Hva har man krav på som alenemor?

[Anonym bruker]

Lurer fordi jeg vurderer å gå fra samboeren min etter 7år sammen. Han er snill og grei, men vi har mistet gnisten. Vi har en baby på 5uker, det er kun jeg som tar meg av henne uansett så sånnsett skal jeg klare meg fint. Han var superdaddy første to ukene, men så mistet han helt interessen når han begynte på jobb igjen.

 

Merker jeg er kjempe sliten, og lei av å må mase på han ved siden av å ta meg av babyen 24/7.

 

Det er komunikasjonsproblemer, det er ikke til å komme fra. Men det går nok ikke ann å rette opp i her hos oss. Dette har vært problemet veldig lenge, men i perioder har vi det kjempe fint å dermed har jeg hatt håpet oppe. Nå om ikke lenge orker jeg ikke mer.

 

Hvordan skal jeg isåfall klare meg økonimisk som alenemor? Hvis det blir til at jeg flytter, så ønsker jeg å flytte tilbake til hjemstedet mitt, som ligger på andre siden av landet, hvordan blir det i forhold til far?

[Anonym bruker]

bestill en time hos saksbehandleren din på nav. Han/hun kan helt sikkert hjelpe deg.

[Anonym bruker]

Du har krav på altfor mye desverre.. Det er lukrativt pengemessig å være alenemor. En hel ekstra lønn i måneden hadde ikke vært å forakte.

[Anonym bruker]

Herregud, håper dette er en spøk HI. Er du helt tulling ?

 

Er du klar over at slik er det å være mor. Barnet er langt mer avhengig og tilknyttet mora i starten. Mannen din jobber, det er jo hardt nok i seg selv. Mange fedre er også usikre og redd i starten men det går over.

 

Det som du skriver her er jo helt normalt for en familie.

 

Virker som du bare hadde lyst på en unge, få alle til å synes så synd på deg, og så loppe til deg alt av penger. Faen så ekkel du er!

[Anonym bruker]

15:23: "Virker som du bare hadde lyst på en unge, få alle til å synes så synd på deg, og så loppe til deg alt av penger." Hva skal det bety?

 

Lurte spesiellt på det med "loppe til seg alt av penger". Hadde jeg bare hatt lyst på en unge hadde jeg vel ikke vært sammen med fyren i 7år før vi var klar for barn sammen?

 

Min samboer har ikke en hard jobb, så han skulle vært fint i stand til å skifte en bleie eller to når han kom hjem.

 

For å gi litt mer detaljer. Så spurte svigefar om vi ville komme en liten tur idag. Jeg er kjempe sliten å har vondt i hodet (vi har også vært der mye i det siste) så jeg takket nei å sa jeg måtte hvile litt etter mye jobb med babyen i varmen siste dagene. Men sa at han måtte gjerne ta med babyen ned en tur, flasken tar h*n å det er morsmelk i kjøleskapet. Men han NEKTER å reise uten meg, å laget et helvette her hjemme idag pga det, det er han som står å skriker, jeg forholder meg helt rolig. Takk for en herlig søndag! Det er akkurat dette jeg ønsker å komme meg vekk fra.

 

HI

[Anonym bruker]

Har dyttet opp en tråd for deg med nesten all info du tenger på aleneforeldre-debatten.

[Anonym bruker]

For å svare på det du spør om får du overgangs stønad fram til ungen er tre år tror jeg det er. Også får du barnetrygd for en unge mer. Og når den tid kommer får du stønad til barnetilsyn.

Men jeg lurer på at du kanskje er litt overveldet over det å bli mor, og kanskje har en begynnende depresjon.

Kanskje det er lurt å se tiden litt ann, kanskje det går seg til. Det er en stor omveltning å bli foreldre.

[Anonym bruker]

Til 15:56: Takk det var en nyttig tråd! Da fikk jeg svarene på det jeg lurte på!

 

Til 15:58: Ja tanken har slått meg, ser dette litt an uansett, men er ikke noe jeg orker å leve i flere år fremover. Med tanke på babyen også. Far MÅ skjerpe seg, h*n kan ikke vokse opp med en som lager så rabalder over småting og ikke skjønner at jeg kan være sliten. Takk:)

 

HI

[Anonym bruker]

Faen ikke rart han lager rabalder så nærtakende og irritabel som du er. Virker som alt han gjør er galt i dine øyne. Du trenger nok dessverre psykolog. Du virker skikelig ustabil.

 

Hjelp han skifter ikke bleie, uææææ, han gjør ingenting.

Spør om han ikke kan hjelpe til vel? Si du er trøtt. Og trenger hjelp. Menn er ofte litt enkle og forstår ikke at vi trenger hjelp, de må bli fortalt det.

 

Men prøv å få hjelp av psykolog. Virker som du trenger det bigtime.