Enliiitentil? Skrevet 28. juni 2009 #1 Skrevet 28. juni 2009 Samboeren min gjennom 4 år har en del trekk (har det vist seg) jeg ikke syns er så veldig sjarmerende. Jeg bare ramser opp: *han har inkassogjeld på rundt 70.000 (kredittkort o.l.) *han er arbeidsledig og namsmannen trekker nå 50% av "lønna" hans så han sitter igjen med kun penger til mat + røyk *jeg betaler alt annet. Alt fra barnehage, husleie, huslån, billån etc.+ en del til mat *han stikker av og slår av mobilen når han har gjort noe galt (fordi han har fått kjeft hele livet og får det også fra meg) *han sover til klokka er mellom 13 og 16 hver dag *han syns det er kjempekjekt å drive med egne interesser til tross for at han sier at han vil ha et vanlig familieliv, altså har han det bare i kjeften Det er to andre ting jeg ikke liker ved han også, men har ikke lyst til å ramse opp alt her nå. Vi har et barn på 2 år sammen og her vi bor har vi ingen til å avlaste oss. Vi har hatt barnevakt 1 gang og vært ute sammen i 2 timer. Han har vært på gutteturer og ute osv. ofte, jeg har kun vært det dersom jeg skal noe spesielt, til lege, tannlege e.l. Jeg håper noen kan forklare meg hva jeg skal gjøre. Gjerne i klartekst. Må bare til hans forsvar si at han er veldig flink med barnet vårt, men det stopper også der. Hvertfall slik jeg ser det nå.
Lykke ♥gutt05 & jente08♥ Skrevet 28. juni 2009 #2 Skrevet 28. juni 2009 Dersom den eneste positive siden han har, er at han er flink med barnet deres, bør du nok be han om å finne seg et nytt sted og bo. Jeg hadde ikke kunnet bodd med en så umoden mann, som ikke var villig til å ta ansvar for seg selv og familien sin.
ifie Skrevet 28. juni 2009 #3 Skrevet 28. juni 2009 Du vil gjerne høre at du ska flytte fra han? Jeg syns du skal flytte fra han! Ikke nødvendigvis så langt (men gjerne nærmere en eventuell familie så du kan få litt avlastning innimellom)!
❤ mamma til 2 ❤ Skrevet 28. juni 2009 #4 Skrevet 28. juni 2009 Sorry men jeg sier bare 1 ting : KAST han ut...
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 28. juni 2009 #5 Skrevet 28. juni 2009 jeg syns denne sangen er bra! spesielt den delen med hvordan barn lærer det foreldrene gjør
Mille** Skrevet 28. juni 2009 #6 Skrevet 28. juni 2009 Jeg vil tro du vil få det mye bedre som alenemor...... Lykke til!
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 28. juni 2009 #7 Skrevet 28. juni 2009 den viktigste delen av sangen er 2 min og 30 sekunder inni sangen, så du kan spole om du ikke orker og høre alt
Hufsla Skrevet 28. juni 2009 #8 Skrevet 28. juni 2009 det er vel bare du som kan bestemme hva du skal gjøre, men ettersom du har nevnt ei lang liste med negative egenskaper, og bare en god egenskap så ser det ut som om du er klar til å reise. Kun basert på innlegget du har skrevet her ville jeg ha satt meg ned med han og satt noen krav: -opp senest kl 9 hver dag -skaff jobb, om ikke annet så frivillig arbeid uten lønn. Så lenge han ikke har jobb og ikke jobber fullt med å skaffe seg det tar han ALT husarbeid, inne og ute. Skal ikke lønne seg å være arbeidsledig -han slutter å stikke av, og du slutter å kjefte på han. Han er ikke noe barn du skal oppdra. -max to kvelder i uka kan han bruke til egne interesser. Det kan du og. Oppsøk familieterapeut. Dersom han er interessert i å fortsette samlivet etter at du har stilt krav må du endre syn på han. Finn noe som du er fornøyd med, og overse alt annet. Skryt av han når du er fornøyd, og fortell hvor glad du er i han når han gjør sånn eller slik. Det var mine råd:-) Lykke til!
Gjest Skrevet 28. juni 2009 #9 Skrevet 28. juni 2009 Signerer hufsla. Prøv først. Når man har barn sammen er det verdt å prøve å finne tilbake til hverandre. Hvis han ikke er villig til å arbeide for å endre sin livsstil har du i hvert fall gjort et reelt forsøk på å berge forholdet.
Enliiitentil? Skrevet 28. juni 2009 Forfatter #10 Skrevet 28. juni 2009 Jeg sitter og funderer på om jeg skal si jeg har vært utro eller om jeg faktisk skal være det... for da er det visst slutt har han sagt. Har vel bedt han flytte sånn ca. 10 ganger eller noe. Men hvor skal han flytte/dra for de pengene og med den familien som ikke er i nærheten av å bry seg med eller bry seg om. Men utroskap som sagt, kanskje det hjelper:-) hihi... tar gjerne i mot flere tips. Jeg er lykkeligere uten han vet dere:-O
Enliiitentil? Skrevet 28. juni 2009 Forfatter #11 Skrevet 28. juni 2009 Det blir i tilfelle han som må dra. Jeg eier alt i papirene. Han er som en trassig femtenåring altså. En sånn som får moren til å ligge våken om nettene. Og han sier at han ikke klarer å spise, drikke, sove etc. fordi jeg er så sur og kjefter. Ja, men hvorfor gjør jeg det da? Jeg må jo få reagere eller. Han driver å truer med å ta livet sitt fordi alt er så svart. Skjønner dere? Det er så forbanna idiotisk. Merker at jeg blir skikkelig varm og irritert nå ja:-!!!
Gjest Skrevet 28. juni 2009 #12 Skrevet 28. juni 2009 Hva håper du vi skal si? Det er vel det du håper vi sier som er det riktige for deg. Enten det er å flytte fra ham/kaste ham ut, gå i parterapi, ta deg en lang ferie hos familie kun sammen med barnet ditt, ta en puse frem til han har fått seg jobb og er villig til å ofre litt for familien sin. Uansett, dersom dere er samboere og du ønsker å gå fra ham bør du ta kontakt med en advokat med tanke på at du har betalt for alt annet enn litt av maten deres bør det vel vurderes en litt annen deling enn 50/50. Men det er vel slikt du bør få proffesjonelle råd om.
erteposen + 4 Skrevet 28. juni 2009 #13 Skrevet 28. juni 2009 Han kan være en god far selv om dere ikke bor sammen, og kanskje det er motivasjon nok tl å få orden på livet sitt igjen.
Gjest fuglesangdagenlang Skrevet 28. juni 2009 #14 Skrevet 28. juni 2009 Huff, denne mannen høres så umoden ut... Men, er det noe håp om at han kan skjerpe seg? Kan du gå igjennom denne listen du har gitt oss her, og skrive den om til krav du ønsker å stille samboeren din? Gi han så listen din og si at du gjerne vil diskutere dette med ham. Si du er åpen for kompromisser (dersom du er det på enkelte punkter). Så tar dere en voksenprat, uten å krangle. Så inngår dere en avtale og en prøvetid. Så tar dere status når prøvetiden er over. Poenget er at familielivet må fungere her... I utgangspunktet behøver det jo ikke å gjøre noe om han sover til 13-16 tiden om dere andre uansett er ute av huset, men det går kanskje an å stille krav til at han skal ha gjort unna visse ting før du/dere kommer hjem, så får han selv finne ut hvor lenge han har tid til å sove utover dagen. Dette var bare ett eksempel... Forsøk å se situasjonen litt i fra hans side også. Mye henger jo sammen her... Er man arbeidsledig har man jo ikke spesielt god råd, og da baller det seg fort på seg om man ikke holder seg selv i ørene, men han har kanskje hele tiden tro på at han snart er i jobb igjen og at kredittkortgjelden bare er en kortvarig affære osv.? Forsøk å tenke litt positivt. Forsøk å forstå ham litt også. Å være arbeidsledig kan for mange være forferdelig deprimerende. Kanskje du bør motivere ham til å komme litt på 'rett kjøl' istedet for å klage på ham? Det er jo alltid to metoder: å motivere og belønne eller å klage og avstraffe... Det er på en måte ditt valg - og farger jo veldig stemningen i huset. Jeg skjønner selvfølgelig at du er møkkalei og dette høres jo ikke akkurat ut til å være drømmemannen i ditt liv - men hvordan var han før da? Har han forandret seg? Vil han kunne forandre seg tilbake om han får seg en jobb igjen og litt mer struktur i hverdagen? Jeg synes ikke du bare skal hive ham ut, slik som mange andre foreslår her... selv om det nok er fristende. Jeg føler det blir litt for 'lettvint' - litt kast og bruk på en måte. For meg ser det aller meste her ut til å være relatert til hans arbeidsledighet... og det kan vel gjøres noe med???
Gjest Skrevet 28. juni 2009 #15 Skrevet 28. juni 2009 Alle skriver at denne mannen virker umoden eller noe tilsvarende. For meg høres det VELDIG ut som han har fått det lege/psykolog vil kalle en "mannedepresjon" Det kan selvfølgelig hende at akkurat din mann r et av disse umåtelig håpløse tilfellene, som jeg vet finnes der ute. Men kombinasjonen av tingene du nevner, arbeidsledig, blakk, "stor" gjeld, trekk fra namsmannen osv, er gjerne i felleskap utløsende faktorer og jeg tror dere bør vurdere å oppsøke noen som kan hjelpe dere med akutt psykisk helse. (akutt fordi DPS tar evigheter) Nå det kommer til det økonomiske må han selv ta et tak (evt du, sosionom eller gjeldsrådgiver i kommunen) for det er faktisk ikke lov å trekke ham 50% av dagpengene (eller hva han nå enn får) Det SKAL uten unntak være igjen nok penger til livsgrunnlag for ham og en delsum til barnet og boutgifter etc. Satsene for livsopphold varierer noe fra kommune til kommune men det finnes en minimumssats lagt av staten som man uansett på forholde seg til. Ta et tak i det slik at han har penger nok til sin del av ikke bare maten, men resten man trenger for å leve også (strøm, husleie, kommunale utgifter, renovasjon osv) Dersom kemner/namsmann nekter å nedjustere trekket så ta umiddelbart kontakt med økonomisk rådgiver/gjeldsrådgiver i kommunen eller sosialkontoret, som kan hjelpe, gratis, med dette. Ellers vil jeg si at dersom han bare er en lat og kjip fyr som ikke bryr seg, så er det nok bedre for deg uten ham. Det har du selv innsett, men om han virkelig betyr mye for deg, sjekk ut det overnevnte først. Han høres nemlig akkurat ut som min far, som jeg endte med å få tvangsinnlagt, fordi han viste seg å bli suicidal til slutt...
melkekua™ Skrevet 29. juni 2009 #16 Skrevet 29. juni 2009 Elsker du han? Hvis ja, så er det verdt å prøve å få det til å funke. Sett krav! Hvis dine følelser for han har blitt borte ville jeg ha kastet han ut....rett og slett! Og en ting til, hvis han truer med å ta livet sitt hvis det blir slutt så trenger han psykisk hjelp.
Gjest Skrevet 29. juni 2009 #19 Skrevet 29. juni 2009 Ikke måten å gjøre det på! For det første vil det ikke virke, for det andre kan det brukes mot deg i forhold til barnet.
Himmel og hav Skrevet 29. juni 2009 #20 Skrevet 29. juni 2009 Med den ideologien - at det bare er likt som er godt nok - så vet jeg om mange elendige foreldre og familier... jeg har to biologiske barn, ingen ste av hverken det ene eller andre slaget, men det er da helt vanlig å ta med den ene på noe, og ikke den andre, eller at bestefar/tante osv, har med den ene på tur, og den andre en annen gang. Lær barna dine å takle at verden ikke er millimeter rettferdig, ikke lær dem at det er ok å gå av skaftet for en slik ting, og sende stygge meldinger til andre mennesker. Modellæring er viktig å være bevisst på, og det tror jeg ikke du var i dette tilfellet, og om du var det, så ønsker jeg deg et hav av tålmodighet om et par år når du har barn som flyr i taket for hver ting som ikke er heeeeelt lik...
Himmel og hav Skrevet 29. juni 2009 #21 Skrevet 29. juni 2009 ups! dette havnet på helt feil innlegg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå