Økonomi

[Anonym bruker]

Hei!

Lurer litt på hvordan dere har ordnet familieøkonomien.

Vi har ett felles barn og han har to særkullsbarn. Vi har felles lønnskonto og fra denne går alle utgifter inkl. barnebidrag til hans to barn. Jeg tjener litt mer enn ham, men vi har begge gode inntekter.

En venninne mente jeg kanskje var litt vel generøs eller naiv som ikke lot mannen betale for sine egne barn selv.

Jeg vurderte en periode i det minste å sette av like mye som vi betaler i barnebidrag inn på konto til vårt felles barn. Men da vil familieøkonomien bli litt tranger for alle parter, inkl fellesbarnet så jeg slo det fra meg.

Familieøkonomien blir jo generelt automatisk trangere når en er såpass mange. Det være seg huset (det er såpass stor aldersforskjell at de må ha hvert sitt rom), bil og evt. hytte/båt og feriereiser. Og så er det alle utgifter utenom barnebidraget som naturlig følger når far og biomor deler på ekstra utgifter.

Hadde ikke hans barn hatt egen mor og morsfamilie så hadde jeg vel ikke tenkt så mye over det. Men jeg føler av og til at jeg "tar" fra mine barns arv når jeg betaler såpass mye til "storfamilien". Min manns barn har jo egen far og mor som skal sørge for dem. Kanskje dette bare er tåpelige tanker. Men hadde jeg visst hva jeg gikk til mht at han har to barn med sin eks og alt det fører med seg så tviler jeg på at jeg hadde sittet her i dag. Det er vel også med på å gjøre "økonomisaken" til litt mer enn det kanskje burde være.

Hva gjør dere andre? Har dere felles økonimi, deler dere på alle utgifter?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Vi har hver vår lønnskonto. Når vi får lønning betaler han inn halvparten av alle utgiftene, og jeg betaler inn andre halvparten. I disse utgiftene er det alt som er felles, huslån, strøm, forsikringer, og alt som hører huset til. Barnehage utgifter for fellesbarna, telefon, internet, tv, veiavgifter til bilene. Alt som vi er enige om at vi skal ha.

 

Så har han en konto han betaler inn barenbidrag på, samt en månedlig sum til samværsutgifter, billetter for hans barn, eller ekstra ting de måtte trenge. Mora deres har bankkortet til denne kontoen. Han har nettbanken.

 

Det som står igejn på lønnskontoene våre disponerer vi selv, jeg fyller bensin på min bil, og han fyller bensin på sin bil. Han bruker betraktelig mye mer enn meg på reiser til og fra jobb. Så betaler vi begge mat, det gjevner seg nogenlunde ut. Det hender vel at jeg går mest på butikken, men da låner jeg bare hans kort om det blir veldig skeivt.

Vi bruker også av våre egne kontoer til å kjøpe klær til oss selv og fellesbarna.

Jeg bruker nok mer penger på meg selv, men han bruker jo en del ekstra på særkullsbarna sine, når det er ting de vil ha.

 

Jeg bidrar nok over min del av fellesutgiftene, ettersom vi deler med halvparten hver, og ikke prosentvis etter inntekt. Det er jo som du sier også en økt kostnad med å være flere, his, bil, ferier, mat, volumet av alle utgiftene blir temmelig betydelige, det tar vi heller ikke inn i reknestykket. Men jeg synest vel egentlig at han burde betale si en 60-70 % av alle fellesutgiftene pga dette.

 

Det er vel også jeg som bruker mest penger på klær og utstyr til barna våre, og det er nok jeg som bruker mest penger på utstyr til huset, og også på vedlikehold. Så jeg ser det nok slik at jeg er den som yter mest for fellesskapet, tiltross for at jeg tjener minst.

 

Jeg synest nok at det er litt surt av og til, det jeg har til overs blir som regel brukt på hus og hjem og ikke minst hage. Det er min innsats som gjør at hjemmet vårt er så fantastisk som det er. Det er jeg som lager det fint rundt oss med gardiner, puter, møbler, alt som gjør det trivelig. Tiltross for at vi eier huset sammen er det jeg som tar kostanden med mer varige tiltak, som faktisk øker verdien på boligen, jeg kjøpte i vinter ny ovn, jeg har betalt for forlegningsstein til spisekrok i hagen, nye gulvhar jeg kostet og tatt stor del av jobben med.

 

Når han har ekstra penger så bruker han det ofte på særkullsbarna, de skal jo alltid noe, og de har lyst på så mye. Han bruker også veldig mye tid på dem, som gjør at han ikke kanhjelpe til med arbeidsinnsats heller.

 

Men det er forsåvidt greit å gjøre det slik dele halvparten likt, men da liker jeg at han ikke legger seg borti om jeg kjøper en dyr jakke, unner meg den frisøren jeg vil etc. Han har prøvd seg med å bli sur fordi jeg ikke spytta i til en tur dattera skulle på, men det gjør han ikke igjen.

Det er han som har økonomisk ansvar for fem unger, jeg har bare økonomisk ansvar for to, det må han ta konsekvensen av.

[Anonym bruker]

Du trenger jo ikke spare til barnet blir 18, det du setter av. Du kan jo bruke av de pengene både til ekstra god mat, kafe besøk, klær og leker, besøk i svømmehallen, helgeturer, dyrepark, eller andre hyggelige ting, som dere kan gjøre når stebarna er hos moren sin.

Da blir det tilsvarende trangt for alle når stebarna er på besøk, og så blir det tilsvarende luksus for alle når de er i sine faste hjem, utenfor samværs tiden. Da får jo fellesbarnet en tilsvarende fin økonomisk overskudds oppvekst som stebarna.

Jeg hadde aldri gått med på det opplegget du beskriver. Du tapper økonomien din, uten å få noe igjen for det. Du kunne jo heller investert det i ditt/dine egne barn. Om dere nå bare har ett kan jo det muligens forandre seg. Det er de biologiske foreldrene sitt ansvar å fostre opp sine egne barn.