gang en blødning.

 

Nedregulering

Nedreguleringen gjør sitt til at kroppens gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH) hemmes slik at LH og FSH ikke blir frigjort. Man kan på denne måten kontrollere og justere den forestående follikelmodningen bedre. Man kommer altså i en kunstig overgangsalder.

 

De fleste blir nedregulert ved hjelp av nesesprayene Synarela (GnRH-analog) eller Suprecur (LHRH-analog). Noen blir nedregulert i form av sprøytene Orgalutran eller Cetrotide (GnRH-antagonister) - gjerne i kombinasjon med nesespray. Selve nedreguleringen foregår som regel i 2-3 uker før man starter med follikelmodningen. Man kan oppleve å måtte bruke lenger tid på nedreguleringen dersom man ikke blir nedregulert i løpet av disse ukene, eller dersom det er ferie/stor pågang på klinikken. Noen klinikker sjekker om man er nedregulert ved hjelp av blodprøver eller ultralyd, men dette skjer ikke ved alle klinikkene.

Vanlige bivirkninger: Hodepine, hetetokter, irritabilitet, trøtthet, vaginal tørrhet, "spraytåke"

 

Follikelmodning/sprøytestart

Etter en viss tid med nedregulering starter man med follikelmodningen. Dette gjøres i form av sprøyter (settes subkutant) som inneholder FSH og LH - hormonene som er med på å modne egg (grovt forklart). Det kan være Puregon eller Gonal-f (FSH), Menopur (FSH+LH) eller Luveris (LH brukt i kombinasjon med FSH-preparat). Enkelte kombinerer Menopur med Gonal-f eller Puregon. Menopur gir ofte færre egg, men sies å gi noen bedre eggkvalitet. Folliklene produserer progesteron og østrogen som igjen er med på å bygge opp endometriet (livmorslimhinnen) slik at dette blir tykt nok.

 

Dosen varierer fra person til person, og alt fra 75 IE til 450 IE brukes. Follikelstimuleringen gjør sitt til at flere av folliklene (eggposene) i eggstokkene modnes helt frem. I en vanlig syklus modnes flere eggposer frem til et visst stadie før ett eller to egg blir valgt ut til full modning mens de eggposene som ikke blir brukt går til grunne (grovt forklart). Med prøverørsmetoden forsøker man altså å la flere av eggposene komme til full modning. Man "sløser" altså ikke med eggene all den tid disse allikevel ville ha gått til grunne i en naturlig syklus (ca 1 000 egg går til grunne hver syklus). Det vanligste er å stikke i 10-15 dager, men noen må bruke lenger tid på stimuleringen. Man fortsetter med nedreguleringen hele tiden under follikelmodningen.

Vanlige bivirkninger: Hodepine, irritabilitet, generelt hormonell, EL-sekret, stikninger/murringer i eggstokkene/livmor, kvalme.

 

Enkelte starter rett på follikelmodningen uten å være nedregulert først. Dette kalles Crash IVF (eller kort regime) og kan være løsningen for enkelte. Så vidt meg bekjent bør man regne med å få ut noe færre egg ved denne metoden.

 

UL-kontroll

Hvilken dag under follikelmodningen man foretar UL-kontroll varierer fra klinikk til klinikk, og person til person, men det vanligste er rundt dag 10. Da tar man en innvendig ultralyd som gir svar på hvor mange, og hvor store, follikler man har til modning. Min erfaring er at folliklene som er <10 mm på dag 10 ikke rekker å bli modne før uttak, men dette vil variere ut fra hvor mange dager man skal stimuleres, m.m.

 

Man måler også endometriet (livmorslimhinnen), og dette bør være mellom 8/10-14 mm(?), men kan variere fra gang til gang, og fra person til person.

 

Ut fra resultatene bestemmes det hvor lenge man evt skal fortsette med spray og sprøyter, når eggløsningssprøyten skal settes og evt dato for egguttak. Noen må gå til flere kontroller før dette kan bestemmes.

 

 

EL-sprøyte

Eggløsningssprøyten foretar siste modningen av folliklene slik at eggene er klare for å hentes ut av eggposene. Preparatene som brukes er som regel Ovitrelle eller Pregnyl (koriongonadotropin/hCG), og settes subkutant (under huden - som oftest i mageskinnet). Siden dette er et graviditetshormon vil det kunne slå ut på graviditetstester i inntil 10 dager etter at sprøyten er satt.

Vanligste bivirkninger: Bobling/stikninger i eggstokkene, ømhet/hevelse rundt injeksjonsstedet.

 

Egguthenting

34-38 timer etter at EL-sprøyten er satt møter man til egguthenting. Først leverer mannen en sædprøve, deretter skjer selve egguthentingen. Dette foregår ved at gynekologen fører en nål inn i skjeden og videre gjennom skjedeveggen slik at man kan punktere de ulike folliklene (eggposene) i eggstokkene. Væsken suges ut ved hjelp av vakuum. Hele seansen overvåkes ved hjelp av innvendig ultralyd slik at gynekologen skal vite hvor folliklene befinner seg.

 

Man får smertestillende/beroligende tabletter eller intravenøs smertestillende (enkelte tilbyr også akupunktur som smertelindring). Det er ikke vanlig at egguthenting foregår i full narkose her til lands. Man kan oppleve å blø etter uttaket, men som regel vil denne blødningen gi seg i løpet av det neste døgnet. Man kan også føle seg litt stinn i underlivet noe som skyldes selve uttaket, samt at eggposene fylles opp med væske/blod og skaper press i eggstokkene. Dersom man får store smerter eller problemer med pusten skal man kontakte klinikken med én gang.