hva er mest slitsomt?

[Anonym bruker]

spedbarnsperioden med lite søvn og mating døgnet rundt, utrøstelig skriking, usikkerhet og tilpasning til et nytt liv..

 

eller

 

et års stadiet da ungen tar på alt, river ned, stabber rundt, og er for liten til å forstå noe særlig.. men er overalt..

 

Hva synes dere?

[Gjest ✿biss med twins✿]

Helt likt for meg!

[Gjest]

To års stadiet da trassen melder sin ankomst.

[Anonym bruker]

Alle statiene har sine slitsomme tider og sine sjarmerende tider.

Slitsomt når tenåringen svarer frekt, ikke kommer hjem i rett tid og sliter deg ut også.

For ikke å snakke om prepuperteten. Når alt du sier er bare feil, og du er verdens dummeste mamma. Men klemmer vil de likevel ha, og vil vite at de fremdeles er den beste ungen i verden.

;-)

[Hemningsløs ツ]

Jeg gleder meg faktisk til min begynner å rive ned ting og man ikke kan ha noe på bordet. :-)

[Anonym bruker]

ett års stadiet med første ungen min... Helt villt!!!!!!

 

baby stadiet på nr to (kolikk antydninger)

 

men alt i alt var ett års stadiet på nr 1 verst!!!

[It's all about me]

De to første mnd er absolutt mest slitsomme synes jeg.

[Anonym bruker]

Når man nærmer seg 6 år hvor det og sove hele natta uten en eneste oppvåkning er unntaket og ikke regelen.....

 

Vi fikk nummer to når førstemann ENDELIG sov over natt OG kunne sove lenger enn til klokka 6...Så fikk vi jammen en ny likedann unge gitt...Vel, om han fortsett i samme tralten så er det kun ett år igjen nå med våkennetter som hovedregel....)

 

På dagtid er det liksom enkeltdager/kortere perioder som er virkelig slitsomme..Når de er syke, uansett alder, eller de første 2-3 bleiesluttdagene, de første dagene ute i kortbukser og sandaler...Er så lett og snuble i sandaler og de blir så oppskrapet om de faller..Løper bak livredd, men stort sett går det bra.. Og etter noen dager har de også "sandal løping" inne....

[Anonym bruker]

For meg var spebarns stadiet. Gutten min hadde kolikk, og jeg fødelsdepresjon...så den perioden var verst.