Hive ut gubben eller katten???

[Anonym bruker]

Samboeren min klager over kattene hele tiden! Blir så lei av den masingen og klagingen hans!

 

Det er barna sine katter og de elsker det kattene veldig høyt!

 

Men litt lyd blir det jo med katter i hus;o) De mjauer, klatrer, river ned noe osv.....

 

Og gubben klager hver dag!! Hva mener han jeg skal gjøre....hive ut kattene for hans skyld???

 

Barna mine kommer alltid først uansett!! Og kattene er som sagt barna sine.....så kattene blir! Hmm....kaste ut gubben da??

Han er selvsagt da ikke barnas far;o)

 

Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre....men er så lei av klagingen hans! Og det strekker seg lengre enn til kattene også!

 

Han klager over barna som lager mye lyd på badet....når de lukker dører, prater......ja en hver lyd er plagsom når han skal sove!!

 

Også har han vondt!! Hver dag...et eller annet sted.....hypokonder???

 

Blir sånne menn bedre?? Eller vil ting bare bli verre?? Vi får nå se hvor lenge han har tak over hodet.......

 

Hadde dere kastet ut gubben eller katten?

[Anonym bruker]

Folk som ikke vet konsekvenser av å få seg dyr, burde aldri fått dyr.

Stakkars katter!

[Anonym bruker]

I dette tilfellet hadde jeg nok kastet ut gubben! Særlig hvis han klager på ungene også!

[Gjest]

Gubben. Katter er søte, menn som klager hele tiden og syter er ikke det.

[Gunn og Gutta]

Det er ofte en samenheng mellom gubber som ikke liker dyr og gubber som ikke er så begeistret for barn......hva blir det neste han begyner å gnåle om, hvis han ikke har kattene å gnåle om lenger?

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Enig med kaklehøna..

[Anonym bruker]

Mannen må gå! Eller han får slutte å klage. Hans valg.

[Gjest]

I og med at du i det hele tatt vurderer å kaste ut gubben i stede for katten (sett at du er seriøs nå) så sier det seg vel selv hvem du bør kaste ut? ;-) Man er jammen ikke mye glad i et menneske om man er villig til å i det hele tatt vurdere å velge et dyr foran det mennekset.

[Anonym bruker]

Stemmer for ingen av delene. Du skal "bare" forklare karen at også kattene har borett i huset, at avgjørelsen er endelig og han bare kan innfinne seg med det med det samme. Og så lukke ørene for all klaging (på katter så vel som støy, i den grad klagingen ikke er BERETTIGET, også barn kan vise hensyn når noen, pga skiftarbeid f eks MÅ sove!) og la ham klage "til veggen" til han blir lei. For den som ikke får respons på klaging slutter før eller siden å klage. Enten fordi de gir opp eller fordi de finner noen noen andre å klage til som GIR respons.

 

Selvsagt skal både du og barna vise hensyn ved f eks ikke å "kaste" en katt opp i fanget til en som misliker katter. Enten det er partneren eller gjester. Og ingen katter behøver være inne alltid. Har de et aktivt og godt uteliv, blir de roligere inne enn om de bare er inne.

 

Men kattene har tydeligvis lært seg å eksistere sammen med partneren. Da får partneren også lære seg å eksistere med kattene. Selv om verken katt eller partner behøver å nære varme følelser for "motparten"!

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen:o)

 

For det første jobber han ikke skift, men står opp noe senere enn barna og meg. Han har fri kun på søndager da han driver for seg selv og jobber mye. Kattene er ute hele dagen og koser seg:o) De har det veldig godt fordi de skjønner jo ikke at han misliker dem;o)

 

Men når det er sagt så fikk vi kattene når han var bortreist og hadde ingenting å si....og ja det er jo dårlig gjort! Men nå er da kattene her og klarer han ikke de lydene fra dem får han bare flytte!

 

Barna hadde blitt knust hvis jeg sa at kattene måttte flytte fordi min samboer ikke orket mer!

 

Og jeg nekter å knuse hjertene til barna mine.....heller da mitt eget hjerte!

 

Når han er i godt humør er han verdens søteste mann:o) Da tuller han og tøyser med barna og vi koser oss sammen:o)

 

Han sier aldri noe om kattene når barna er tilstede, men det er jeg som får høre det om morgenen eller natten hvis en katt mjauer og vil inn eller ut!

 

Jeg er nå veldig glad i denne mannen da, men noen ganger er ikke kjærligheten nok.....

[Anonym bruker]

Kan ikke forstå at du virkelig påstår at du er så glad i denne mannen. Da hadde du ikke vurdert å kaste ham ut bare fordi du blir lei av litt masing på katter - som du selv sier han ikke har fått være med på å velge inn i huset selv. Er dere samboere så er dere samboere, og tar valg sammen. Og er du virkelig glad i ham vurderer du ikke kattene foran mannen, selv om barna er aldri så glade i dem.

Kaster du ham ut for det så ikke vurder å finne deg noen ny mann. For mannens skyld. Bruk-og-kast-metoden funker dårlig i forhold til samboerskap. Og jeg vil jo håpe at barna blir mer lei seg om han drar enn om kattene drar?

[Miztery]

Dårlig gjort å anskaffe seg et/flere dyr som ikke alle i familien vil ha. Jeg og datteren min ønsker oss en katt til, men samboer(og far til ungen) sier nei.. Så da respekterer vi selvfølgelig det!

 

Elsker du mannen din? Jeg mener, siden du vurderer å hive ham ut for et par katter?

[Anonym bruker]

Dette går fint, HI, og du kan beholde begge deler. Du må bare lære deg selv å ignorere klaginge. Ikke KOMMENTER den, det er en oppfordring til å klage videre, IGNORER den, "klagete folk" klager så lenge noen hører etter, ikke så lenge noen er enig! Men å klage til veggen blir lite givende i lengden.

 

Ellers er det jo rimelig, dersom "jobber mye" også betyr "jobber seint på kvelden" at både du og barna gjør deres beste for å unngå at kattene er urolige til han har våknet. Og det betyr kanskje at barna må la være "å kose" med pus akkurat da. For en katt som blir kost med lager jo ofte mer "støy" enn en som blir "oversett" akkurat da.

 

Men vær du sikker på at kattene vet hvem de ikke er populære hos. Uten at de bryr seg om det! For katten er et selvstendig dyr, og den oppsøker deres selskap kun i den grad den selv ser på dette som nyttig. Så lenge den får husly, mat og "passe" med kos (hva som er "passe" varierer fra rase til rase og individ til individ, akkurat som hos oss). Og har en annen "mer passende blanding" av dette å tilby Mons er du snart katteløs. Men så lenge den får alt den ønsker seg hos dere, er det ingen grunn til flytte på seg.

 

Nei, kjærligheten er nok til å klare dette, om er KJÆRLIGHET vi snakker om. Hos deg og hos din partner. Men at noen ALLTID skal ha noe å klage på er dessvere bare et faktum, uten at du trenger bære bensin til slike bål (altså IGNORER klagingen). Og så lenge din partner er en av disse, skal du bare være glad så lenge han ikke klager på verre ting enn katten!

 

Så "bare" lær deg å lukke ørene og ikke ta klagingen personlig!

 

 

[Anonym bruker]

For å si det på en LITT annen måte, HI : Hva med å lære kattene "vett" ? Altså venne dem av med å klatre og rive ned ting hele tiden? Ved å ta dem vekk fra de situasjonene der? Du vet, akkurat som med unger? Jeg har faktisk hatt katter rundt meg i 20 år, og INGEN av mine dyr har noen gang prøvd å rasere huset slik som det høres ut som at dine katter gjør. Og hvis de gjør det gang på gang, ta dem i nakken slik som kattemor gjør. Det har de ikke vondt av!

 

Så ikke kast ut mannen, oppdra dyra dine i stedet!

[Anonym bruker]

Vi har verdens beste katt på 6 år som vi elsker. MEN jeg kan faktisk bli forbanna hvis han går og rauter om natta. Hvem blir ikke sint når de blir forstyrra i søvnen sin?? Katten vår får ikke lov å gå på bordet osv, og det går fint an å lære dem det Han forstår "Nei". Han er ute hele natten, sånn at han slipper å "plage" oss. Kattene er jo nattdyr, og da skal de være ute om natten og jakte Ha dem inne mens han er på jobb da.

Han blir sikkert gla di dem til slutt. Ungkatter er jo ekstra plagsomme.

Og barn kan faktisk også være plagsomme, samme hvor mye du elsker dem. Og det at det ikke er hans barn, gjør vel kanskje at han blir bittelitt mer irritert på dem enn det du gjør? Og kanskje du er litt ekstra følsom nettopp fordi det ikke er hans barn??

Si til mannen din at du skal prøve å sette litt grenser for kattene, og be om at han skal slutte og klage. Dere må tross alt gjøre det beste ut av situasjonen sånn som den er