Gå til innhold

hvordan hadde dere reagert på dette? ang stesøsken..


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg og sambo har vært sammen i ett og ett halvt år. fra før har vi hver vår datter på 2 år. sammen har vi en sønn på 5 mnd.

 

dattera hans (la oss kalle henne sandra) har vært her i helgen, som hun alltid er annen hver helg. så i dag, ringte søstera til sambo, og lurte på om hun ikke kunne ta med seg sandra til lekeland (det er ett innendørs lekeland ikke så langt her ifra). og det sa han ja til, jeg fikk ikke med meg at de skulle til lekeland, men at hun bare spurte om hun kunne få ha besøk av sandra ett par timer. så da sambo skulle kjøre sandra opp til tanten sin, ville dattera mi også bli med på kjøreturen opp dit. det var jo greit.

 

da sambo kom igjenmed dattera mi, spurte jeg om hva de skulle gjøre (tanten og sandra), da sa sambo at de skulle til lekeland. dit skulle også mora til sambo, den andre søstera til sambo, pluss 3 som sambo er onkel til.

 

så, de jeg synes da er så inni helvette dårlig gjort, er at de ikke tok med seg dattera mi også!! hun kunne også hatt lust til å blitt med i lekeland! men det var ingen spmål om det! så det jeg tenker da, er at om sønnen vår hadde vært større å hatt innteresse av å vært med i lekeland, hadde de tatt med han da, og latt dattera mi være igjen??

 

jeg blir så sint av sånn forskjellsbehandling at jeg vil spy!!

 

jeg sendte mld til søstera til sambo, og sa hvor dårlig gjort dette var. men da sa hun bare `skal det være på denne måten, kommer jeg å leverer sandra med en gang`

 

jeg er også sinna på sambo, fordi han kunne sagt at visst de ikke kunne ta med begge ungene, hadde de ikke trengt å ta med noen av de.. men han sier at han ikke tenkte seg om da han leverte sandra..

 

hvordan hadde dere reagert?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Datteren din er vel hverken tantebarnet til svigersøsteren din eller barnebarnet til din samboers mor, så da føler de vel ingen forpliktelser overfor henne på den måten. Sånn er det jo bare.

 

Hvis du vil unngå at datteren din blir såret av slikt, så må dere prøve å løse det på en måte der hun ikke kommer i en slik situasjon der hun føler seg ekskludert. Det er fullt mulig når hun bare er 2 år.

 

Forventer du at f. eks din eks skal ta med seg stedatteren din hvis han finner på noe morsomt med datteren sin?!?

Skrevet

men min x har jo aldri sett stedatteren min..

 

og ellers, så har dattera mi og søstera til sambo ett kjempeforhold. (la oss si at hun søstera heter kari) når kari snakker til dattera mi, sier hun jo `kom til tante kari du` eller `skal tante kari finne noe godt?`

 

hun kaller seg for tante til dattera mi. og det er det jeg synes er så sunn nå.. hadde de ikke hatt ett så godtforhold, hadde jeg ikke brydd meg så veldig..

Skrevet

Kanskje hun følte for å prioritere den ene tantungen hun ikke hadde tilgang på så ofte. Utover det kan jeg vel ikke tenke meg at 2 åringen ble sur, snurt og følte seg utenfor. Er det noe å bry seg om da? Jeg kan vel heller ikke bli sur for at mine foreldre passer andre barnebarn mer enn mine. Dessuten i den alderen er to som ti og muligens din får være med en annen gang. Ro deg ned.

Skrevet

Jeg må jo bare si de at jeg synes dette var utrolig DÅRLIG gjort overfor deg og din datter!!!

Hadde blitt så utrolig skuffet hadde dette skjedd her hos oss,noe de har gjort mange ganger.

 

Virker som stebestemor og stetanter etc har lov å gjøre forskjell men stemor har IKKE lov å gjøre noen form for forskjell!!

Dette synes jeg er veldig veldig FEIL!!

 

Synes ikke det er rart du regerer på dette her nei,men vi stemamma'er må nok bare forberede oss på at så lenge vi finner oss en type med barn fra før så vil det foregå forskjellsbehandling av stebarn og slikt:((

 

Uheldigvis, så dette er med på å ødelegge mye godt i forhold til det å være stemor...

 

Blir helt lå jeg her jeg sitter, å en smule forbannet for jeg kjenner meg sååå godt igjen i din situasjon!!

 

 

Skrevet

Jeg synes ikke det er så rart, jeg.. Og hun ringte faktisk pappan først og spurte om det var ok. Hun kunne jo ikke vite at han kom med begge ungene heller.. (Noe jeg synes var litt rart når han visste at hun ene skulle rett til lekeland)

 

Blod er tykkere enn vann, sånn vil det alltid være. At tanten vil ha en dag med sitt tantebarn må være ok.

Skrevet

hun måtte jo ringe først, visst ikke hadde jo ikke vi visst at de ville ha henne med til lekeland..

 

og så var det jo en hel gjeng som skulle dit, ikke bare svigersøstera mi og stedattera mi.. så jeg ser ikke problemet med å ta med dattera mi og..

 

 

Skrevet

Jeg synes ikke du har grunn til å bli sint på hverken mann eller familien hans, og har han datteren sin bare annenhver helg så forstår jeg at de gjerne vil tilbringe tid sammen med henne alene. De er også bare 2 år, og det er stor forskjell på en og to toåringer.

 

Synes du har tråkket over flere grenser med å sende din svigerinne den meldingen. Har du ikke familie på din side og ingen som viser din datter oppmerksomhet så forstår jeg reaksjonen din, men den burde du ha holdt for deg selv.

Skrevet

åh!! takk skal du ha.. ser det ikke er såå mange som er enige med meg her..

 

blir såå skuffet når voksne folk ikke kan være voksne!!

 

jeg vet ikke helt hva jeg skal si..

men jeg vet at visst de kommer å spørr om de kan få låne guttungen vår (som de er tante og bestemor til) kommer jeg faktisk til å si nei..

her skal det være alle eller ingen!

 

mine foreldre hadde aldri kommet ned hit og tatt jenta mi med seg til lekeland, når stedatteren min også hadde vært her. de hadde tatt begge!!

 

er ikke alltid like lett dette ste`greiene!!

Skrevet

Jeg forstår deg jeg da, for de to jentene blir jo faktisk som søstre hjemme hos dere og bør behandles likt av pappa'n ... men samtidig kjenner vel ikke tanta datteren din like godt og ikke alle er komfortable med å ha med seg toåringer de ikke kjenner skikkelig på ting. Det er sikkert sunt at dere tar en prat om dette med søsken og stesøsken når dere ikke lengre er sure eller noe slik at dere blir enige om ting.

Skrevet

Jeg hadde nok blitt skuffet, men holdt munn om det...

Ikke vanskelig å skjønne at de forskjellsbahndler heller da, det ER jo en forskjell, ihvertfall så lenge dere ikke er gift. Da er dere jo famile, liksom.

 

Dusten her er jo typen din, som kunne avverget hele problemet (ved å ikke ta din datter med på turen)

Skrevet

Signerer Vilde, den stakkars tanta er vel egentlig ganske uskyldig i det hele ... det er nok samboeren og du HI som trenger å finne ut av ting.

Skrevet

Oj da..

 

Skal tro om dere hadde ment de samme om det var dere selv som sto i denne situasjonen her!!??

 

Har dere bio og stebarn montro??

 

Jeg er av den oppfatning at enten ALLE barna eller INGEN!!!

 

Alle voksne personer med noe vett i hodet hadde tenkt litt lenger enn det der altså,og visst de absolutt skulle tatt med det "biologiske" tantebarnet/ barnebarnet alene så kunne de ha gjort de når ho var hos sin mor eller gjort det når ikke din datter var tilstede!!OG når de allerede hadde med seg 4 barn så er ikke ei til så mye om og men!!At de har samvittighet til noe slikt..

 

Og svarene du har fått vil jeg si viser hvor egosentriske folk i dag er,tenker bare på seg selv!!HHvor er medfølelsen og empatien til folk blitt av i dagens samfunn??

 

At de ikke noen tenkte på det der når de så din datter også var med på bilturen dit skjønner ikke jeg!!

 

Att de går ann ...Blir fryktelig provosert at de faktisk er såå mange som synes dette her var en ok oppførsel jeg??!!!

 

Da må dere som mener de er forståelig at de vil gjøre forskjell pga det ikke er blodsbånd mellom de, også forstå og respektere stemødre som gjør forskjell nettopp pga det ikke er "biologiske ungen" til stemoren!!Det går faktisk ut på det samme!!

 

ALLE eller ingen!!

Skrevet

Vi har en innfløkt familiesituasjon på mange måter, men jeg mener det er flere måter å løse en konflikt på enn å bli forbanna på ei tante som vil tilbringe tid med sin tanteunge og der faren har sagt ja. Det er jo klekkende likgyldig hva de skal gjøre. Og en kan altfor enkelt snu argumentet ditt og si at du står for nær situasjonen og er så fast bestemt på hva som er riktig fordi du deler HI følelser. Det blir jo bare komisk å argumentere med manglende empati. Det var også far som valte å ta henne med dit, og dette er noe en må snakke om på forhånd. Å kreve at det er alle eller ingen er urimelig, og voksne mennesker klarer å finne en balanse og det finnes også voksne i lignende situasjoner som ser at alenetid er en ok ting.

Skrevet

Jeg er tante til søsteren min sin sønn og "tante" til sønnen til min svoger...altså sønnen til mannen til søsteren min (phu).

De er litt eldre da, men om begge guttene var hos min søster og mannen samtidig og jeg jeg ville finne på noe med min biologiske nevø så hadde jeg tatt med stenevøen også ja, hadde ikke vurdert å ikke ha ham med

Skrevet

Jeg er visst en av de få som er enig med deg, HI.

Ville nok ikke sagt noe til tanta, men følt det samme som deg.

Og ville helt klart spurt hva samboeren din tenkte/ikke tenkte på?

Skrevet

Heia dinosaursworld, det er mangel på tanter som deg i samfunnet!!!

 

Syntes hi her kan ta med seg sin egen datter til dette lekelandet om 14 dager jeg :-) Hvertfall ville jeg gjort det selv.

 

Jeg er ingen stemor, men min mann er stefar for mine to eldste barn.

Den gangen vi blei sammen, og han var faktisk med på det valget, respekterte hans foreldre sin sønns valg, og tok i mot mine barn på lik linje med sine bio barnebarn som eterhvert er kommet.

 

Er det ingen som tenker på at barna etterhvert vil se på seg selv som "søsken" og vil reagere på slik forskjellebehandlig.

 

 

Og til dere som mener at stebarn har sin "egen familie" på andre siden og får sitt der. Hallo, det er barna vi tenker på, er det ikke?

 

Sånn som det er her vil "våre" barn aldri se hva "mine" barn får, og opplever på farssiden. Men "mine" barn som er sammen med "våre" barn vil jo hele tiden se hva "våre" barn får. Skjønner?

Skrevet

Jeg er også helt enig med deg. Dette var forskjellsbehandling. Saken hadde vært en helt annen om hun og tantebarnet skulle i lekeland alene fordi hun skjelden ser henne eller noe sånt og hadde lyst på litt alenetid. Men så lenge det var flere voksne og barn med kan jeg ikke forstå hvorfor de ikke kunne ta med di datter og. Godt hun er såpass liten hun ikke helt skjønner det enda.

Skrevet

Etter mye greier med venner og familie i mange år så her jeg kommet fram til at blod er tjukkere enn vann uansett hvordan men vrir og vender på det..

 

Så bit det i deg.. Neste gang er det gjerne din datter som skal på tur med sin tante eller etc..

Skrevet

Hvordan formulerte du deg i sms-en du sendte da? Kan hende at du reagerte litt for krast i forhold til hvordan tanta og samboeren din følte om dette. Som man ser så spurte jo ikke tanta om din jente, samboeren (altså hennes egen stefar) spurte heller ikke om hun kunne bli med, og du spurte ikke hva Sandra skulle gjøre. For deg hadde det altså ikke vært en forskjellsbehandling at din datter ikke var invitert på besøk hos stefarens familie, men så vil du spy av hele greia fordi det var snakk om at dattera di ikke ble spurt om å være med til lekeland. Hvorfor er det så stor forskjell på det?

 

Med tanke på at din datter er hos deg og samboeren din hele tida, og hun sikkert ser på ham som pappa, og han er jo ordentlig stefar til henne, så burde hun vært inkludert på lik linje i hans familie som det Sandra er. På en annen side så kan jo familien hans treffe din datter når som helst, men Sandra bare av og til, så de tenkte kanskje bare på Sandra nå i dag.

 

Jeg hadde i alle fall inkludert min brors stedatter på sånne ting, og det mener jeg denne familien også burde ha gjort!

Skrevet

Jeg skjønner at du er skuffet, men så er det dette med hvordan man skal reagere. Å ta det med sinne og forbannelse er ingen god løsning, for det er jo hyggelig å være venner senere også!

Når ungene er 2 år, så skjønner de ikke at de er ulikt behandlet, så istedet for å ødelegge en flott tanteettermiddag, så hadde jeg ved en god anledning snakket om dette med likhetsprinsippet dere kjører, alle eller ingen- og sagt at det er på tide å diskueter dette nå, og at dere håper familien tar hensyn til deres ønsker.

Jeg er oppi sånne situasjoner stadig vekk, men jeg forsøker å holde meg i skinnet, og la foruften råde. For å snakke om slikt når man er sint fører skjeldent noe godt med seg.

Skrevet

Med den ideologien - at det bare er likt som er godt nok - så vet

jeg om mange elendige foreldre og familier... jeg har to biologiske barn, ingen ste av hverken det ene eller andre slaget, men det er da helt vanlig å ta med den ene på noe, og ikke den andre, eller at bestefar/tante osv, har med den ene på tur, og den andre en annen gang.

 

Lær barna dine å takle at verden ikke er millimeterrettferdig, ikke lær dem at det er ok å gå av skaftet for en slik ting, og sende stygge meldinger til andre mennesker. Modellæring er viktig å være bevisst på, og det tror jeg ikke du var i dette tilfellet, og om du var det, så ønsker jeg deg et hav av tålmodighet om et par år når du har barn som flyr i taket for hver ting som ikke er heeeeelt lik...

Skrevet

Jeg er enig med HI her, jeg. Skjønner at det er mange sider av denne saken og det kan bli mye hvis om atte ditt og hvis om atte datt. Men saken er jo at disse to jentene trolig kommer til å se på hverandre som søstre, de er såpass små, og foreldrene har også et felles barn som er begges bror. Trolig tenker ikke jenta til HI så mye på dette nå, men hva skjer når de blir større? Hva skjer når lillebror blir stor nok til å være med på lekeland, skal da mannens biobarn få være med, men ikke jenta til HI?

 

Jeg har selv en gutt på 1,5 år. Jeg er ikke sammen med barnefar, men har fått meg ny kjæreste. Vi har ikke vært sammen så lenge, men jeg merker allerede at hans familie tar utrolig godt imot gutten min. De behandler ham på lik linje som min kjærestes tantebarn, går turer med ham, leker med ham, og er generelt utrolig inkluderende. Det har utrolig mye å si for meg som mor, og for mitt forhold til hans familie. Det sa jeg også til kjæresten min tidlig, at det var noe som var veldig avgjørende for forholdet mitt med ham. Jeg vil ikke at gutten min skal føle at han har en "unormal" familie med forskjellbehandling og eksludering. Selvfølgelig kan ikke livet alltid være rettferdig, men jeg synes det er viktig at vi som voksne legger grunnlaget for et naturlig og normalt familieforhold som mulig.

 

Jeg synes også HIs samboer oppførte seg dårlig i denne situasjonen. Han burde han tenkt på HIs datter da hans søster ringte, og ikke sagt ja før han hadde forhørt seg om muligheten for at også den andre jenta kunne være med. Dere bør kanskje sette dere ned og snakke litt om hvordan dere vil løse dette hvis det skal oppstå flere slike situasjoner. Det er det jo stor sannsynlighet for at det gjør, særlig når deres felles barn blir større.

Skrevet

Ja det var litt av en PANG-reaksjon?!

 

Fra HI sin side altsaa.

 

Og i tillegg si "Hvis de spör om aa passe gutten vaar igjen kommer jeg til aa si nei!" er rett og slett barnslig.

 

Eller skal du kanskje si "Ja dere kan passe ham men da maa dere ogsaa passe paa jenta mi for her skal alle vaere sammen til en hver tid."

Skrevet

Søsteren til din sambo må jo få lov å ha samvær med tantebarnet sitt uten å måtte ta annsvar for flere barn samtidig??

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...