gråter og tenker masse

[juni-august-mai gull:):):)]

Alle har siden vi sa vi skulle gifte oss at vi måtte på bryllups reise,ja det var et selvfølge for meg det og,men sammen med barna..

Etter hvert ga jeg itte for alt maset om alle som sa at vi trengte tid for oss selv og div å reise alene,så vi bestilte 4 dager til Praha,men jeg gråter,gruer meg og orker ikke tanken på det..

Turen er bet og får ikke pengene igjen..

 

Fatter ikke hvorfor dette er noe vi må gjøre alene,vi er jo en familie..

Hvis vi skal dyrke forholdet kan vi vel det sammen me barna slik som vi bor hver dag og lever slik hver dag...

Ane isje ka eg ska gjør...

Sambo føler ikke det samme og er klar til å reise,men dette ødelegger så mye for meg at jeg blir skikkelig deppa..

Føler jeg må gjøre det for sambo og for alle andre,spes mor å søster min som har tilbydd seg og ha ungene...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis poenget med bryllupsreisen skal være å dyrke forholdet og få litt tid sammen uten barna, er det jo bare tull å reise hvis du føler det på den måten? Hvis du overhodet ikke kommer til å kose deg uten barna vil jo hele reisen bare bli ubehagelig for dere begge?

 

Jeg mener bryllupsreisen er noe man gjør for sin egen del, ikke noe man gjør fordi det er "vanlig" eller fordi familien forventer det. Hvis du virkelig føler det slik, kan dere like gjerne gi bort billettene til noen som virkelig vil ha glede av reisen.

 

Men jeg ville tenkt over hvorfor du føler det slik, og snakket med mannen om det. Er du redd for at barna ikke skal ha det bra de fire dagene dere er borte? Eller er det du selv som ikke kommer til å ha det bra uten dem? Hadde du kunnet slappe av sammen med mannen din dersom din mor og søster hadde sendt meldinger hver dag om hvordan det gikk med barna? Og gjerne en telefonsamtale en gang for dagen eller to? Husk at det er mange følelser rundt bryllup. Føler du at det er en sjanse for at du kan kose deg på reisen, så ville jeg dratt.

[Anonym bruker]

Herregud.. det er jo bare 4 dager. Syns kanskje at du overreagerer litt med den tutingen din. Praha er en fantastisk fin by..for voksne ikke for småbarn.

 

Skjerpings

[Curry]

Kos dere masse laene i Praha. Vi reiste til Praha med barn i fjor sommer, neste gang reiser vi alene slik at vi får tid til å se det vi vil,slappe mer av på restaurant osv.

[juli-jenta]

Det er jo bare snakk om 4 små dager...nyt de! Ta heller barna med på en barnevennlig ferie på ett senere tidspunkt.

[Anonym bruker]

Syns nok at du reagerer litt voldsomt:) er en bryllupsferie,ikke en familieferie. Praha er heller ikke noe for små barn syns nå jeg. Er jo bare snakk om fire små dager.

[Anonym bruker]

Dette er et typisk eksempel på at man ikke skal la andre styre seg i alle avgjørelser:) Vi velger bryllupsreise sammen med ungene, og det er stor oppstandelse og hoderisting rundt omkring. På en annen side, så har vi ingen som kan ta barnevaktjobben, så da får vi ta ungene med. Turene alene får vi ta når de små blir større. Vi bruker tid på oss og forholdet vårt etter leggetid, og vi har null problemer med det.

 

MEN - turen er bestillt, og Praha er en herlig by! La barnevaktene kose seg med de små, nyt lange spaserturer i en historisk by og nyt hverandre de få dagene. Praha er verdt å reise til, men ikke så barnevnnlig - så nyt turen! Tenker du mer grining og negativt, så bklir turen noe dritt! Forhold deg til realitetene, og bestem selv neste gang!

 

God tur!

[Anonym bruker]

Hei, Det høres veldig slitsomt ut for deg. Hvor gamle er barna dine egentlig? Kan jeg spørre om det? Om de er "store nok" til at det er ok med barnevakt noen dager og din samboer utrykker ønske om å være alene med deg på bryllupsferie vil det jo være å undergrave han også i denne sammenhengen? Det er sikker sunt for ungene å være sammen med noen andre noen dager også slik at de mestrer det også? Jeg vet ikke hvorfor du synes dette er så vanskelig, har du tenkt over det?

[juni-august-mai gull:):):)]

Hei,

 

Jeg ville ikke hatt dem med til Praha bare så det er sagt,hadde valgt noe annet..turen ble bestilt dit pga det var meningen vi skulle alene..

De er 10 år å 2 år..og skal være hos mormor og morfar og farmor og farfar..med litt avkobling hos tante noen timer på dagen..de kommer til å ha det bra..Jeg er ikke vant til å reise fra dem og må ærligt innrømme at jeg ikke har lyst å reise..men det vil min kommende mann,begge kan ikke få viljen sin i denne saken..jeg må muløigens føye meg,men synst ikke det er jillt..

 

Jeg føler og at jeg er ego av å reise alene og la andre sitte igjen me ansvaret for barna,føler det blir feil..

Jeg har levert dem over natten til besteforldre etter jenta var 1.5 år,men ikke før det..gutten var 6 mnd,men da var jeg alene med han og situasjonen var anderledes..

 

Det jeg tror jeg trenger er et spark bak til å innse at dette skal gå fint..å det er ikke for å være sydete,er kun ærlig med hvordan jeg føler.