Bos oppvåkning 40 min etter legging - han er rett og slett redd :\

[FruTB]

I går la jeg meg i sengen ved siden av Bo etter at han hadde "sovnet for natten", slik at jeg skulle være klar med smokk/pupp/kos/fang FØR han begynte å gråte sånn ...

Vel, jeg fikk jo med meg hvordan denne oppvåkningen skjer, og det virker rett og slett som om han er redd - ikke sint som jeg tidligere har sagt.

 

Han våkner i det han snur seg fra siden til ryggen, sperrer opp øynene, titter seg rundt i rommet med STORE og redde øyne, også setter han i et kjempevræl!

 

Det _kan_ jo være at han tenker "ånei, nå ligger jeg her og må sove når jeg egentlig vil ut i stua å leke med mamma og pappa", men jeg synes mest av alt han virker redd. Får det egentlig ikke til å stemme siden han ikke er redd når han våkner senere i løpet av natten eller på morgenen.

 

Er det noen som har opplevd det samme? Tips? Lurer litt på å feste en koselig uro over sengen, som han kjenner igjen og ser med en gang han våkner - istedet for den kjedelige og hvite sprinkelbeskytteren...

[Gjest yrild]

Hei :-)

 

Nå klarer ikke jeg å huske hvor gammel Bo (som ikke heter bo) er, men vi har det likt med lillemann på 6 1/2 mnd. Tror han lærer så mye for tiden og bearbeider alt i søvne, i tillegg til at han binder seg voldsomt til oss for tiden og distanserer seg fra fremmede.

 

Men stumpen vår har i tillegg problemer med å sovne igjen etterpå... (nytt og ikke morsomt...)

 

Vi finner vel ut av det!?

[FruTB]

Bo (som heter noe helt annet, ja ) er 8 mnd om 2 dager.

 

Ja, han lærer jo veldig mye fortiden - krabber og reiser seg opp og ikke minst, er mye ute og snakker med mange mennesker og babyer hver eneste dag. Også er det jo VARMT. Og ja, han knytter seg enormt til oss fortiden - krabber etter meg i enormfart dersom jeg skulle være så slem å gå inn på kjøkkenet når han er i stua ...

 

Så ja, mye som spiller inn sikkert, men det er jo forferdelig for ham å skulle våkne å være så redd hver kveld.

 

Godt å høre at det er flere Hjelper faktisk veldig mye!

 

Ja, vi satser på at det er en fase (har jo bare vart i 1 uke)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Her går søvnfasene i 30 min intervaller- først en halvtime dyp søvn, og deretter en halvtime lett søvn osv osv. Når hun skifter fra dyp til lett søvn etter en halvtime, kan hun av og til våkne litt opp (sperrer opp øynene, gråter en skvett)- før hun som regel sover greit videre bare jeg kommer ut til henne og gir smokk/ holder henne på brystet.

 

Jeg tolker det derfor ikke som at hun er redd eller sint, men rett og slett at hun skvetter litt til når hun skifter søvnfase (blir liksom "røsket" ut av den dype komalignende søvnen). Dette kan gjenta seg ved neste halvtime, helt til det har gått ca 2 timer etter legging. Først da ser det ut til at den dype nattesøvnen setter inn- og mor kan ENDELIG få slappet av litt;)

[bønni]

Hei! Jeg kjenner meg igjen! Vi trøbler litt med soving vi og - selv om det noen netter nå har gått litt bedre. Men her også sovner han - og våkner og hyler etter ca halvtimen. Og han virker redd - sikkert i ørksa, men lettere hysterisk. De siste dagene har jeg vært lynraskt inne hos ham når jeg hører han rykker til tidlig på kvelden. Da har jeg rukket å holde ham godt og trygt fast nede i senga før han rekker å kave seg opp - og så synger jeg litt nattasang - da har han falt til ro igjen med en gang. Hvis han ikke roer seg med en gang tar jeg ham opp, og så går jeg med ham på rommet og synger. Det er egentlig litt koselig :-) selv om ejg helst vil at han skal sovne fint i senga si.

 

Har ingen forklaring - måtte bare si at jeg kjente meg igjen i det du beskrev! Han er ikke redd når han våkner for mat senere på natta - eller om morgenen.

[FruTB]

Bønni: Nei, sånn er Bo også - ikke redd ellers på natta, kun denne første oppvåkningen. Her nytter det ikke å la han ligge i sengen og trøste der, han er så hysterisk at jeg tar ham opp med en gang og går rundt og synger og trøster ...

 

lykkeli; Det virker i grunn som om du og jeg har det veldig likt med denne sovinga. Det tar som regel to timer her også, før han kommer inn i den dype nattesøvnen. Først denne grusomme skrikeoppvåkninger, deretter små-oppvåknigner litt til og fra før han sovner helt. Merkeilg.

 

Men ja - det hørtes jo i grunn fornuftig ut dette med at han rett og slett skvetter litt - det gir jo litt mer mening også synes jeg. Men da er det jo egentlig ikke noe jeg kan gjøre til eller fra, enn å trøste når det skjer og vente på at han skal klare å gå over i søvnfase 2 uten å våkne opp først ...

 

Gjesp. Håper det ikke er lenge til :\

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Nei, det er jo ikke så mye man kan gjøre med det egentlig, annet enn å være på pletten når det skjer, med smokk og trygge mamma-hender;) Jeg pleier å sjekke klokka og står parat når det skjer, for å unngå totaloppvåkning.. Her er det også endel småoppvåkninger/ urolighet i de to første timene (utenom halvtimes-oppvåkn.), men jeg merker at ved hver halvtime er oppvåkningen ekstra "kraftig".

 

Skulle gitt MYE for en mer tungtsovende sovebaby ja, hadde vært fantastisk digg å slippe alt dette tullet her...