Please, please svar- gravid igjen- vil skille meg

[Anonym bruker]

Dette er virkelig en ganske messy situasjon, som jeg på mange måter har forårsaket selv..

 

-Jeg er gift med en mann som ganske sikkert ville fått psykopat diagnose. Vi fikk vårt første barn veldig fort,og jeg følte meg veldig stuck med han. Han er noen ganger voldelig, generelt mye ekkel og manipulerende, rett og slett en veldig dårlig kjæreste. Han er for det meste en god far men skriker noen ganger både til meg og barnet.

 

-Vi kan ha veldig gode perioder, han kan være sjarmerende, morsom, snill. Eller kjempeslem. I en lenger god periode nå etter jul har han snakket veldig mye om å få et barn til. Han sier at vi er bare en familie hvis vi har to barn, at jeg er kjempeego som ikke vil gi vårt barn et søsken tett i alder. Ihvertfall, vi dro på en veldig fin ferie sammen, han oppførte seg helt normalt hele tiden, og jeg er så dum at jeg tror på at han kan 'bli' sånn permanent. På denne ferien ble jeg gravid og er nå 11 uker på vei.

 

-Kjenner at jeg begynner å glede meg til ny baby og alt det der. Siden vi har vært hjemme igjen har mannen min vært verre en vanlig, bare skriker til meg og sier at dette nye barnet er den største feilen han noensinne har gjort, at han vil jeg skal ta abort, etc.

 

-Jeg vil gjerne ha dette barnet, men jeg kjenner at jeg virkelig ikke vil være sammen med han lenger. Jeg elsker han ikke, jeg er lei av å bli behandlet som dritt. Men syntes det på en måte er flaut å skulle bli singel mens jeg er gravid etc. Og jeg er redd for at ingen andre skal noen gang villle ha meg når jeg er singel og har to barn. (Mener selvfølgelig ikke at jeg skal begynne å date nå, altså... men jeg mener om et par år)

 

Jeg trenger litt råd, føler meg så psyket ut av han over lengre tid.

[Anonym bruker]

Det med å være alene med 2 barn er ikke noen krise sånn kjærestemessig sett:)

 

Og jeg ble alene som gravid. Ingen som sa noe på det.

 

Og en ting til; er det bedre å være i forholdet, enn å være litt "flau" og få det bedre ved å gå?

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg vet det høres teit ut at jeg syntes det flaut. Det er så mange ting som gjør der- begge våre familier er veldig 'fine' på ting- alt skal liksom være så ordnet, og mange sier de er så misunnelige på min 'perfekte' familie. Vet det kommer til å bli så mye snakk.

 

Finansielt er det også vanskelig- han har masse penger, det har ikke jeg. Og han kommer til å gjøre absolutt alt han kan for å gjøre alt så jævlig som mulig...

 

HI

[Anonym bruker]

Økonomisk vil du nok klare deg, om du har hovedomsorgen for barna. Det er mest sannsynlig at du vil ha, siden du nå er gravid.

 

Her er en link til hva du kan ha rett på som enslig forsørger:

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/136896000

 

Du finner også en del på NAV sine sider:)

 

Ikke bry deg så mye om hva andre mener og tenker. Det er du som lever din hverdag, ikke de.

[Anonym bruker]

Det siste du skal tenke på at det er flaut. Du må holde fokus på dine to barn, og hjemmesituasjonen er ikke holdbar om far er ustabil og roper til både deg og barnet. Det blir ikke bedre når barna blir eldre, og de lærer at det er ok at voksne oppfører seg sånn og at det er ok å behandle en kvinne på den måten.

 

Du skriver ikke noe om at han får behandling eller hjelp, og det er første skritt. Flytt ut, og be om seperasjon. Krev at han søker hjelp for opp og nedturer, og fortell han at det er uholdbart for deg og barna å leve med han slik situasjonen er nå. Det er jo ikke så lenge siden du trodde han hadde endret seg permanent, og kanskje med hjelp og medisiner blir han den du har valgt å få to barn med. Du må ha en klar plan for hva du og barna skal gjøre når du forteller han det t.d. bosted, inntekt, støtte, avlasting, en oversikt over hvor han kan søke hjelp, og time å familievernkontoret osv.

 

Din mann høres ut som min manisk depressive bror med sine opp og nedturer. Det blir stort sett alltid verre med årene, selv med medisin. Det er viktig å fokusere på de gode periodene, men å leve sammen er ofte vanskelig og vi bebreider ikke min svigerinne for å ikke bo sammen med min bror lenger.

[Anonym bruker]

Dersom du ikke går fra ham nå, skal du da leve sammen med ham til dere blir gamle?

Det tror jeg ikke du orker. Og skal barna dine vokse opp og tro at det er normalt at far behandler mor slik?

Et ganske typisk trekk hos psykopater er at de knytter veldig nære bånd ekstremt fort. Gjerne at jenta blir gravid for å binde henne til forholdet.

 

Jeg håpr at du klarer å komme deg ut av dette forholdet som tydelig er mest negativt for deg. Kanskje du synes det er flaut å bli singel som graid, men er ikke det tross alt bedre enn å finne seg i slik behandlig og kanskje miste all selvtillit til slutt?

Tror nok ikke at andre vil dømme deg for dette. SElv om du ikke forteller alle grunnen til at du valgte å gå fra han, vet iallefall du at du har gjort det rette.

 

Lykke til med alt sammen. Og gled deg til barnet du:)

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg føler med deg i en meget vanskelig situasjon! Og kan også forstå at du synes det er "flaut" å bli alene når du er gravid.

 

Jeg har erfaring me då være i forhold med en psyko, men gudskjelov uten barn.... så jeg føler med deg.

 

Mitt råd er å komme seg bort så fort som mulig mens din største er så liten at han/hun ikke husker så mye av hvordan dere to hadde det! Benytt sjansen når han kommer med "den største feilen.." etc Da sier du at det er uaktuelt å være sammen med en som mener det, og du drar!

 

Tenk på hensynet til dine barn!!! Når mamma ikke har det bra og de ser at dere to ikke har det bra sammen og behandler hverandre dårlig(han legger føringene), men uansett så lærer barna noe om hvordan det er "normalt" å behandle de nærmeste. Noe som jeg vil tro du ikke synes er særlig gunstig!!

 

Ja, det blir tungt og det blir vanskelig, men du kommer så til de grader å vokse på avgjørelsen!!! Du må bare bestemme deg og ha noen du kan støtte deg til og motveres av når du kjenner at du vil tilbake og han spiller alle de "gode kortene" sine!! Han vil ALDRI endre seg!!! Det vil koste han så sykt mye, og det er uansett noe han må gjøre alene og for seg selv. Han kan ikke motiveres av at du sier det, han må ta initiativet og ansvaret selv, og så får dere heller prøve om 5 år om han har klart det, og når han har vært stabil lenge...Skjer nok ikke.

 

Kanskje kan det være at dere to sammen ogsåer en dårlig match? dere gjør hverandre dårligere enn dere er/kan være sammen med rette personen.

 

Å finne seg noen når du har to barn, er ikke noe å bekymre seg for, tror jeg. Det begynner å bli så mange i samme situasjon at det er nesten bare en fordel....

 

STIKK SÅ FORT DU KAN, ALLIERE DEG MED NOEN SOM KAN STØTTE DEG OG EVT SNAKKE MED HAN SLIK AT DU IKKE TRENGER Å HA SÆRLIG KONTAKT MED HAN OG RISIKERE Å BLI SMIGRET!!!1

 

Stå på

Du klarer dette- og det er så mye bedre å gjøre dette nå, og ikke vente til barnet kommer! Nå har du såpass tid til å klare å organisere ditt "nye" liv og legge til rette for når babyen kommer. Når den kommer så blir det nok vanskeligere å gå- det er dobbelt så mye av alt da!

[Anonym bruker]

Reis fra han. Nå mens du enda har ork og form til det. Er ikke gøy å flytte rundt terminen! Han kommer nok ikke til å forandre personlighet "bare" fordi dere får en baby til.

 

Flytt fra han og KOS deg med graviditeten og ditt første barn. Allier der med familie og venner så du er "beredt" når han kommer gråtende og rasende for å dra deg med hjem igjen.

 

og du skal IKKE føle at det er flaut å bli singel mens du er gravid. Det er det mange som blir, og det går helt fint det også:-)